Råteborebille
Sist endret
Råteborebillen, også kalt munkehette og stivnakke, er svart, 5-6 mm lang og vanlig i store deler av landet vårt. Larvene utvikler seg i råteskadet trevirke og er sterkt knyttet til hus. Den beste måten å bekjempe råteborebille på er utskiftning av råteskadet trevirke.
Utseende
Råteborebillen (Hadrobregmus pertinax) tilhører familien borebiller (Anobiidae). Alle billene i denne familien har et hode som er gjemt under brystskjoldet, og med noen få unntak, er de tre ytterste antenneleddene lange. Som voksen er råteborebillen 5-6 mm lang, svart med langsgående striper på dekkvingene og en lys gul flekk i fordypningen på hver side av forbrystet (se pil på figur). Stripet borebille, som også forekommer i hus (se eget faktaark), er under 4 mm lang og mer brunfarget enn råteborebillen. Den mangler også de gule flekkene på forbrystet.
Larvene til råteborebillen lever skjult inne i veden og sees derfor sjelden. De er gulhvite og krumbøyde og kan bli opptil 6-7 mm.
Levevis
For å kunne utvikle seg er råteborebillen avhengig av at treverket er angrepet av råte. Den voksne billen legger omkring ti egg i sprekker eller andre hull på trevirket. Eggene klekker, og larvene spiser seg innover i treet. Larveutviklingen tar vanligvis to år. Råteborebillen forpupper seg på slutten av sommeren, klekker etter noen uker, men overvintrer som voksen inne i veden. De voksne billene sees utenfor treverket fra mai til juli. I oppvarmede hus kan de sees mye tidligere. Billene lager en tikkende lyd ved å slå hode og bryststykke mot treverket. De kalles derfor «dødningeur» på svensk.
Spor etter råteborebille
Treverk som er angrepet av råteborebille har sirkelrunde 2-3 mm brede hull på overflaten. Dette er såkalte flygehull, det vil si hull der den voksne billen har forlatt treet. Inni treverket vil det være ganger etter larvegnag som følger årringene. Gangene er runde i tverrsnitt og ikke bredere enn 2-3 mm. Fordi treverket er angrepet av råte er boremelet mørkt gult (se bilde). Gnaget til råteborebillen kan forveksles med gnaget til stripet borebille. Stripet borebille har imidlertid mindre (1-2 mm) og flere flygehull samt helt lyst boremel. For mer informasjon, se artikkel om stripet borebille.
Utbredelse
Råteborebillen finnes over store deler av landet til og med Troms i nord. Den forekommer sjelden naturlig ute, men er vanlig i råteskadet bartrevirke i bygninger.
Skade
Råteborebillen er bare til stede der treverket allerede er skadd av råte. Larvegangene vil imidlertid svekke treverket ytterligere.
Forebygging
Råteborebille unngås ved å sørge for at treverk i bygningen ikke får råteskader.
Bekjempelse
Insekter som lever i råteskadet trevirke i bygninger er bare sekundære skadegjørere. Det er råten som er hovedtrusselen for treverket, selv om billene kan gjøre skadene større. Utskifting av råteskadet virke vil være det beste tiltaket. Billene kan ikke angripe nytt og uskadet trevirke.