Kinafrøbille og flekket frøbille
Oppdatert
To frøbiller i slekten Callosobruchus forekommer i importerte, tørkete belgfrukter: kinafrøbille (Callosobruchus chinensis) og flekket frøbille (Callosobruchus maculatus). De utgjør ikke et omfattende problem i Norge, men internasjonalt er de blant de mest alvorlige skadedyrene på soyabønner.
Utseende
Kinafrøbille og flekket frøbille er veldig like av utseende. Begge er meget små, kun 2-4 mm lange. Dekkvingene varierer fra lysebrune til rødlig brune, og de har en eller flere mørke flekker. Dekkvingene når ikke over hele bakkroppen. Artene skilles fra hverandre ved utseende og form på behåring på bakkroppen. Hos kinafrøbille har sidekanten på bakkroppens andre til femte bukledd tette flekker av hvite, grove hår. Disse hårene er hvitere og grovere enn bukplatenes øvrige behåring. Hos flekket frøbille er disse hårene like tynne, hvit- eller gulaktige som bukplatenes øvrige behåring. I tillegg kan hannene skilles fra hverandre ved at kinafrøbille har dypt kamformete antenner, mens antennene hos flekket frøbille er sagtakkete. Larvene er 2-3 mm lange.
Livssyklus og levevis
Billene legger egg enkeltvis på frøbelgene eller direkte på frøene, og hver hunn legger 100-130 egg. Når larvene klekkes etter 4-8 dager, gnager de seg vei inn i belgen og videre inn i frøene. Hele larveutviklingene skjer inne i frøene. Opptil ti larver kan utvikle seg i hvert frø. Utviklingen fra larve til voksen varierer fra 20-50 dager avhengig av art, miljøbetingelser og type frø. Etter forpuppingen, som varer i om lag sju dager, kryper de voksne billene ut av frøene. Under gunstige betingelser kan de voksne leve i 10-14 dager. Voksne biller tar som regel ikke til seg næring eller vann. Flekket frøbille forekommer i to forskjellige former; en flygedyktig form som legger egg på frøbelgene utendørs, og en ikke flygedyktig variant som legger egg på lagrete, tørre frø.
Levested
Kinafrøbille og flekket frøbille hører opprinnelig hjemme i tropiske strøk i henholdsvis Øst-Asia og Afrika, men handel med matvarer har medført at de nå er spredt til store deler av verden. De kan ikke formere seg utendørs i Norge. Disse billene er internasjonalt blant de verste skadedyrene på erter og bønner, noe som skyldes at de kan angripe tørkete frø i tillegg til ferske frøbelger.
Skadebilde
Larvene gnager før forpupping en gang ut til frøskallet, men uten å bryte igjennom dette. Frøskallet dekker da åpningen som et vindu. Vinduet kan sees som en rund flekk med en noe annen farge enn skallet for øvrig. Ofte oppdages angrepet først når billene myldrer frem fra frøene uten at man tidligere har sett et eneste dyr.
Forebygging og bekjempelse
Infiserte varer er uegnet til menneskemat, men kan brukes til dyrefor. I private husholdninger bør infiserte varer fryses og kastes (1). Ved å oppbevare ikke-angrepne varer i tette beholdere hindres billene tilgang til næringsemnet.
Alle livsstadier drepes ved frysing ved temperaturer lavere enn -20 °C i minimum ett døgn eller ved oppvarming til 55-60 °C.
Dersom det oppdages angrep av slike biller på større varepartier på lager, er det behov for at hele partiet undersøkes grundig for å fastslå omfanget av skadene. For å hindre at et angrep brer om seg, kasseres, kulde- eller varmebehandles de deler av varene som mistenkes å være angrepet. Avhengig av varepartiets størrelse vil en slik behandling måtte vare fra to timer til flere døgn. For behandling av meget store varepartier, kan gassing være et alternativ. Slik behandling kan kun utføres av godkjente skadedyrbekjempere som har tatt spesialkurs for gassingsledere. Angrepne partier blir ofte gasset i eksportlandet.
