Husklanner
Oppdatert
Husklanner (Dermestes haemorrhoidalis) er et skadedyr som fra tid til annen opptrer i produkter av animalsk opprinnelse. Larvene kan leve på døde dyr som gnagere og fugler, i menneskemat som kjøtt og fisk eller i dyrefôr. Forebygging mot dette skadedyret gjøres ved å oppbevare varer kjølig i lukkede beholdere. Masseforekomster er observert i boliger med lav hygienisk standard samt i søppelrom i boligblokker der matrester har blitt liggende over lengre tid.
Utseende
Husklanneren er 7-9 mm lang. Oversiden av kroppen er brunsvart, mens undersiden har et gyllent skjær på grunn av mange, små hår. Larven kan bli 15 mm lang og har lange børster strittende ut fra alle kroppsledd. Den er brunfarget på oversiden og lysere på undersiden.
Biologi
Husklanneren tilhører billefamilien klannere (Dermestidae). Den kommer opprinnelig fra Sør-Amerika og ble første gang observert i Norge i 1992. Siden den gang har arten blitt funnet over hele landet, men den er ikke observert frittlevende ute i norsk natur. Desidert flest funn er fra Oslo. Husklanneren liker seg på mørke plasser der flere individer gjerne samles på grunn av et luktstoff som hannene skiller ut.
Naturlig utvikles larvene i døde dyr, og både nylig døde og eldre, uttørkede kadavre utnyttes. I husholdninger kan larvene leve av ulike typer varer som tørrfisk, matrester, fôrpellets til husdyr eller andre varer som inneholder dødt, dyrisk materiale. De kan også leve der døde dyr finnes i en bolig, som f.eks. døde rotter, mus og fugler på loft eller i luftekanaler.
Når larven er ferdig utviklet, forlater de normalt substratet de har vokst opp på for å forpuppe seg på et mer beskyttet sted. Finner ikke larven et tilfredsstillende forpuppingssted, kan den selv gnage ut et kammer som er ca. 2 cm dypt med en diameter på 3-4 mm, for eksempel i treverk eller papp. Utvikling fra larve til voksen kan ved ideelle forhold med temperatur på 20 °C gjennomføres på en måned. Er det lite mat tilgjengelig eller temperaturen er lav, kan imidlertid utviklingstiden være betydelig lengre.
De voksne billene kan leve i flere måneder og påtreffes langt unna der larvene lever fordi de gjerne vandrer og flyr vidt omkring.
Forebygging og bekjempelse
Forebygging mot forekomst av husklannere gjøres ved å minimere tilgangen til dyreprodukter. Fersk og tørket kjøtt/fisk samt fôrprodukter lagres kjølig og/eller i tette, solide beholdere.
Det er ikke vanlig å finne husklanner i husholdninger med normale hygieniske forhold. Et angrep vil da ofte være knyttet til et produkt som dyrene har kommet i hus med, f.eks. tørrfôr til hund eller katt, tørket kjøtt eller tørrfisk. Tilstrekkelig bekjempelse vil være å kaste disse produktene samt være nøye med å fjerne andre matrester inkludert fôr rundt hunders og katters matskåler.
I leiligheter med dårlig hygieniske forhold der matvarer over lengre tid har ligget utover, kan husklannere opptre i stort antall. Selv etter opprydning og rengjøring kan individer dukke opp over lengre tid etter å ha søkt seg til områder utilgjengelig for rengjøring, som for eksempel under gulv. Husklanner er også observert i stort antall i søppelsjakter til boligblokker der matavfall over lengre tid har ligget utenfor søppeldunkene.
Husklannere kan gjøre stor skade dersom de kommer inn i lagre der større mengder matvarer lagres. De kan skade selve matvarene eller emballasjen til ulike varer ved at larver før forpupping gnager seg inn i disse. Dersom det er et meget stort antall dyr til stede, kan også lagerets konstruksjoner skades ved at larvene gnager seg inn i treverk.
