Husbukk
Oppdatert
Husbukken (Hylotrupes bajulus) hører til trebukkene og er en avlang, relativt stor bille med lange antenner. Den har en flekkvis utbredelse i Sør-Norge og er knyttet til bebyggelse. Som larve lever husbukken av tørt trevirke fra bartrær og kan spise splintved av furu, og hele trestokker av gran. Angrep utvikler seg relativt sakte, da livssyklusen er lang.
Hvordan ser husbukk ut?
Husbukk hører med til familien trebukker (Cerambycidae). Den voksne billen er 8-20 mm lang, svart eller brunsvart og har lange 11-leddete antenner. Brystskjoldet er dekket av lange hår, men har to skinnende nakne flekker. Dekkvingene kan være helt svarte eller med flekker av grått som danner to bånd. Bakkroppen til hunnene stikker ofte litt ut bak dekkvingene.
Husbukklarven ligner på andre trebukklarver; de er hvite og myke, er bredest ved hodet og smalner av bakover. Det er en innsnøring ved hvert ledd og larven minner unektelig om kroppen til en Michelin-mann. Den fullvoksne husbukklarven er maksimalt 25 mm lang.
Hvor finnes det husbukk?
Opprinnelig stammer husbukken fra Atlasfjellene i Nord-Afrika. Der finnes den ikke lenger, men den har spredd seg til store deler av verden og finnes i dag på de fleste kontinenter. I Norge er hovedutbredelsen langs kysten av Telemark og Agder-fylkene. Den finnes imidlertid også innover i Telemark, innerst i Sognefjorden, og langs flere fjorder på Møre. Spredte observasjoner er også gjort andre steder i Sør-Norge.
Hvordan lever husbukken?
Husbukken bruker et sted mellom 2 og 10 år fra egg til voksen bille, avhengig av fuktighet, temperatur og næringsinnhold i veden. Husbukklarver vokser raskest mellom 20 og 30 ºC med en vedfuktighet på 15 til 28 %. Desto ferskere veden er, desto høyere næringsinnhold har den, og husbukken utvikler seg helst i treverk som er under 20 år gammelt. Er treverket eldre, går utviklingen sakte. Larvenes vekst avtar sterkt under 14 og over 34 ºC. Om vinteren er derfor husbukklarvene lite aktive.
Larver som på våren ikke har nådd en vekt på over 200 mg fortsetter å spise i veden og vil tidligst forpuppe seg neste år. De larvene som er kommet over denne størrelsen, vil på våren gnage seg opp til overflaten av treverket og danne et ovalt flygehull der de senere kan krabbe ut og fly vekk som voksne biller. Deretter trekker de seg ned i et lite kammer som de har gnagd. De forpupper seg i dette kammeret og klekker til voksen bille omkring 20 dager senere.
Voksne husbukker kommer ut fra treverket tidlig på sommeren. Da de ikke lever mer enn 10-15 dager (hannene noe lenger enn hunnene), må paring og egglegging skje så raskt som mulig. I denne prosessen har hannene sitt «trumfkort». De produserer et vidtrekkende kjønnsferomon som er spesielt tiltrekkende på husbukkjomfruer. Husbukkhunnene har ikke en tilsvarende tiltrekningskraft på hannene.
Når paringen er overstått, søker hunnene opp et egnet eggleggingssted. Hunnen blir blant annet tiltrukket av lukter fra bartrær (monoterpener) og lukter fra larvenes ekskrementer. Dersom veden derimot er full av husbukklarver vil lukten virke frastøtende på hunnen. Eggene legges i sprekker eller andre hulrom på overflaten av treverket. Omkring ni dager senere klekker larvene og borer seg inn i treverket. I begynnelsen gnager larvene ganger nær treoverflaten og parallelt med treets årringer. I det larvene blir større går de lengre inn i veden, og gangene går i alle retninger.
Hvordan gjenkjenne spor etter husbukk?
Den voksne husbukken er sjelden å se da den bare lever omkring to uker som voksen. Lettere er det å se spor etter larvenes gnag. Larvegangene er ovale eller flate og rundt 5 mm brede. Larvegangene er fylt med et fint, lysegult boremel. Dette virvles lett opp når veden undersøkes. Er veden fuktig vil boremelet trekke til seg vann og utvides. Ganger nær overflaten kan da sees utenpå treverket som opphøyde felter.
Flygehullet, det vil si det hullet på vedoverflaten der den voksne billen forlater veden, er ovalt, litt flisete langs kanten, ca. 5-8 mm bredt og 3-4 mm høyt.
Spor etter husbukk forveksles ofte med spor av blåbukk. Blåbukken angriper kun trevirke som har bark, og den gnager i den ytre delen av splintveden samt i barken. Gangene til blåbukken sees derfor som fine inngraveringer i overflaten av trevirket når barken er borte. Boremelet er tofarget (mørkt og lyst). Bare puppekammeret til blåbukken går inn i veden.
Hvordan vite at det er husbukk i huset?
Det kan være vanskelig å skille mellom aktive og utdødde angrep av husbukk. Huseier kan for eksempel komme over gamle angrep når gammelt panel eller veggplater rives ned og blottlegger skjult treverk. Spor etter husbukk finnes i mange eldre hus innenfor utbredelsesområdet, og det er derfor vanligvis ingen grunn til panikk selv om slike spor oppdages. Generelt er nytt boremel helt lyst, mens eldre boremel er gulere.
Skal en være sikker på at angrepet er aktivt kan en finne larver eller observere nye borehull. Ved å bruke kniv kan man lete seg fram til larver der det er synlige ganger. For å registrere nye flygehull kan for eksempel tømmeret males. Maling vil komme inn i gamle hull, og nye hull vil skille seg ut med hvite kanter i flygehullet. En annen mulighet er å ringe rundt eller på andre måter å markere eksisterende borehull. Larvene til husbukken lager noen knirkende gnagelyder på varme dager. De kommer i perioder på 10-15 sekunder med pauser imellom. Disse lydene kan også brukes til å slå fast forekomst av larver i treverket. Det er imidlertid ikke mulig å høre gnagelyder fra det første larvestadiet.
Hvilken skade gjør husbukken?
Husbukk angriper bartrevirke i alle deler av huset. Ulike deler av loft samt solrike vegger blir ofte angrepet. I en undersøkelse langs Sognefjorden viste det seg at 92 % av angrepne hus var angrepet i takbjelkene på loftet. Også panel og loftsgulv ble angrepet, men det var mer sjeldent enn angrep på takbjelkene. I kjellere var det derimot få angrep av husbukk.
En amerikansk undersøkelse fant at husbukk helst angrep hus yngre enn 10 år. I en dansk undersøkelse var de 20 første årene av husets levetid de beste for husbukken. Angrepet kunne vare lengre, men det ville da være av mindre omfang for til slutt å dø ut etter 50-60 år.
En undersøkelse i Norge viste at antall og alvorligheten av angrep økte med husets alder opp til omkring 50 år. Hvorvidt disse tallene gjenspeiler ulike preferanser hos husbukk er usikkert. Mest sannsynlig foretrekker husbukken yngre trevirke, men skadene blir større og mer synlige desto lengre et angrep pågår.
Husbukk kan ikke gnage i kjerneved av furu og lerk, ei heller i løvtrevirke. I Norge har derfor osp vært brukt som byggemateriale på Sørlandet. Hus som er bygd med stokker av furu, vil også ha begrenset næringsverdi for husbukken så lenge andel kjerneved er betydelig. Ved mange gamle angrep vil all splintveden være spist opp, mens kjerneveden står igjen.
Hvordan forebygge mot husbukk?
Forebygging mot husbukk er vanskelig, men bruk av motstandsdyktig materiale kan være fornuftig om en bygger i områder med mye husbukk. Kjerneved fra furu er motstandsdyktig mot husbukk. Det samme gjelder kjerneved fra lerk. Osp kan også anvendes, da husbukk bare angriper bartrevirke.
Hvordan bekjempe husbukk?
Dersom en skulle oppdage et aktivt angrep av husbukk, bør en først vurdere konsekvensene for den angrepne bygningen. Er bygningsmaterialet gammelt, for eksempel over 50 år, vil angrepet trolig gå meget sakte og kanskje dø ut av seg selv. Er imidlertid treverket under 20 år kan angrepet gå mye raskere. Type treverk og andel kjerneved bør også undersøkes for å vurdere konsekvensen av angrepet.
Til slutt er det viktig å se på utstrekningen av angrepet. Kanskje er angrepet kun i noen få planker eller stokker. Før en tar i bruk insektmidler (kjemisk bekjempelse) bør en også vurdere om det er mulig å bytte ut infisert treverk med treverk som er bestandig mot husbukk. Løvtrevirke eller kjerneved fra lerk og furu er naturlig beskyttet mot husbukk.
Er tømmeret av riktig kvalitet for husbukken og det er vanskelig å bytte ut angrepne deler kan en kjemisk bekjempelse være aktuell. Gassing er kostbart og kan kun utføres av noen få spesialutdannede «gassingsledere». Liste over godkjente gassingsledere (hdir.no) finner dere på Helsedirektoratets nettsider. Fordelen med gassing er at alle husbukker, inkludert larver og egg i veden, dør umiddelbart og at gassen er borte etter endt behandling. Ulempen er, foruten at det er kostbart, at slik behandling ikke gir noen beskyttelse mot framtidige angrep.
En annen måte å bekjempe husbukk på er ved hjelp av insektmidler beregnet til å stryke på treverk. Disse midlene hindrer ny egglegging. Det vil imidlertid kunne dukke opp nye flygehull da midlene ikke tar livet av larvene inne i treverket. Forutsetningen for å kunne bruke insektmidler er ubehandlede overflater. Det vil si at maling, beis, lakk eller annet fjernes før en eventuell behandling.
Der hvor reisverk er skadet av husbukk kan det være aktuelt å bore hull for å sprøyte skadedyrmidler inn i veden. Det finnes også midler som avgis sakte fra faste staver og som settes inn hull i treverket.
Både ved overflatebehandling og ved sprøyting av midler inn i treverket vil kjemikaliene dampe fra overflaten en god stund etter behandling. Kjemisk behandling i oppholdsrom er derfor uheldig med tanke på muligheter for helseskade. Spesielt gjelder dette på steder der det er sårbare grupper som barn, gravide eller andre som er spesielt følsomme for insektmidler.
Lokal oppvarming av treverk ved bruk av mikrobølger eller oppvarming av hele hus er også en mulighet, men dette er lite brukt i Norge. Oppvarming av treverk til 52-53 ºC over en kort periode vil ta livet av alle stadier av husbukk. Ved bruk av mikrobølger kreves det stor forsiktighet for å unngå brann. Kulde er ikke en anvendt bekjempelsesmetode mot husbukk.
Husbukk kan bekjempes av huseier, men det er ofte lurt å ta kontakt med et firma. Finn mer informasjon om kjøp av skadedyrbekjempelse her: