Fleskeklanner
Oppdatert
Fleskeklanneren lever av dyriske stoffer og tar del i naturens nedbryting av slikt avfall. Det er særlig åtsler, kjøtt og fiskerester som er i ferd med å tørke inn, den liker å formere seg i. Ofte trekker de innendørs og formerer seg på skinker, dyrefôr og annen proteinrik, tørr mat. Billen er et av de skadedyr man oftest påtreffer innendørs i Norge.
Kjennetegn
Fleskeklanneren eller fleskebillen (Dermestes lardarius) tilhører familien klannere (Dermestidae). De voksne 7-9 mm lange billene er lett kjennelige på den svarte kroppen med et gul-grått tverrbånd over forreste del av dekkvingene. Tverrbåndet har seks svarte prikker. Larvene blir opptil 15 mm lange. De er mørkebrune med gulhvit underside. Larven er tydelig leddelt og sterkt håret. Nær bakkroppsspissen på oversiden har den to krumme, bakoverbøyde kroker.
To utenlandske arter av samme slekt, husklanner (Dermestes haemorrhoidalis) og peruklanner (Dermestes peruvianus) har etablert seg innomhus i noen steder i Norge, bl.a. Oslo. De ligner fleskeklanneren, men er ensfarget svarte. Larvene av alle tre arter er meget like. Andre arter i slekten Dermestes importeres nå og da, men har ikke funnet levevilkår her i landet.
Utbredelse
Fleskeklanneren er funnet i det meste av landet, men er vanlig i naturen bare i Sør-Norge og i andre deler av landet med tilsvarende høy sommertemperatur. Den samme utbredelse har den i uoppvarmede lager, mens den i bolighus kan formere seg i hele landet.
Utvikling
Fleskeklanneren legger eggene på næringsstoffene for larven. De voksne bruker selv å spise en tid på disse stoffene før de legger egg. Eggleggingen skjer over lang tid, fra slutten av mai og helt til høsten avhengig av sommertemperaturen. Eggmengden er avhengig av tilgang på vann som billen får ved å drikke, eller fra vanninnholdet i maten.
Larveutviklingen tar under de gunstigste betingelser ca. en måned. Under tørre forhold, relativ luftfuktighet under 50 % og mat med lite vanninnhold, vil små larver dø. De store larvene har større sjanse til å vokse opp, særlig når kosten inneholder mye fett.
Når larvene er utvokste, begynner de å vandre rastløst omkring for å finne seg et forpuppingssted. De forpupper seg sjelden i matvarene dersom de kan unngå det. De søker inn i sprekker og huller, men gnager seg ofte også flere centimeter inn i treverk, papp og papir, tøy mm. De kan på denne måten gjøre skade på ting som ikke er tjenlig som mat for dem. Puppen blir liggende halvveis inne i siste larvehud. Utviklingen fra egg til voksen bille er ved 20 °C 40-60 døgn.
Voksne biller må overvintre eller utsettes for temperaturer under 10 °C i lengre tid for å kunne formere seg. Biller som er utviklet i hus og holdes ved værelsestemperatur, vil dø etter flere måneder uten å ha lagt egg. Fleskeklanneren overvintrer vanligvis som voksen bille, men både larver og pupper er funnet om vinteren og tidlig om våren.
Før billene har paret seg om våren, søker de ut mot lyset og kan i april treffes i solskinn på vegger og murer. Våren er spredningstid for fleskeklanneren. Den kan fly når kroppstemperaturen er nådd over 22 °C. Fleskeklanneren har god luktesans som fører den til næringsstoffer. For at den skal pare seg må den ha en temperatur over 16 – 18 °C. Etter parring unngår den lyset. Inn i huset kommer den gjennom vinduer, ventiler og sprekker i bygningen.
Skade
Av menneskets produkter er det tørrfisk, fleskeskinker, fenalår og tørre huder den oftest angriper. Den kan også leve på brød og finnes ofte på kjøkken i tilknytning til brødsmuler i og rundt kjøkkenbenk og komfyr. Hvor egnete næringsmidler er lagret, kan den opptre i store mengder og gjøre alvorlig skade. I tørrfisklager er den et meget viktig skadedyr i Sør-Norge. Den har også vært tallrik i kraftforsiloer og i pelsdyrgårder.
Bekjempelse
Fleskeklanneren er et vanlig insekt og et par biller i huset om våren og sommeren er naturlig og av liten betydning og krever ingen bekjempelse utover fjerning av billene. Dersom det har skjedd en formering, er det i bolighus tilstrekkelig med mekanisk rengjøring av formeringsstedet. Formeringsstedet kan være matvarer for mennesker eller dyr (hundetørrfisk), fuglereder i huset (due, gråspurv osv.) eller døde mus i vegger og gulv.
Dersom matvarer eller hundefôr som tørrfisk eller pellets inneholder insekter, men varene fortsatt er brukbare, så kan insektene drepes ved frysing. Minus18 til 20 °C i en uke er vanligvis nok for å drepe fleskeklanneren, men hvis dyrene har fått en tilvenningsperiode ved lav temperatur kan de tåle vesentlig mer kulde.
