Flekket tyvbille
Oppdatert
Flekket tyvbille (Ptinus fur) er et av våre vanligste innendørs skadedyr, men den blir sjelden tallrik. Matseddelen er meget bred, bare maten er tørr. Alt fra tørre fluer til knekkebrød og tørt kjøtt glir ned. Godt renhold og rask rotasjon av tørre matvarer er beste forebygging.
Kjennetegn
Flekket tyvbille er 2,6-4,3 mm lang. Bakkroppen er eggeformet og lysebrun til brunsvart med hvite flekker i fremre og bakre del. Halsskjoldet (mellom hodet og bakkroppen) er også rundaktig med to karakteristiske hvitgule hårtuster formet som en V. Lårene er klubbeformet, dvs. klubbeformet fortykket mot spissen.
Hannen er mer parallellsidet, dvs. mindre eggformet enn hunnen, den har lengre antenner, og de hvite flekkene på bakkroppen er mer utydelige eller fraværende. Larven til flekket tyvbille er kommaformet, gulhvit med brunt hode og ca. 4 mm lang når den er fullt utvokst.
Liknende arter: Flekket tyvbille er et innendørs dyr i Norge, men den har en utendørs slektning, Ptinus raptor, som i motsetning til flekket tyvbille fint klarer overvintring i uoppvarmete hytter. Dens levevis og utseende likner flekket tyvbille, men den kjennes på langstrakte, speilblanke felt på siden av og mellom de to hårtustene på halsskjoldet. Den er et vanlig skadedyr i hytter, sjeldnere i bolighus, bl.a. på knekkebrød, kjeks og andre vegetabilske lagervarer.
Australsk tyvbille (Ptinus tectus) likner i form, men den er ensfarget og tett filtaktig behåret uten hvite flekker. Den er meget vanlig i kyststrøk fra Vestlandet til Nord-Norge.
Levevis
Flekket tyvbille er funnet innendørs over hele Norge, der den er et av våre vanligste skadedyr. Den blir imidlertid sjelden tallrik, og er derfor ikke skadedyr i samme omfang som australsk tyvbille. All slags tørr mat utgjør dens kosthold, slik som døde, tørre insekter, tørre kornvarer, dyrefôr, dyreskinn med tørket kjøtt, lagrete frø, tørrmelk og tørket frukt – for å nevne noe.
I muséer kan den skade utstoppete dyr, insektsamlinger og herbarier. Den er rapportert fra bikuber, men dette er ikke vanlig. Billen er lyssky, og vil oftest trives i mørke matskap, i kjellere og mørke kroker der mat kan finnes.
Utvikling
Flekket tyvbille og dens larver må ha minst 10 °C og 50 % relativ luftfuktighet (RH) for å kunne utvikle seg. Ideelle forhold har de ved 21 - 25 °C og 70 % RH. Ved god mattilgang kan utviklingen fra egg til voksen da skje i løpet av 3 til 4 måneder. I kjøligere omgivelser kan utviklingen ta inntil ett år. I oppvarmete hus kan billene ha to generasjoner i året.
Når larvene skal forpuppe seg, graver de en grop i underlaget, for eksempel i trevirke. Gropene er imidlertid grunne, og man regner ikke flekket tyvbille som noe treskadedyr.
Bekjempelse
Ettersom flekket tyvbille sjelden blir tallrik, bekjempes den ved å fjerne infiserte matvarer, støvsuge for å hindre oppsamling av døde insekter, samt å pakke inn risikoutsatt mat i bokser eller kraftig plast. Kjemisk bekjempelse er unødvendig. Siden de ofte lever bortgjemt av så mange ulike næringsemner, kan de likevel holde seg lenge i huset.
Fuglereder i huset og evt. andre dyrebol kan være et reservoar der billene lever av matrester i redet/bolet. Godt renhold og rask rotasjon av tørre matvarer er gode forebyggende tiltak.
