Ertefrøbille
Oppdatert
Ertefrøbillen (Bruchus pisorum) forekommer av og til i importerte erter. Infiserte varer er ikke egnet som menneskeføde.
Utseende
Ertefrøbillen er 5 mm lang og brunsvart med hvite hårflekker på dekkvingene. Dekkvingene når ikke over hele bakkroppen, og på den synlige delen av bakkroppen sees et hvitt «kors». De fire innerste antenneleddene og litt av frambeina er rødlige. Larvene er 5-6 mm lange.
Livssyklus og levevis
Ertefrøbillen angriper friske frøbelger. Eggene legges på utsiden av frøbelgene, klekkes etter 7-11 dager, og de små larvene eter seg gjennom belgen og videre inn i frøene. Opptil fem larver kan utvikle seg i hvert frø. Larvestadiet varer fra 30-45 dager avhengig av temperaturen. Forpuppingen skjer inne i erten. Voksne biller kryper ut etter ytterligere 16-29 døgn.
Levested
Ertefrøbillen stammer trolig fra Asia. På grunn av handel med matvarer er den i dag utbredt over store deler av verden, men på grunn av klimaet kan den ikke formere seg utendørs i Norge. I Norge har vi derimot flere andre frittlevende Bruchus-arter på viltvoksende erteplanter, særlig av flatbelg-slekten, men disse gjør ikke skade på planter som brukes til menneskeføde.
Skadebilde
Ertefrøbiller kan forekomme i importerte erter. Angrepet er nesten ikke synlig utenpå frøene. Før forpuppingen gnager larvene en gang ut til frøskallet, men uten å bryte igjennom dette. Frøskallet dekker da åpningen som et vindu. Dette kan sees som en rund flekk med en noe annen farge enn skallet for øvrig. Ofte oppdages angrepet først når billene myldrer frem fra frøene uten at en tidligere har sett et eneste dyr.
Forebygging og bekjempelse
Infiserte varer er uegnet til menneskemat, men kan brukes til dyrefor. I private husholdninger er det vanlig å fryse og kaste infiserte varer (1).
Alle livsstadier drepes ved frysing ved temperaturer lavere enn -20 °C i minimum ett døgn eller ved oppvarming til 55-60 °C.
Dersom det oppdages angrep av ertefrøbiller på større varepartier på lager, undersøkes hele partiet grundig for å fastslå omfanget av skadene. Kassering, kulde- eller varmebehandles av mistenkt angrepne steder stopper et angrep. Avhengig av partiets størrelse varer en slik behandling fra to timer til flere døgn. For behandling av meget store varepartier, kan gassing være et alternativ. Slik behandling utføres av godkjente skadedyrbekjempere som har tatt spesialkurs for gassingsledere. Angrepne partier blir ofte gasset i eksportlandet.
