Australsk tyvbille
Oppdatert
I private husholdninger regnes ikke australsk tyvbille (Ptinus tectus) som et alvorlig skadedyr, men ved langtidslagring av tørre matvarer kan de opptre i store mengder og gjøre betydelig skade.
Utseende
På engelsk kalles tyvbiller for ”spider beetles”. De kan minne litt om edderkopper på grunn av lange og tynne ben, men også fordi kroppen er innsnørt på midten og dermed gir inntrykk av to runde kroppsdeler. Voksne individer blir 2,5 til 4 mm lange, og sammenlignet med hanner er hunnene noe rundere i formen. Begge kjønn har lange og trådformede antenner med tydelig leddeling.
Grunnfargen er mørkt brun, men på grunn av en tett og lys behåring oppfattes den ved første øyekast som brun. Australsk tyvbille kan forveksles med flekket tyvbille (Ptinus fur) og Ptinus raptor, to nære slektninger, men skilles fra disse på grunn av den filtaktige behåringen og fravær av flekker på dekkvingene.
Larvene er 3-5 mm lange, gulhvite med brunt hode. På den fremre delen av larven sitter det tre par med små føtter. Larvene holder kroppen utstrakt når de kryper, mens de i hvile krummer seg sammen.
Utbredelse
Australsk tyvbille finnes i innendørs miljøer over hele verden, men naturlig opptrer den i tempererte soner. Den er funnet i hele Norge, men foretrekker relativt høy luftfuktighet, og dette kan være grunnen til at den oftest dukker opp i kyststrøkene på Vestlandet. Australsk tyvbille flyr ikke og er derfor avhengig av mennesker for spredning. Dette vil som oftest skje med transport av forurensede matvarer, kasser, paller eller annen emballasje.
Livssyklus og habitat
I naturen lever australsk tyvbille av tørre dyre- og planterester, men kan også klare utviklingen i mer sparsommelige habitater som i vepsebol, i fuglereder eller i ansamlinger av insektsrester. Australsk tyvbille kan være aktiv ved temperaturer helt ned til 2 °C, men trenger minst 8 °C for å utvikle seg. De overlever ikke i norsk natur på grunn av de kalde vintrene. Utviklingshastigheten til alle stadier øker med temperaturen, men de tåler dårlig at gradestokken stiger over 30 °C. Fuktighet er også med på å regulere livssyklusen ved å endre overlevelse, utviklingshastighet og fruktbarhet. Blir miljøet for tørt vil australsk tyvbille få problemer. Voksne individer kan bli to år gamle, og hunner kan legge opptil 1000 egg. Australsk tyvbille har derfor et betydelig skadepotensial hvis bestanden får vokse fritt.
Larvene har tre utviklingsstadier, og i motsetning til mange andre tyvbillearter har ikke australsk tyvbille noe sesongavhengig hvilestadium. Alle utviklingsstadier kan derfor finnes året rundt, og denne kontinuiteten medvirker også til å øke skadepotensialet. Optimal formering finner man ved 23-25 °C og 70-90 % luftfuktighet. Da kan fullstendig livssyklus gjennomføres på 3-4 måneder. Dette er langsomt sammenlignet med andre biller som gjør skade på tørre produkter.
Skadetype
Australsk tyvbille gjør i hovedsak skade gjennom å forurense matvarer. Hvis tørre varer lagres over lenger perioder, vil de kunne formere seg og bli tallrike. Typiske steder der store bestander har blitt funnet i Norge er tørrfisklagre og beredskapslagre for korn og mel. I private hjem og butikker er
billene rapportert fra en rekke matvarer som mel, gryn, kakao, tørket frukt, makaroni, kjeks, flatbrød, hundefôr og tørrfisk. De er også funnet i preparater av dyr i museer. Et viktig element i skadesammenheng er at de kan overleve på insektsrester. Dette gjør at problemet kan blomstre opp igjen selv om alle infiserte varer fjernes og lagrene har stått tomme over lengre perioder.
Larvene kan, i tillegg til å fortære og forurense matvarer, til dels gjøre materiell skade. Når de er ferdig utviklet, kryper de ut av matvarene for å forpuppe seg på et trygt og beskyttet sted. De kan da lage hull i esker, sekker og lignende. Før forpupping gnager de også en liten grop i hylla eller i gulvet under de varene de har utviklet seg i. Forpupping kan også skje i matvarene på innsiden av bokser eller sekker.
Bekjempelse og forebygging
Varme- eller kuldebehandling kan benyttes som bekjempingsstrategi siden alle stadier dør etter et par timer ved 45 °C eller -25 °C, men i de fleste tilfeller vil det være mer hensiktsmessig å finne utviklingsstedene slik at man får fjernet næringsgrunnlaget. Typiske kilder er ”glemte” tørrvarer som har stått rolig over lengre perioder.
Grundige og gode rengjøringsrutiner, samt tett emballasje på tørre matvarer reduserer sannsynligheten for angrep. På grunn av preferansen for fuktige miljøer vil tørre lagre med luftfuktighet på under 40 % være mye mindre utsatt for australsk tyvbille. I slike tørre miljøer stopper utvikling og livssyklus fullstendig opp.
