Tilbud om støtteperson til foreldre som blir fratatt omsorgen for sitt barn: hurtigoversikt

Hovedbudskap

Å miste omsorgen for et barn er en traumatisk opplevelse for foreldre. Oppfølging og veiledning fra en støtteperson kan være til stor hjelp. Vi utførte en hurtigoversikt over forskning om tilbud om en støtteperson til foreldre som har mistet omsorgen for et barn. Vi utførte litteratursøk, valgte ut studier, vurderte studienes metodiske begrensinger, trakk ut data og grupperte resultatene etter kriterier fra rammeverket Evidence-to-Decision (et rammeverk som benyttes for beslutningsarbeid).

Vi inkluderte fire studier som alle tok for seg ulike aspekter knyttet til tilbud om en støtteperson til foreldre som har mistet omsorgen for et barn. Det var tre studier fra Danmark og én fra Sverige. Studiene hadde varierende metodiske begrensninger. Våre funn indikerte at:

• Foreldre som fikk en støtteperson opplevde økt trivsel og livskvalitet, høyere tilfredshet, forbedrede foreldreferdigheter og bedre samarbeid med barnevern og fosterhjem.
• Utfordringene var forsinket tilbud om støtteperson, utilstrekkelig støttetid, manglende foreldreinvolvering i beslutninger, mangelfull bruk av handlingsplaner.
• Foreldre satte pris på emosjonell støtte, praktisk hjelp og støttepersonenes tilgjengelighet og nøytralitet.
• Studiene ga ingen informasjon om ressursbruk.
• Støttepersonordningen kan muligens ha en positiv innvirkning på ulikhet, inkludert at foreldre med minoritetsbakgrunn kan dra nytte av språk- og kulturformidling.
• For at støttepersonsordningen skal være gjennomførbar trengs finansiering, en solid administrativ struktur, tilgjengelige og erfarne støttepersoner samt en fleksibel tilnærming som kan tilpasses ulike behov.

Tilbud om en støtteperson til foreldre som har mistet omsorgen for et barn synes å ha en positiv innvirkning på foreldrene. Støttepersonen bør være uavhengig av barneverntjenesten, og implementeringen krever visse tilpasninger. For å kunne konkludere sikkert vil det være behov for mer forskning.