Livskvalitet, subjektiv helse, sosiale relasjoner og funksjonsnivå blant eldre i Bergen 2024
Rapport
|Publisert
Rapporten presenteres resultater fra en spørreskjemaundersøkelse blant hjemmeboende eldre (80 år+) i Bergen som ble gjennomført høsten 2024. Formålet var blant annet å undersøke om en postal datainnsamling blant eldre som ikke kan nås digitalt, gir andre resultater enn en digital datainnsamling.
Hovedbudskap
- På en del utfallsmål som er sentrale i Folkehelseundersøkelsene i fylkene finner vi ingen vesentlige forskjeller mellom den digitale og den postale gruppen. Dette gjelder blant annet livstilfredshet, sosial kapital (livet oppleves meningsfylt, tillit til andre, stedstilhørighet), psykiske plager, ensomhet, søvnproblemer og egenrapportert psykisk helse.
- På andre utfallsmål er forskjellene noe større og statistisk signifikante. Dette gjelder blant annet trivsel i nærmiljøet, sosial kontakt, deltakelse i kulturelle aktiviteter, selvrapportert fysisk helse og noen utfordringer i det daglige (bevegelse, kognisjon). Tallene er på alle disse utfallsmålene mindre gunstige for postal-gruppen enn for digital-gruppen.
- I folkehelseundersøkelser som omfatter eldre bør det vurderes om den digitale datainnsamlingen bør ledsages av en postal.
- Når en skal forklare variasjon i livskvalitet, sosiale relasjoner, utfordringer i hverdagen og subjektiv helse, ser vurderingen av økonomien i husholdningen ut til å være en vel så viktig prediktor som høyeste fullførte utdanning.
- Det å ikke kunne delta i aktiviteter en gjerne skulle deltatt i, har negative konsekvenser for en rekke utfall relatert til livskvalitet og sosiale relasjoner.
- Mange utfall viser en ugunstig utvikling med stigende alder. Resultater fra denne undersøkelsen tyder på at kvinner over 90 er en særlig viktig gruppe med tanke på hjelpetiltak og folkehelsetiltak.