Key factors in screening for resistant enterococci: a narrative synthesis of current evidence

Bakgrunn og formål

Enterokokker, som finnes naturlig i tarmen, kan i stor grad være resistente mot antibiotika. Selv om enterokokkene sjelden forårsaker sykdom, utgjør bakteriene en høyere risiko for pasienter med nedsatt immunforsvar. Vankomycinresistente enterokokker (VRE), linezolidresistente enterokokker (LRE) og linezolid- og vankomycinresistente enterokokker (LVRE) utgjør en særlig utfordring og er et fokusområde for infeksjonsforebygging.  VRE, spesielt Enterococcus faecium (VREfm), er på fremmarsj i Europa og er oppført på WHO sin “priority pathogen list” på grunn av sin resistentsevne. Det finnes ikke eradikasjonsbehandling for enterokokkbærerskap. VRE er meldingspliktig i Norge, mens det i Danmark er frivillig å sende inn isolater til referanselaboratoriet for overvåking. De nasjonale anbefalingene for forebygging ble oppdatert i 2015 i Norge og i 2016 i Danmark. I 2023 besluttet Folkehelseinstituttet (FHI) og Statens Serum Institut (SSI) å samarbeide om forslag til nye nasjonale anbefalinger for screening, målrettet mot resistente mikrober og sopp av spesiell betydning for helsetjenesten. Vi gjennomførte litteraturgjennomganger for å oppdatere anbefalingene for screening i helsetjenesten. Denne litteraturgjennomgangen er en del av en serie gjennomganger som har som mål å frembringe evidens for å støtte denne prosessen.

Metode

Vi søkte systematisk i fem databaser etter systematiske oversikter og primærlitteratur fra de nordiske landene og Nederland. Inklusjonskriteriene inkluderte varighet av kolonisering, smitterisiko, forekomst av resistente enterokokker i ulike pasientpopulasjoner og i ulike miljøer, eller individuelle faktorer knyttet til kolonisering eller infeksjon med resistente enterokokker. Vi ekskluderte studier om behandling, håndtering, laboratoriemetoder, legemiddelresistens og miljøscreening. Vi valgte å ikke inkludere en diskusjonsdel i denne rapporten, ettersom tolkningen av resultatene vil bli tatt opp i en mer omfattende vurdering, som vil inkludere alle kunnskapsoppsummeringene.

Resultater

I søket fant vi 14 studier som var relevante, alle omhandlende VRE og ingen om LRE. Det er utfordrende å vurdere varighet av kolonisering og langvarig bærerskap basert på de identifiserte studiene, men det synes å være en tendens til at vedvarende kolonisering avtar over tid. Studier om risiko for infeksjon/kolonisering med VRE etter eksponering for en infisert/kolonisert person på samme rom og eksponering for rom som tidligere har vært brukt av infiserte/koloniserte pasienter, er ikke entydige. En slik eksponering kan øke risikoen for smitteoverføring, men dokumentasjonen er sparsom. Studier av prevalensen av VRE i ulike pasientpopulasjoner fokuserer hovedsakelig på sammenslåtte prevalenser av pasienter fra ulike steder i verden, og resultatene bør tolkes med varsomhet. Denne narrative syntesen fant klare holdepunkter for at tidligere antibiotikabruk, spesielt vankomycin, var en risikofaktor for VRE-kolonisering eller -infeksjon. Andre assosierte faktorer var nylig sykehusinnleggelse, opphold på intensivavdeling, invasivt utstyr, sår og inkontinens.  

Konklusjon

Denne oversikten viste at vedvarende VRE-kolonisering kan avta over tid. Dokumentasjonen om smitterisiko er fortsatt ikke entydig. Viktige assosierte faktorer for VRE-kolonisering omfatter tidligere bruk av antibiotika, særlig vankomycin, samt sykehusinnleggelse, opphold på intensivavdeling, invasivt utstyr, sår og inkontinens.