Folkehelseundersøkelsen i Oslo 2024: Fremgangsmåte og utvalgte resultater

Innledning

Folkehelseundersøkelsen i Oslo 2024 er en del av Folkehelseundersøkelsene i fylkene (FHUS) og ble gjennomført som et samarbeid mellom Folkehelseinstituttet og Oslo kommune. Formålet har vært å fremskaffe oppdatert kunnskap om helse, livskvalitet og helseatferd blant voksne innbyggere, som et viktig grunnlag for målrettet folkehelsearbeid og tjenesteutvikling i byen.

Metode

Undersøkelsen benyttet et stratifisert utvalg på til sammen 161 756 innbyggere (18 år og eldre). For å sikre tilstrekkelig representasjon av unge voksne og ulike innvandrergrupper, ble det gjennomført oversampling av disse gruppene samt enkelte delbydeler med tradisjonelt lav svarprosent. Invitasjon og påminnelser ble sendt ut via e-post og SMS, med datainnsamling i perioden 4. november – 16. desember 2024. Totalt samtykket 45 480 personer til deltakelse (28,1 % svarprosent).

Hovedfunn

Folkehelseundersøkelsen i Oslo avdekker store variasjoner i helse, trivsel og levekår, med et tydelig øst-vest-skille. Vestlige bydeler preges av bedre helse og sosioøkonomiske forhold, mens det i flere østlige bydeler er høyere forekomst av helseproblemer, økonomiske vansker og lavere andeler som rapporterer høy sosial støtte. Undersøkelsen viser i tillegg at sentrumsnære bydeler kan ha andre typer utfordringer, blant annet trangboddhet.

Flere kjønns- og aldersforskjeller fremstår også som betydelige. En høyere andel kvinner rapporterer søvnproblemer og nakke- og korsryggplager, mens yngre voksne i rapporterer høyere nivåer av psykiske plager enn eldre. Samtidig avtar andelen fysisk aktive med økende alder, og ensomhet er mest utbredt blant de yngste.

Utdanningsnivå og husholdningsøkonomi har en særlig sterk sammenheng med helse og trivsel. Jo høyere utdanning og mindre anstrengt husholdningsøkonomi, jo lavere forekomst av både fysiske og psykiske helseplager og fedme. Overordnet ser den sosiale gradienten i helse og trivsel ut til å være sterkere forbundet med opplevd økonomisk situasjon enn med utdanningsnivå.

Sammenlignet med andre fylker har Oslo lav andel dagligrøykere, men samtidig høy snusbruk og et hyppigere alkoholkonsum. Byens yngre befolkning, store økonomiske variasjoner og et sammensatt demografisk bilde er trolig noe av det som gjenspeiles i mange indikatorer, deriblant høyere andel ensomhet, mer psykiske plager og lavere livstilfredshet. Likevel rapporterer mange om støttende relasjoner og relativt høy opplevd trygghet i nærmiljøet.

Innvandrere fra deler av Afrika, Asia og østlige Europa peker seg ut med dårligere selvrapportert helse, høyere ensomhet og lavere tillit sammenlignet med øvrig befolkning. Enkelte fødelandsgrupper har samtidig betydelig lavere alkoholkonsum enn snittet. De store forskjellene innenfor og mellom bydelene, inkludert variasjoner blant innvandrergrupper, understreker behovet for målrettede tiltak som tar hensyn til både sosioøkonomiske, kulturelle og helserelaterte faktorer.

Konklusjon

Undersøkelsen dokumenterer betydelige sosiale og geografiske helseforskjeller i Oslo. Den peker også på et stort sprik i helse og livskvalitet mellom ulike alders- og innvandrergrupper. Funnene understreker behovet for målrettede folkehelsetiltak og tjenester som tar hensyn til bydelenes og befolkningsgruppenes spesifikke utfordringer og ressurser. Dataene fra Folkehelseundersøkelsen vil benyttes videre av Oslo kommune og forskningsmiljøer for å utvikle kunnskapsbaserte strategier for et mer inkluderende og likeverdig folkehelsearbeid i hovedstaden.