Skjermbruks påvirkning på barn og ungdoms fysiske helse målt som muskel-skjelettsmerter, hodepine og øyehelse: en paraplyoversikt
Systematisk oversikt
|Publisert
Vi utarbeidet en paraplyoversikt som undersøkte assosiasjonen mellom skjermtid og fysisk helse målt som muskel-skjelettsmerter, hodepine og øyehelse hos barn og ungdom i alderen 0 til 19 år.
Hovedbudskap
Skjermbruk kan ha både positive og negative konsekvenser for helse hos barn og ungdom, men resultatene fra studier er ikke entydige. Vi utarbeidet en paraplyoversikt som undersøkte assosiasjonen mellom skjermtid og fysisk helse målt som muskel-skjelettsmerter, hodepine og øyehelse hos barn og ungdom i alderen 0 til 19 år
Vi identifiserte seks relevante systematiske oversikter som vi kvalitetsvurderte med AMSTAR 2. Fire var av moderat metodisk kvalitet og to var av lav kvalitet. To oversikter undersøkte assosiasjonen mellom skjermtid og muskel-skjelettsmerter inkludert hodepine og fire mellom skjermtid og øyehelse. De inkluderte studiene var hovedsakelig tverrsnittstudier.
Utfra hva oversiktene rapporterte fant vi:
- Muligens en positiv assosiasjon mellom skjermtid, som regel over minst 3 timer per dag, og muskel-skjelettsmerter generelt og korsryggsmerter.
- Muligens en positiv assosiasjon mellom skjermtid og hodepine hos gutter, gutter og jenter samlet, men ikke hos jenter alene.
- Det er usikkert om det er en positiv assosiasjon mellom skjermtid og forekomst av nærsynthet.
- Muligens en positiv assosiasjon mellom skjermtid og tørre øyne. For skjermtretthet var resultatene usikre.
- Det er usikkert om økt skjermtid under covid 19-pandemien var assosiert med økt grad av nærsynthet.
Kunnskapshull: Vi mangler systematiske oversikter av høy kvalitet som har undersøkt effekter og konsekvenser av skjermtid på muskel-skjelettsmerter og øyehelse. Til dette trengs prospektive studier med (langtids)oppfølging og randomiserte studier med kontrollgrupper for å kunne vurdere årsaksforhold.
Sammendrag
Innledning
Barn og ungdom bruker digitale skjermer på de fleste arenaer. Skjermbruk kan ha både positive og negative konsekvenser for helse og utvikling, men resultatene fra studier er ikke entydige. På oppdrag fra Skjermbrukutvalget har vi utarbeidet en paraplyoversikt om effekter og konsekvenser av skjermbruk på fysisk helse hos barn og ungdom (0 til 19 år) der vi har oppsummert de nyeste systematiske oversiktene som søker å gi svar på disse spørsmålene.
Hensikt
Hensikten var å besvare følgende spørsmål: Hvordan påvirker digital skjermtid barn og ungdoms (0-19 år) fysiske helse, målt som muskel-skjelettsmerter, hodepine og øyehelse?
Metode
Vi gjennomførte et systematisk litteratursøk i Medline, PsycINFO, Embase og Epistemonikos, i desember 2023. To prosjektmedarbeidere gjorde uavhengige vurderinger av referansenes tittel og sammendrag, og vurderte deretter relevante systematiske oversikter i fulltekst, opp mot inklusjonskriteriene. Vi inkluderte systematiske oversikter som undersøkte skjermbruk og barn og ungdoms (0-19 år) fysiske helse målt som muskel-skjelettsmerter, hodepine og øyehelse. To prosjektmedarbeidere gjorde uavhengige kvalitetsvurderinger av de relevante systematiske oversiktene med AMSTAR 2-sjekklisten. Én medarbeider hentet ut resultater og en annen medarbeider kontrollerte uthentingen. For muskel-skjelettsmerter hentet vi ut resultater om muskel-skjelettsmerter generelt, korsryggsmerter, nakkesmerter, skulder-/armsmerter og hodepine. For øyehelse hentet vi ut resultater for nærsynthet (myopi), tørre øyne og skjermtretthet samt for nærsynthet målt under covid 19-pandemien sammenliknet med før pandemien. Hensikten var også å hente ut data for undergrupper av populasjonen etter aldersinndeling samt funksjonsevne, sosioøkonomisk status, biologisk kjønn, seksuell orientering og etnisk/kulturell minoritetsstatus. Aldersinndeling var sparsomt rapportert, og for de øvrige undergruppene manglet resultater. Tilliten til resultatene vurderte vi med GRADE-tilnærmingen (Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation). Grad av tillit er delt i fire kategorier som: høy, middels, lav og svært lav tillit.
Resultater
Vi identifiserte 13 relevante systematiske oversikter og inkluderte de seks nyeste av høyest kvalitet som omhandlet utfallene. Vi sammenliknet også hvilke primærstudier som var inkludert i alle de 13 oversiktene for å vurdere omfanget og overlapp av inkluderte primærstudier i oversiktene. To systematiske oversikter undersøkte assosiasjonen mellom skjermtid og muskel-skjelettsmerter og hodepine der én ble vurdert til å være av lav kvalitet og én av moderat kvalitet. Fire systematiske oversikter undersøkte assosiasjonen mellom skjermtid og øyehelse der én var av lav kvalitet og tre var av moderat kvalitet. De inkluderte primærstudiene var hovedsakelig tverrsnittstudier. Dette medfører at vi bare kan få svar på om skjermtid og utfallene samvarierer / er assosiert, ikke om årsaksforhold.
Muskel-skjelettsmerter og hodepine:
En positiv assosiasjon var rapportert mellom skjermtid (som regel over 3 timer per dag) og muskel-skjelettsmerter generelt, korsryggsmerter og hodepine. Den positive assosiasjonen for hodepine var rapportert for gutter og gutter og jenter samlet, men ikke for jenter alene. Aldersgruppen var 11 til 19 år. Vi vurderte tilliten til disse resultatene som lav.
For assosiasjonen mellom skjermtid og nakkesmerter eller skulder- og albuesmerter var resultatene usikre, der det ble rapportert om både en positiv assosiasjon og en liten eller ingen assosiasjon i primærstudiene. Vi vurderte tilliten til resultatene som svært lav.
Øyehelse:
Én oversikt rapporterte liten eller ingen assosiasjon mellom skjermtid og nærsynthet i en metaanalyse av prospektive studier hos barn og ungdom i alderen 3 til 19 år. Vi vurderte tilliten til resultatet som lav. I metaanalysene av tverrsnittstudiene var assosiasjonen positiv, men disse resultatene var usikre og vi har svært lav tillit til dokumentasjonen. Forfatterne rapporterte at bruk av smarttelefon kunne være assosiert med økt risiko for myopi, men at det var utilstrekkelig og motstridene dokumentasjon for sammenhengen mellom skjermbruk og nærsynthet.
Én oversikt rapporterte en positiv assosiasjon mellom én times økt skjermtid per dag og tørre øyne (DED: Dry Eye Disease) hos barn i alderen 7 til 12 år. For deltakere med DED som stoppet skjermbruken i fire uker sank DED-raten med 100 % sammenliknet med 13,3 % hos dem som fortsatte med skjermbruk i fire uker. Vi har lav tillit til resultatet.
Én oversikt rapporterte om en positiv assosiasjon mellom skjermtid over tre til fire timer per dag og skjermtretthet hos ungdommer i alderen 13 til 22 år. Forfatterne hadde ikke oppgitt estimater. Vi har svært lav tillit til resultatene som dermed er usikre.
Én oversikt rapporterte om progresjon av nærsynthet og økt skjermtid under covid 19-pandemien sammenliknet med før pandemien hos barn i alderen 5 til 18 år, men det er usikkert om den økte skjermtiden var assosiert med økt grad av nærsynthet.
Diskusjon
Vi har systematisk oppsummert systematiske oversikter som undersøker skjermbruk og barn og ungdoms fysiske helse målt som muskel-skjelettsmerter og øyehelse. Vi la vekt på videreformidling av de nyeste oversiktene av høyest metodisk kvalitet, og ekskluderte systematiske oversikter av kritisk lav metodisk kvalitet. Men selv den beste systematiske oversikten kan ikke kan gi sikrere konklusjoner enn hva de tilgjengelige og inkluderte studiene viser. En systematisk oversikt av høy kvalitet kan inneholde dårlig utførte studier og en oversikt av kritisk lav metodisk kvalitet kan inneholde de beste studiene. Vi antar likevel at vi har fått med de mest relevante oversiktene, som igjen har inkludert de mest relevante primærstudiene, siden vi sammenliknet hvilke primærstudier som var inkludert i oversiktene som hadde samme problemstilling, populasjon og utfall.
Hensikten var å undersøke effekter og konsekvenser av skjermbruk for barn og ungdom i alderen 0 -19 år samt for flere undergrupper av populasjonen. De inkluderte primærstudiene i oversiktene var så og si kun tverrsnittstudier som ikke kunne vurdere årsaksforhold, det vil si om det ene fører til det andre. Dokumentasjonen er derfor begrenset og mangelfull. Vi identifiserte følgende kunnskapshull:
- Relevante systematiske oversikter av høy kvalitet med tilstrekkelig informasjon om populasjon og utfall manglet.
- Primærstudier med kontrollgrupper med lav risiko for systematiske skjevheter der det var mulig å trekke konklusjoner om årsak, manglet. Dette var en vesentlig og betydelig mangel.
- Vi hadde til hensikt å innhente informasjon fra subgruppeanalyser av flere undergrupper av populasjonen som funksjonsevne, sosioøkonomisk status, biologisk kjønn, seksuell orientering (LHBTQ+) og etnisk/ kulturell minoritetstatus, men dette var ikke mulig siden disse dataene ikke var rapportert fra studiene. Sortering på aldersgrupper var også hensikten, men var meget sparsomt undersøkt.
Konklusjon
Vi har systematisk inkludert og oppsummert resultater fra systematiske oversikter som undersøker skjermbruk og barn og ungdoms fysiske helse målt som muskel-skjelettsmerter, hodepine og øyehelse. Vi identifiserte kun systematiske oversikter av lav og moderat metodisk kvalitet som hovedsakelig hadde inkludert tverrsnittstudier. Dokumentasjonen kan dermed bare besvare samvariasjon og assosiasjon mellom skjermtid og utfallene, ikke om effekter og konsekvenser. Resultatene fra de inkluderte systematiske oversiktene indikerte en mulig positiv assosiasjon mellom skjermtid og muskel-skjelettsmerter generelt, korsryggsmerter og hodepine. Som regel var alderen på barna og ungdommene mellom 10 og 20 år. For assosiasjonen mellom skjermtid og nærsynthet var resultatene usikre. I disse analysene var aldersspennet mellom 3 og 19 år. Systematiske oversikter av høy metodisk kvalitet som oppsummerer godt kontrollerte prospektive primærstudier som undersøker årsaksforhold mangler, og bør undersøkes videre.
