Helseeffekter av fjerning av amalgamfyllinger hos personer med subjektive helseplager: systematisk oversikt

Innledning

Dentalt amalgam har vært det mest brukte fyllingsmaterialet for reparasjon av tenner ved karies/tannråte i over 100 år. Av hensyn til miljøet ble kvikksølvholdige produkter, inkludert amalgam, forbudt i Norge fra 2008. Materialet har imidlertid også mange positive egenskaper: det er slitesterkt, holdbart, rimelig og teknisk enkelt å fremstille. Den vanligste legeringen brukt i Norge besto av kvikksølv blandet med en legering der hovedbestanddelene var sølv og tinn. De fleste som har amalgamfyllinger, opplever ingen plager. Noen personer rapporterer imidlertid helseplager som de mener kan tilskrives amalgamfyllingene, slik som tretthet, svimmelhet, smerter og psykiske symptomer. Ett tiltak for å forsøke å bedre helseplagene hos disse personene har vært å fjerne amalgamfyllingene og erstatte dem med plastkompositt eller andre fyllingsmaterialer.

Hensikt

Denne systematiske oversikten oppsummerer forskning om helseeffektene av å fjerne amalgamfyllinger (trekke tann eller erstatte fylling) sammenlignet med ingen fjerning  hos personer med subjektive helseplager som de selv tilskriver amalgamfyllinger.

Metode

Vi søkte etter kontrollerte studier i databaser og andre ressurser. To forskere vurderte uavhengig av hverandre studiene opp mot inklusjonskriteriene, vurderte risikoen for systematiske skjevheter i de inkluderte studiene, hentet ut data, samt vurderte tilliten til resultatene ved GRADE-metoden.

Resultater

Vi inkluderte én norsk kontrollert før-og-etter-studie, publisert i 2011, og én tysk randomisert kontrollert studie, publisert i 2008. Begge studiene inkluderte personer med subjektive helseplager som de selv tilskrev amalgamfyllingene, og uten andre medisinske eller psykologiske funn som kunne forklare symptomene.

I den norske studien var det 20 personer i intervensjonsgruppen som fikk amalgam-fyllingene fjernet og erstattet med annet materiale. Kontrollgruppen, som også besto av 20 personer, fikk ingen behandling. Forfatterne hadde i tillegg randomisert 10 personer som skulle erstatte eventuelt frafall i intervensjonsgruppen. Oppfølgingstiden var totalt 3 år, med målinger ved baseline, etter 3 måneder, 1 år og 3 år.

Hovedfunnene i den norske studien ved tre års oppfølging og vår vurdering av tillitt til resultatene (GRADE):

• Det er svært usikkert om fjerning av amalgamfyllinger påvirker subjektive helseplager sammenlignet med å ikke fjerne amalgamfyllinger.

I den tyske studien ble 30 personer randomisert til å få fjernet amalgamfyllingene (Gruppe A), 29 personer til å få fjernet amalgamfyllingene og motta et såkalt «detoksifiseringsprogram» (Gruppe B), og 31 personer til å delta i et livsstilsprogram uten fjerning av amalgamfyllingene (Gruppe C, kontroll). «Detoksifiseringsprogrammet» besto av en rekke vitaminer som ble gitt over 12 uker med oppstart 4 uker før amalgamfjerning. Kontrollgruppen gjennomgikk et helserelatert livsstilsprogram bestående av 14 konsultasjoner med to-timers gruppebehandling. Oppfølgingstiden var 1,5 år, med målinger ved baseline, samt etter 1, 2, 6, 12 og 18 måneder. Hovedutfallet, som de hadde rapportert resultatene fra, var ved 12 måneders oppfølging.

Hovedfunnene i den tyske studien ved 12 måneders oppfølging, samt vår vurdering av tilliten til resultatene (GRADE):

• Det er svært usikkert om fjerning av amalgam (enten alene eller i kombinasjon med detoksifisering) påvirker subjektive helseplager sammenlignet med et livsstilsprogram uten fjerning av amalgamfyllinger.

Diskusjon

Vi inkluderte én norsk kontrollert før-og-etter-studie og én tysk randomisert kontrollert studie som undersøkte helseeffektene av å fjerne amalgamfyllinger. Det lave antallet deltakere og utfordringer knyttet til utfallsmålingene medførte høy risiko for systematiske skjevheter i studiene, noe som svekker vår tillit til kunnskapsgrunnlaget. Det er derfor stor usikkerhet om amalgamfjerning påvirker helseutfall hos personer med subjektive helseplager som de selv tilskriver amalgamfyllingene. Dette samsvarer med funnene fra en tidligere systematisk oversikt. Det er utfordrende å gjennomføre kontrollerte studier som kan gi sikre eller sterkere bevis for helseeffektene av å fjerne amalgam hos personer som rapporterer helseplager de tilskriver amalgamfyllingene, ettersom blinding ikke er mulig og utfallsmålene består av subjektive helseplager.

Konklusjon

Denne systematiske oversikten oppsummerer den eksisterende forskningen på helseeffektene av å fjerne sammenliknet med ikke å fjerne amalgam hos personer med helseplager de selv tilskriver amalgam. Vår tillit til dokumentasjonen er svært lav, og det er derfor ikke mulig å trekke sikre konklusjoner om effekt.