Responstider for ambulanser og pasientutfall
Rapport
|Publisert
Denne rapporten undersøker hvilken betydning responstid kan ha for overlevelse. Rapporten analyserer sammenhengen mellom ambulansers responstid og pasienters overlevelse i perioden 2017-2021 i Norge.
Hovedbudskap
Rask tilgang på god helsehjelp ved akutt sykdom og skade er viktig for folks trygghet og kan redusere omfang av skade eller utvikling av alvorlig sykdom. En sentral utfordring er å dimensjonere tjenestene slik at hjelp er tilgjengelig for dem som trenger det og tilgjengelig så raskt som mulig. Når det oppstår akutte hendelser som truer liv og helse, har alle som oppholder seg i Norge rett på ambulansetransport til sykehus.
Stortinget har vedtatt å forskriftsfeste responstid for ambulansetjenesten, men ikke hvordan forskriftsfesting av responstid skal utformes og innføres. I Norge beregnes ambulansers responstid som hvor mange minutter det skal ta fra en alarmsentral varsles om en akutt hendelse hvor pasienten liv er i fare, til ambulanse ankommer hendelsessted. I motsetning til ventetidsgaranti for elektiv behandling, er forskriftsfesting av responstid ikke en garanti til den enkelte pasient, men et løfte om en standard på tjenester. Standarden angis
i anslått ventetid på ambulanse ved akutte hendelser som truer liv og helse, for en gitt andel av befolkningen i tettbygde og grisgrendte strøk. I dag er målet at 90 prosent av utrykningene skal være framme på hendelsesstedet innen 12 minutter i tettbygde strøk og innen 25 minutter i grisgrendte strøk, og dette skal benyttes i planlegging av ambulansetjenester.
Betydningen av responstid for pasientutfallet er ikke godt dokumentert. Pasientutfall kan måles på ulike måter, som f.eks. grad av funksjonsevne, behov for helsehjelp etter hendelsen eller om pasienten har overlevd. I denne rapporten har vi kun undersøkt responstiden for ambulansebiler og overlevelse etter at en AMK-sentral er kontaktet på grunn av en akutt hendelse (sykdom eller skade) som truer liv og helse.
I løpet av fem-års perioden fra 2017 til 2021 økte antall akuttoppdrag med 38 prosent, og responstiden økte i snitt med vel ett minutt. Økningen i oppdrag var størst de to siste årene, altså under COVID-19 pandemien.
Responstiden ble kategorisert i tidsintervaller: mellom 0 og til og med 12 minutter, fra 12 minutter til og med 25 minutter, og lengre enn 25 minutter. Andelen som overlevde 30 dager etter en utrykning var lavest for pasienter som hadde kortest ventetid på ambulanse, dvs. innen 12 minutter, sammenlignet med dem som ventet lengre. I de tilfellene der det var mulig å kople en utrykning til et sykehusopphold, fant vi at pasienter med akutt slag eller hjerteinfarkt hadde lavere sannsynlighet for å overleve enn andre pasienter uavhengig av om responstiden var innen 12 minutter, mer enn 12 minutter og kortere enn 25 minutter, eller mer enn 25 minutter.
En rekke forhold påvirker responstiden til ambulanser, og mange faktorer kan påvirke pasientenes overlevelse etter akutte hendelser. I analysene er det ikke differensiert på om utrykningene var i tettbygde eller grisgrendte strøk. Vi har ikke funnet noe som tyder på at det er en klar sammenheng mellom responstid og overlevelse i de dataene vi har hatt tilgang på. Vi tar forbehold om resultatene av analysene. Innenfor prosjektets tidsrammer, har det ikke vært tid til å undersøke andre relevante aspekt som kan ha betydning for overlevelse, slik som tid til behandling, eller type behandling i og utenfor sykehus.
Sammendrag
Innledning
Rask tilgang på god helsehjelp ved akutt sykdom og skade er viktig for folks trygghet. Alle som oppholder seg i Norge har rett til nødvendig helsehjelp, inkludert tilgang på ambulansetransport til sykehus når det oppstår akutte hendelser som truer liv og helse. Stortinget har vedtatt å forskriftsfeste responstid i ambulansetjenesten. Det vil si sette et krav til for hvor mange minutter det skal ta fra en alarmsentral varsles om en akutt hendelse hvor pasienten liv er i fare til en ambulanse ankommer hendelsessted. Dagens responstidskrav er veiledende med målsetting om at 90 prosent av utrykningene skal være framme på stedet innen 12 minutter i byer og tettsteder og innen 25 minutter i spredtbygde strøk.
I rapporten har vi kort beskrevet utviklingen av akuttmedisinsk helsehjelp utenfor sykehus, og hvordan ambulansers responstid har blitt en sentral kvalitetsindikator. Vi ser videre på utfordringer knyttet til måling av responstid og hvilken effekt det kan ha for pasientutfallet. Vi har brukt overlevelse innen 30 dager etter utrykning som mål på pasientutfallet, uansett om pasienten er blitt innlagt på sykehus eller ikke. Pasienter som opplever hjerteinfarkt og slag, representerer to store pasientgrupper der tid til øyeblikkelig hjelp regnes som særlig kritisk for deres sjanse til overlevelse og helsetilstand etter hendelsen. For utrykninger som det har vært mulig å knytte til en sykehusinnleggelse, har vi derfor undersøkt overlevelsen for pasienter både totalt og spesielt for pasienter med hjerteinfarkt eller slag.
Metode
Responstidsdata (AMK) og sykehusadministrative pasientdata (PAS) er utlevert fra Norsk pasientregister (NPR) og eventuell dødsdato fra Folkeregisteret. Data for perioden 2017- 2021 er inkludert i analysene. Responstid ble kategorisert i inntil 12 minutter, mellom 12 og 25 minutter, og mer enn 25 minutter. Vi sammenlignet overlevelse innen 30 dager for pasienter innenfor hver responstidskategori, uten å korrigere for eventuelle forskjeller i pasientkarakteristikk mellom gruppene. For tilfellene der vi kunne identifisere sykehusopphold i forbindelse med en ambulanseutrykning, har vi undersøkt overlevelsen for pasienter med hjerteinfarkt og slag særskilt. Utrykninger med kode rød, dvs. høyeste hastegrad, enten gitt kode rød fra AMK-sentral eller oppgradert til kode rød etter ankomst hendelsessted, er inkludert i materialet. Det kan være flere ambulanser som rykker ut til en hendelse, her presenteres korteste responstid, tid til første ambulanse er fremme hos pasient.
Resultat
I løpet av perioden fra 2017 til 2021 økte antall akuttoppdrag med 38 prosent. Økningen var klart størst de to siste årene i perioden. Responstiden økte med vel ett minutt i løpet av 5-års perioden, det vil si median tid økte fra 10,6 til 11,7 minutter. Det var gjennomgående lavere overlevelse for personene som fikk raskest helsehjelp (kortest responstid). Også for utrykninger som kunne kobles til en etterfølgende sykehus–
innleggelse for pasienten, var overlevelsen lavest for dem med kortest responstid. Når vi undersøkte overlevelsen for pasienter med slag og hjerteinfarkt spesielt, var overlevelsen Responstider for ambulanser og pasientutfall • Folkehelseinstituttet vi lavest for pasienter med slag i alle de tre responstidsgruppene. Sannsynligheten for 30 dagers overlevelse var gjennomgående lavest for personene som ventet kortest, det vil si fikk helsehjelp fra ambulanse innen 12 minutter. Dette var også tilfelle for sykehuspasienter og for undergruppene pasientene som ble diagnostisert med slag eller hjerteinfarkt.
Diskusjon
Vi har analysert responstid for akutte ambulanseoppdrag i perioden 2017-2021 for å se om responstiden er assosiert med forskjeller i pasientutfall målt som overlevelse. Det var en markant økning i antall utrykninger gjennom hele perioden, og det var gjennomgående lavere overlevelse for pasienter som opplevde kortest responstid. Hvis pasienter som får raskest helsehjelp fra ambulansetjenesten, er sykere enn de andre pasientene, kan det være med på å forklare forskjeller i overlevelse. Det kan indikere at
AMK-sentralene differensierer hastegrad på røde utrykninger slik at de med mest
alvorlige tilstander får helsehjelp raskest. Til tross for at ambulansen er raskt framme, så
er likevel tilstanden så alvorlig at livreddende tiltak ikke har vært mulig eller var utilstrekkelig. Vi har ikke undersøkt om utrykningene har vært i tettbygde eller i grisgrendte strøk. De to siste årene i datamaterialet sammenfaller med COVID-19 pandemien, noe som kan ha betydning for resultatene. Pandemien medførte ekstra smittevernstiltak som skulle ivaretas for den enkelte ambulanse, og det kan ha påvirket responstid og behandling. I tillegg kan kapasiteten, både med hensyn til tilgang på personell og utstyr, også ha vært
redusert under pandemien. Ser en på kombinasjonen av de to faktorene, smitteverntiltak og økt volum av oppdrag, er økningen i responstid mindre enn forventet i 2020-2021. Om f.eks. kapasiteten i ambulansetjenesten økte i perioden kan det være med på å forklare at responstiden ikke økte mer enn et drøyt minutt fra 2017 til 2021 Alvorlighetsgraden av pasientens tilstand og tid til behandling, hvis behandling er mulig kan være avgjørende for pasientutfallet. Litteraturen rapporterer mange faktorer som
enkeltvis eller i komplekse samspill, kan bidra til et godt utfall. Kunnskapsgrunnlaget for viktigheten av rask utrykning er godt dokumentert for enkelte akutte tilstander som hjerteinfarkt. Det er imidlertid ikke mulig å utpeke ambulansers responstid som avgjørende for om en pasient får nødvendige behandling i tide. Hele den prehospitale kjeden er viktig. Litteraturen som omfatter både såkalt grå litteratur og
kunnskapsoppsummeringer, peker for eksempel på at dersom flere behandles raskere i mottaket på sykehus, så bedres pasientutfallet.
Konklusjon
De norske dataene fra AMK og PAS som er benyttet i analysene her, viste lavere overlevelse for pasienter der responstiden var kortest. Innenfor prosjektets tidsrammer var det ikke mulig å undersøke andre aspekt som kan ha betydning for overlevelse, så som omfang av behandling i og utenfor sykehus. Utdypende analyser som inkluderer prehospitale tjenester og behandling på sykehus kan gi oss mer kunnskap om hvordan responstid bidrar til pasientutfallet. Ved å innhente og samle data fra andre deler av tjenenestene kan vi utnytte de dataene som foreligger for å skaffe til veie ny kunnskap til pasientens og tjenestens beste.
