Sluttrapport fra ett år med evaluering av overvåking av meldingspliktige sykdommer under covid-19 epidemien
Rapport
|Publisert
Evalueringen av Meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS), har pågått gjennom det siste året. Evalueringen har dokumentert at systemet var robust nok til å opprettholde sin funksjon under covid-19-epidemien.
Hovedbudskap
- Evalueringen av Meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS), har pågått gjennom det siste året. Evalueringen har dokumentert at systemet var robust nok til å opprettholde sin funksjon under covid-19-epidemien. Dette ble muliggjort på grunn av et omfattende digitaliseringsarbeid med å oppgradere systemet som ble startet før epidemien og som ble ytterligere intensivert under covid-19-epidemien.
- Overvåkingssystemet var fleksibelt nok til at en ny sykdom, som krevde mer laboratorie- og menneskelige ressurser enn alle andre meldingspliktige sykdommer til sammen, kunne inkluderes på listen over meldingspliktige sykdommer.
- Overvåkingssystemet var mest ustabilt i april-mai 2020, etter utvidelse av meldingsplikten, oppskalering av laboratoriekapasitet for covid-19 testing og innføring av strenge smitteverntiltak. Etter denne første utfordrende perioden ble imidlertid systemets stabilitet gjenopprettet.
- Mindre oppmerksomhet mot tilfeller med milde symptomer har medført lavere sensitivitet og datakvalitet i rapportering fra primærhelsetjenesten. Det var også redusert representativitet for overvåking av smittsomme sykdommer i noen fylker og personer under 20 år.
- Komplettheten av innmeldinger til MSIS fra primærhelsetjenesten ble redusert under covid-19-epidemien, mens rapporteringsforsinkelser totalt sett var kortere, noe som kan tilskrives nye rapporteringsverktøy og forbedret brukerstøtte.
- Av 145 leger som deltok i MSIS-brukerundersøkelse, oppga 40 (28 %) at de ikke alltid melder meldingspliktige sykdommer. Det er behov for å inkludere legene i systemet slik at deres følelse av eierskap til MSIS øker. Dette kan gjøres ved å forbedre deres tilgang til MSIS-data og styrke tilbakemeldinger fra FHI.
Sammendrag
Innledning
januar 2020 erklærte Verdens helseorganisasjon (WHO) utbruddet av det nye koronaviruset som en «alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse». Siden mars 2020 har antall covid-19 tilfeller rapportert til Meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS) overskredet det totale antallet andre meldepliktige tilfeller, med store regionale forskjeller i omfanget av epidemien. Hovedmålet med dette ettårige prosjektet var å evaluere MSIS-funksjonen under covid-19-epidemien for å bygge opp kompetanse om hvordan man kan sikre systemets robusthet for å kunne håndtere store fremtidige kriser.
Metode
Rapporten oppsummerer ett-års prosjektet. Det ble initiert i april 2020, én måned etter epidemien startet og omfattende smitteverntiltak ble innført i Norge. I tidsrommet april 2020 til februar 2021 har vi evaluert MSIS jevnlig ved å publisere periodiske evalueringsrapporter (www.fhi.no/publ/2020/covid-19-msis/). Disse ble systematisk utvidet gjennom året ved å inkludere stadig flere overvåkningegenskaper og aggregeringsnivåer. I prosessen har vi inkludert tilleggsdata fra registre som samler inn data på ulike nivåer av overvåkingspyramiden uavhengig av MSIS. Vi har også identifisert hvor det mangler informasjon og gjennomført to undersøkelser: en undersøkelse av laboratorier om testpraksis og en undersøkelse brukeropplevelse av MSIS under covid-19. Metoder og detaljerte resultater av disse undersøkelsene er publisert i dedikerte rapporter.
I denne sluttrapporten vurderer vi overvåkingsfunksjonen mot hvilke egenskaper til et effektivt overvåkingssystem som er definert i veilederen fra det europeiske smittevernbyrået (ECDC). Vi har vurdert systemets stabilitet, akseptabilitet og fleksibilitet ved å oppsummere periodiske evalueringsrapporter og resultater av begge undersøkelsene. Vi har vurdert sensitivitet, kompletthet av MSIS-meldinger, aktualitet og representativitet ved å sammenligne utvalgte indikatorer av sykdomsrapportering på forskjellige nivåer av overvåkingspyramide. Vi har inkludert indikatorer basert på dataene fra MSIS, KUHR data som Sykdomspulsen mottar fra Helsedirektoratet (sKUHR), Norsk pasientregistret (NPR), Vevsbaserte systemet for utbruddsvarsling (Vesuv) og resultater fra forespørsel til medisinske mikrobiologiske laboratorier. Vi har gruppert alle meldingspliktige sykdommer (med noen unntak) i fem sykdomsgrupper. Vi har beskrevet indikatorer etter måned, sykdomsgruppe og fylke og stratifisert etter primær- og spesialisthelsetjenesten. For å vurdere effekten av covid-19 epidemien har vi sammenlignet indikatorer mellom perioden under epidemien (1. mars – 31. desember 2020) med referanseperioden (1. juni 2019 – 29. februar 2020).
Resultat
I tidsrommet april 2020 til februar 2021 har vi publisert 17 periodiske evaluerings-rapporter. Vi har dokumentert 33-71 % reduksjon i rapportering av øvrige smittsomme sykdommer til MSIS sammenlignet med referanseperioden. Reduksjonen var mest uttalt for primærhelsetjenesten, reiserelaterte sykdomstilfeller og vaksineforebyggbare sykdommer. Til tross at datakvaliteten var påvirket under covid-19-epidemien, tok det mindre tid til å registrere meldte tilfeller i MSIS og systemets funksjon var opprettholdt.
Nesten en tredjedel av diagnostiserende leger indikerte at de ikke alltid melder meldingspliktige tilfeller. Akseptabilitet var lavere blant spesialister på sykehus, blant leger med arbeidserfaring mindre enn fem år og blant leger som opplever utfordringer med MSIS-rapportering. 30 % av de forespurte legene, og to av fire laboratorier rapporterte at laboratorieanalyser for utvalgte sykdommer var mindre tilgjengelige.
Vi har vurdert overvåkingssensitivitet i primærhelsetjenesten basert på 18 389 tilfeller meldt til MSIS, 1 792 247 konsultasjoner for symptomer av smittsomme sykdommer hos fastlege og legevakt registrert i sKUHR og 142 575 rekvisisjoner utsendt fra 8 laboratorier. Forekomst av meldte tilfeller ble redusert med 54 % under covid-19-epidemien, sammenlignet med referanseperioden. Reduksjonen var størst i april (-70 %) og mai
(-68 %) sammenlignet med median-antallet i referanseperioden. Median antall konsultasjoner per måned for luftveisinfeksjoner gikk ned med 41 % og for mage-tarminfeksjoner gikk det ned med 35 %. Konsultasjoner for mage-tarminfeksjoner viste størst reduksjon i april 2020 (-53 %). Antall rekvisisjoner for laboratorieanalyse gikk ned med 30 % og var mest redusert i april 2020 (-54 %). Størst reduksjon i konsultasjoner og insidens av rapporterte tilfeller ble sett i Oslo, Vestland og Vestfold og Telemark.
Vi har vurdert overvåkingssensitivitet i spesialisthelsetjenesten basert på 10 902 tilfeller meldt til MSIS, 23 653 innleggelser registret i NPR og 60 610 rekvisisjoner utsendt fra 8 laboratorier. Forekomst av meldte tilfeller var redusert med 27 % under covid-19-epidemien, sammenlignet med referanseperioden. Reduksjonen var størst i april (-54 %) og mai (-45 %) sammenlignet med median antallet i referanseperioden, men var gjenopprettet til normalnivået mellom +4 % og -29 % i juni-desember 2020. Median antall innleggelser (NPR) gikk ned med 17 %, mens avviket mellom antall tilfeller registrert i NPR og meldte tilfeller til MSIS har økt fra -66% i desember 2019 til -80% i mai 2020. Median antall rekvisisjoner for laboratorieanalyser var nesten uendret (-3 %) og viste størst reduksjon i april 2020 (-20 %). Størst nedgang i innleggelser av meldingspliktige sykdommer registrert i NPR og meldt til MSIS, samt størst avvik mellom det som var registrert i NPR og meldt til MSIS hadde Vestfold og Telemark, Nordland og Møre og Romsdal.
Mellom juni 2019 og desember 2020 ble 259 utbrudd utenom covid-19 varslet til Vesuv. Av dem var bare 14 registret i MSIS. Frekvensen av varslede utbrudd gikk ned med 50 % under covid-19-epidemien. Høyest nedgang ble sett for vaksineforebyggbare sykdommer, sykdommer forårsaket av resistente bakterier og andre ikke-meldingspliktige sykdommer. Størst nedgang i varslede utbrudd hadde Oslo, Vestland og Vestfold og Telemark.
Vi har vurdert komplettheten av 29 291 innmeldinger til MSIS. Kompletthet av 8 utvalgte variabler var mer redusert under covid-19-epidemien for innmeldinger fra primær- (74 % mot 80 % i referanseperioden) enn i spesialisthelsetjenesten (78 % mot 79 %). Kompletthet var mest redusert for innmeldinger av mat- og vannbårne sykdommer i primærhelsetjenesten (78 % mot 86 %) og for vaksineforebyggbare sykdommer i spesialisthelsetjenesten (72 % mot 79 %). Komplettheten var mest redusert i primærhelsetjenesten i Trøndelag og Rogaland, mens i spesialisthelsetjenesten i Agder.
Samlet mediantid mellom innsykning og oppdatering av kliniske opplysninger ble redusert under covid-19-epidemien (31 dager mot 38 dager i referanseperioden). Størst reduksjon hadde mat- og vannbårne sykdommer (23 mot 34 dager), minst reduksjon hadde vaksineforebyggbare sykdommer (39 mot 41 dager). Mediantiden mellom innsykning og prøvetaking (n=12 908 innmeldinger) forble uendret både i primær- (7 dager) og spesialisthelsetjenesten (3 dager). Mediantiden mellom prøvetaking og registrering (n=29 245) ble også redusert både i primær- (5 mot 6 dager) og spesialisthelsetjenesten (4 mot 6 dager). Mediantiden mellom registrering og oppdatering av nøkkelopplysninger (n=26 027) ble redusert både i primær- (19 mot 23 dager) og spesialisthelsetjenesten (23,5 mot 33 dager). Total overvåkingsaktualitet hadde størst forbedring i Trøndelag (12 dager fra innsykning til oppdatering mot 22 dager i referanseperioden), Innlandet (14 mot 30 dager), Nordland (14 mot 20 dager) og Troms og Finnmark (17 mot 22 dager).
Rapportering til MSIS hadde størst reduksjon i aldersgruppene under 20 år og 40-59 år, og minst reduksjon blant personer 60 år eller eldre. Det var store forskjeller i rapportert forekomst av meldingspliktige sykdommer hos personer med fødeland utenfor Norge.
Diskusjon
Vi har dokumentert at MSIS opprettholdt sin funksjon under covid-19-epidemien. Reduksjonen i MSIS-rapportering kan i stor grad tilskrives endring av epidemiologi av smittsomme sykdommer på grunn av reduksjon av internasjonale reiser og mindre kontakt mellom mennesker. Størst reduksjon i forekomst av vaksineforebyggbare sykdommer kan tilskrives infeksjoner som overføres gjennom dråpesmitte eller via direkte kontakt. Totalt sett ble testing for meldingspliktige sykdommer opprettholdt. Aktualiteten av systemet ble forbedret, noe som relateres med omfattende oppgradering og digitalisering av MSIS de siste år.
Imidlertid fant vi at sensitiviteten i overvåkingen under covid-19-epidemien ble redusert i primærhelsetjenesten. Færre mistenkte tilfeller med mildere symptomer ble henvist til laboratorietesting. Sensitiviteten ble redusert i varierende grad i ulike fylker og ulike aldersgrupper. Høy forekomst av covid-19 kunne ha ført til strenge lokale smitteverntiltak, noe som ville redusere forekomsten av andre sykdommer, men også redusere oppmerksomheten for å diagnostisere andre smittsomme sykdommer. MSIS-sensitiviteten på datakvaliteten ble mest påvirket i april-mai 2020, etter utvidelse av meldingsplikten, oppskalering av laboratoriekapasitet av covid-19 testing og innføring av strenge smitteverntiltak. Etter den første utfordrende perioden ble imidlertid systemets stabilitet gjenopprettet og var ikke betydelig påvirket under stor økning av covid-19-forekomst og strenge smitteverntiltak i oktober-desember 2020.
Konklusjon
Denne ett-års evalueringen har dokumentert at MSIS har opprettholdt sin funksjon under covid-19-epidemien. Systemet var fleksibelt nok til å kunne inkludere en ny sykdom på listen over meldingspliktige sykdommer, som krevde mer laboratorie- og menneskelige ressurser enn alle andre meldepliktige sykdommer til sammen. Etter den første utfordrende perioden ble systemets stabilitet gjenopprettet. Selv om det meste av den reduserte rapporteringen av smittsomme sykdommer kan tilskrives mindre reisevirksomhet og kontaktreduserende smitteverntiltak, har vi dokumentert at overvåkingssensitiviteten har blitt redusert, spesielt i primærhelsetjenesten. Systemet har ikke kunnet måle endringer i sykdomsbyrden under covid-19-epidemien i alle fylker og i alle aldersgrupper på en representativ måte. FHI må arbeide videre for å forbedre legenes deltakelse i systemet ved å forbedre tilgangen til data, gi støtte og tilbakemeldinger som er nyttige i legenes daglige arbeid. Vi anbefaler også å evaluere overvåkingssystemer mer systematisk.
