Sosialt og økonomisk sårbare eller utsatte grupper under covid-19 pandemien
Notat
|Publisert
Hensikten med denne hurtigoversikten er å identifisere og oppsummere om det er noen assosiasjon mellom økt infeksjon eller alvorlighet av covid-19 sykdom i sosialt eller økonomisk sårbare eller utsatte grupper i samfunnet.
Hovedbudskap
Resultatene som presenteres i denne hurtigoversikten er basert på søk i Folkehelseinstituttets Levende kart over covid-19-forskning. Én forsker gikk gjennom søketreffet. To forskere valgte ut og oppsummerte resultatene. Vi vurderte ikke kvaliteten til de inkluderte studiene, og vi vurderte heller ikke kvaliteten til dokumentasjonen. Resultatene fra denne hurtigoversikten må derfor tolkes med varsomhet. I den nåværende situasjonen er det et presserende behov for å få fram forskningsresultatene raskt, så vi valgte denne raske tilnærmingen til tross for en iboende risiko for å for at vi kan ha oversett viktig dokumentasjon eller kan ha gjort feilvurderinger underveis.
Hensikten med denne hurtigoversikten er å identifisere og oppsummere om det er noen assosiasjon mellom økt infeksjon eller alvorlighet av covid-19 sykdom i sosialt eller økonomisk sårbare eller utsatte grupper i samfunnet. Vi så også etter studier som rapportere om effekt av pandemien og smittevernstiltak i disse gruppene, og vi så etter studier som rapporterte om effekt av tiltak for disse grupper. Sårbare eller utsatte grupper omfattet av denne rapporten er personer som kan ha sosiale eller økonomiske utfordringer inkludert migranter, hjemløse, personer med funksjonshemming (mentale eller fysiske), personer med demens, personer med psykiske sykdommer og personer med problematisk rusmiddelbruk.
Vi identifiserte 430 titler hvor vi leste 117 i fulltekst. Basert på fulltekst gjennomgang inkluderte vi en systematisk oversikt om psykoser under pandemien og 32 primærstudier. Med unntak av én svensk studie om covid-19 relatert død og sosio-økonomiske variabler, og én studie som modellerte globale infeksjonsrater, fant vi ingen studier fra skandinaviske land.
Vi inkluderte syv studier, inkludert den svenske, som gir indikasjon for at lav inntekt, fattigdom, å leve i dårlig stilte områder, og noen personer fra etniske bakgrunner er assosiert med økt risiko for covid-19 relatert død sammenliknet med den generelle befolkningen. Videre, fant vi studier på personer i fengsel (2 studier) og hjemløse i herberger (3 studier) som indikerer at disse kan ha økt risiko for SARS-CoV-2 infeksjon eller covid-19 sykdom.
Vi fant nesten ingen forskningsbasert dokumentasjon av helserelaterte effekter av intervensjoner som spesifikt er rettet mot sosiale eller økonomisk sårbare eller utsatte grupper under covid-19 pandemien.
For å konkludere: Det er svært lite forskningsbasert kunnskap om sosial og økonomisk sårbare grupper under covid-19 pandemien og funnene har begrenset overførbarhet til norske forhold.
