Sensorteknologi for å støtte eldre som bor hjemme

Gruppen eldre over 60 år øker og beregnes å utgjøre en fjerdedel av befolkningen fram til år 2030. Det er et politisk mål at eldre skal ha mulighet å bo hjemme i størst mulig grad, selv med nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi er teknologisk assistanse som kan bidra til økt trygghet og sikkerhet og til å styrke den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen. En type trygghets- og sikkerhetsteknologi er sensorer for omgivelseskontroll («ambient sensors»), som ikke bæres på kroppen, men som er installert i hjemmet. Eksempler på slike sensorer, er magnetisk bryter, temperatursensor, fotosensor, trykksensor og bevegelsessensor. Nasjonalt velferdsteknologiprogram omfatter et samarbeid mellom Kommunenes Sentralforbund, Direktoratet for e-helse, og Helsedirektoratet. Det er hittil ikke foretatt kontrollerte evalueringer av effekter av teknologiene, ikke heller kostnads-nytteanalyser, i prosjektene i programmet.

Kunnskapskommunen Helse Omsorg Vest fremmet et forslag til Folkehelseinstituttet om å oppsummere effekter av sensorteknologi på ressursbruk i kommunale helse- og omsorgstjenester, spesielt med vekt på helseøkonomiske analyser. Vi planla å utføre en oversikt over systematiske oversikter for å svare på spørsmålet. Et systematisk litteratursøk identifiserte 528 publikasjoner. Vi vurderte alle publikasjoner med tanke på relevans for spørsmålet, og vurderte 61 publikasjoner i fulltekst, opp mot inklusjonskriterier. Ingen av publikasjonene oppfylte våre inklusjonskriterier med vekt på ressursbruk på kommunale helse- og omsorgstjenester.

Vi valgte å formidle hovedresultatene fra den systematiske oversikten som kom nærmest spørsmålet vi ville svare på. Vi vurderte at oversikten hadde høy metodisk kvalitet. Formålet for oversikten var å undersøke evidens for smarte hjem-teknologier og teknologier for overvåking av helsetilstand i hjemmet hos eldre personer med sammensatte behov, samt kartlegge hvor utviklede disse teknologiene er (teknologimodenhet). Resultatene i den systematiske oversikten viser at det er få og små studier med et studiedesign som er egnet til å evaluere effekt av tiltak, og at et mindretall av studiene evaluerte teknologier hvor et helt system opererer i hele sitt forventende omfang. Av syv inkluderte randomiserte kontrollerte studier var det kun én som evaluerte sensorteknologi for overvåking av daglige aktiviteter; denne hadde utfall på fysisk og kognitiv status. De seks andre studiene evaluerte teknologier for overvåking av fysiske og fysiologiske funksjoner, som for eksempel telemonitorering. Resultatene i sin helhet viste også at kun 2 % av alle inkluderte studier undersøkte kostnad-nytte av teknologiene. Dokumentasjonen indikerer at få studier har evaluert sensorteknologi som beskrevet i inklusjonskriteriene til den systematiske oversikten vi planla å utføre.