Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Systematisk oversikt

Svangerskapsdiabetes - bør alle gravide screenes? Cochrane: Kort oppsummert

  • Utgitt: 2019
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Dalsbø TK, Dahm KT.
Screening svangeskapsdiabetes Kort oppsummert førsteside.jpg

Sammenlignet med å screene gravide med kjente risikofaktorer, så vil muligens en utvidelse til å screene alle gravide fange opp flere med svangerskapsdiabetes. Screeningtesten, som er en glukosebelastningstest, avdekker muligens like mange uavhengig av om den utføres i kommunehelsetjenesten eller i spesialisthelsetjenesten. Det viser en Cochrane-oversikt.

Denne omtalen er tidligere publisert i Tidsskrift for jordmødre.

Hovedbudskap

Hva sier forskningen?

I systematiske oversikter samles og vurderes tilgjengelig forskning. I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet forskning om effekt av diabetesscreening for alle gravide sammenlignet med for enkelte gravide med såkalte risikofaktorer. De søkte svar på om det var noen vesentlig forskjell i hvor mange gravide med svangerskapsdiabetes som fanges opp. Resultatene viser at:

  • screening av alle gravide muligens avdekker noen flere med svangerskapsdiabetes sammenlignet med å screene kun utsatte gravide kvinner (liten tillit til resultatet)
  • det muligens har lite eller ingenting å si om screeningen utføres i spesialisthelsetjenesten eller kommunehelsetjenesten (liten tillit til resultatet)

Resultater: hva skjer?

Kun utsatte gravide screenes

ALLE gravide screenes

Tillit til resultatet1

Svangerskapsdiabetes

Å screene alle gravide vil muligens avdekke noen flere med svangerskapsdiabetes sammenlignet med å screene kun utsatte gravide kvinner

 

15 per 1000       

27 per 1000

(fra 16 til 44)*

 Liten1
⊕⊕◯◯

* Tallene i parentes viser feilmarginen (95 % konfidensintervall) - et mål på hvor usikkert resultatet er på grunn av tilfeldigheter. 1 Tilliten til resultatet angir hvor sannsynlig det er at forskningsresultatet ligger nær den sanne effekt. Jo større tillit, desto sikrere kan vi være på at resultatet ligger nær den sanne effekt.

 

Resultater: hva skjer?

Screening i kommunehelse-tjenesten

Screening i spesialisthelse-tjenesten

Tillit til resultatet1

 

Svangerskapsdiabetes

Det har muligens lite eller ingenting å si om screeningen utføres i spesialisthelsetjenesten sammenlignet med kommunehelsetjenesten

 

72 per 1000

65 per 1000

(fra 36 til 12 per 119)*

 Liten1
⊕⊕◯◯

* Tallene i parentes viser feilmarginen (95 % konfidensintervall) - et mål på hvor usikkert resultatet er på grunn av tilfeldigheter. 1 Tilliten til resultatet angir hvor sannsynlig det er at forskningsresultatet ligger nær den sanne effekt. Jo større tillit, desto sikrere kan vi være på at resultatet ligger nær den sanne effekt.

Bakgrunn

Svangerskapsdiabetes er en type diabetes som oppstår under svangerskapet og som går over etterpå. Ubehandlet kan svangerskapsdiabetes være skadelig både for mor og barn. Under svangerskapet er behovet for insulin høyere. Svangerskapsdiabetes oppstår dersom kroppen ikke klarer å øke produksjonen av insulin. Insulin er et hormon som produseres i bukspyttkjertelen og bidrar til at muskelceller tar opp, lagrer og forbrenner blodsukkeret. Svangerskapsdiabetes gir som regel ingen symptomer, utover det som er vanlig under svangerskap slik som for eksempel trøtthet, tørste og hyppig vannlating, og den gravide merker ikke at blodsukkeret i perioder er høyere enn vanlig. Forekomst av svangerskapsdiabetes i Norge har tidligere vært mellom tre og åtte prosent. Det kan være så mange som en av ti gravide som utvikler svangerskapsdiabetes. Forekomsten har vært økende de siste årene, og det er geografisk variasjon som indikerer at enkelte steder kan det være opptil en av fem som har svangerskapsdiabetes.

Svangerskapsdiabetes påvises ved blodprøver etter en glukosebelastningstest. Det finne ulike glukosebelastningstester, den mest brukte er glukosetest med 75 gram sukker, denne brukes også i Norge. Masseundersøkelse, screening, vil innebære å gi alle gravide tilbud om en glukosebelastningstest tilbys i Australia, men vi gjør det ikke i Norge. I Norge tilbys enkelte gravide å ta en glukosebelastningstest dersom de har en eller flere risikofaktorer. Disse risikofaktorene handler om den gravides alder, etnisitet, vekt og om hun har nære slektninger med diabetes.

Grunnlaget for praksisen med å teste noen gravide ut fra risikofaktorer er hentet fra en retrospektiv studie som ble utført på starten av 1990-tallet i Texas. I dette materialet studerte de gruppen av gravide som hadde fått glukosebelastningstest og diagnostisert med svangerskapsdiabetes og sammenlignet deres bakgrunnsfaktorer med den generelle gruppen av gravide. Svakheten med denne studien var at de i den generelle gruppen av gravide hadde både de gravide som ikke hadde svangerskapsdiabetes og potensielt mange gravide med uoppdaget svangerskapsdiabetes.

Hensikten med å finne gravide som har svangerskapsdiabetes er å kunne tilby effektiv behandlingen som senker blodsukkernivået til et nivå som er sunt for både kvinnen og fosteret. Livsstilsendringer som inkluderer kosthold og fysisk aktivitet samt måling av blodsukker har vist seg å gi positive effekter. Dersom svangerskapsdiabetes ikke oppdages og behandles øker risikoen for svangerskapskomplikasjoner, mens hvis den oppdages og behandles vil risikoen minimeres og være nesten risikoen for svangerskapskomplikasjoner hos gravide uten svangerskapsdiabetes. I en nyere prospektiv studie fra Danmark fant forskerne at mange av de gravide som ble diagnostisert ikke hadde noen av de tidligere omtalte risikofaktorene.

Hva er denne informasjonen basert på?

Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde et søk i aktuelle forskningsdatabaser i januar 2017, og fant til s to randomiserte kontrollerte studier med til sammen 4523 gravide. Studiene ble gjennomført i Irland. En av studiene undersøkte effekten av glukosebelastningstest til alle gravide i uke 28 med en 50 grams glukosebelastningstest, dersom den var positiv fikk de en ny test med 100 gram glukose. De gravide som var i risikofaktorgruppen fikk en 100 grams glukosetest i uke 32.

Den andre studien undersøkte effekten av 75 grams glukosebelastningstest hos fastlegen sammenlignet med lik test på sykehuset. Studien var ferdig i 2013. Alle gravide som ble diagnostisert med svangerskapsdiabetes fikk tilbud om behandling og oppfølging.

Når det er så få tilfeller av svangerskapsdiabetes, vil fremtidige studier måtte inkludere flere gravide slik at effektestimatene kan bli sikrere. Det er funnet flere referanser til pågående studier, men ingen som ser på forskjell i å teste gravide ut fra risikofaktorer sammenlignet med å teste alle. Dersom ny forskning utføres i fremtiden kan konklusjonene bli endret. I og med at det nå finnes dokumentert effektiv behandling for svangerskapsdiabetes, kan det blir vanskelig å få etiske komiteer til å godkjenne effekten av screening ut fra risikofaktor sammenlignet med screening av alle. Forfatterne fant noen metodiske svakheter ved den samlede dokumentasjonen og de trakk derfor tilliten til resultatene ned fra høy til liten.  

Kilde

Tieu J, McPhee AJ, Crowther CA, Middleton P, Shepherd E. Screening for gestational diabetesmellitus based on different risk profiles and settings for improving maternal and infant health. Cochrane Database of Systematic Reviews 2017, Issue 8. Art. No.: CD007222. DOI: 10.1002/14651858.CD007222.pub4.