Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Rapport

Skoleferdigheter og psykisk helse hos 8-åringer. Betydningen av pedagogisk praksis i barnehagen og læringsmiljø i skolen

  • Utgitt: 2019
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Helland SS, Wilhelmsen T, Alexandersen N, Brandlistuen RE, Schjølberg S, Wang MV.
  • ISBN ELEKTRONISK: 978-82-8082-951-1
Pedagogisk praksis i barnehager og skolen_OMSLAG_web.jpg

Rapporten undersøker hvilke faktorer i barnehage- og skolemiljø som henger sammen med barns psykiske helse og skoleferdigheter når de er 8 år. Den undersøker også hvilke faktorer i barnehage og skole som henger sammen med at barna får spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning i barnehage og skole.

Nedlastbar PDF

Bestill

Last ned:

Hovedbudskap

Nyhet med sentrale funn i rapporten:
Barn som har hatt mange konfliktar med vaksne, har svakare skuleferdigheiter

For barn flest fant vi sammenhenger mellom positive og negative relasjoner til de voksne i barnehagen og i skolen, og skoleferdigheter og psykisk helse hos barna i skolealder. Barn med konflikt med den voksne i barnehagen eller læreren i skolen, hadde dårligere skoleferdigheter og mer eksternaliserende og internaliserende vansker enn barn som ikke hadde konflikt med lærer.

Hvilken pedagogisk praksis og dagsplan som var vanlig i barnehagen, hadde liten eller ingen sammenheng med barnas skoleferdigheter og deres psykiske helse.

Det var sammenheng mellom læringsmiljø i skolen og barnas skoleferdigheter og psykiske helse når de var 8 år:

  • For barn flest var et læringsmiljø med lite mobbing og gode elverelasjoner forbundet med bedre skoleferdigheter og mindre eksternaliserende vansker
  • Et mobbefritt miljø hang også sammen med mindre internaliserende vansker

Flere faktorer hang sammen med hvilke barnehager og skoler som søkte og fikk iverksatt spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning i skolen:

  • Vi fant at barnehager som vurderer barnas språkferdigheter regelmessig framfor ved behov og som kartlegger fremfor å observere, noe oftere søker om ekstra ressurs og iverksetter tiltak for barna
  • Det var også større sannsynlighet for å iverksette tiltak der de ansatte hadde god kompetanse på atferdsvansker
  • Vi fant også at barn på skoler med et godt samarbeid med PPT oftere fikk tildelt spesialundervisning eller annen hjelp. Det var også økt sannsynlighet for at barnet hadde fått tildelt spesialundervisning om barnet hadde en lærer med 10 års lærererfaring eller mer

Sammendrag

Innledning

Pedagogisk praksis i barnehagen og læringsmiljø i skolen henger sammen med barns psykiske helse og deres ferdigheter når de begynner på skolen. Barn som er i risiko for senere vansker allerede før de begynner i barnehagen, kan være ekstra mottakelige for en slik påvirkning. Noen barn vil trenge pedagogisk støtte og spesialundervisning. I denne rapporten vil vi undersøke hvilke faktorer i barnehage- og skolemiljø som henger sammen med barns psykiske helse og skoleferdigheter når de er 8 år. Vi vil også undersøke hvilke faktorer i barnehage og skole som henger sammen med at barna får spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning i barnehage og skole.

Metode

Data fra Barnehagestudien og Skolestudien i Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) for 5194 barn ble brukt for å svare på disse problemstillingene. Da barnet var 5 år, rapporterte pedagogisk leder i barnehagen grad av nærhet og konflikt med barnet, hvor ofte de ansatte tilrettela for frilek, utviklingsstøtte og barnemedvirkning, hvor ofte det var et strukturert opplegg for skrive- og tallaktiviteter og kreativ lek og om barnet deltok i førskolegruppe med fokus på det sosiale og/eller på skoleforberedelse. Da barnet var 8 år, rapporterte lærer grad av konflikt og nærhet med barnet, om læringsmiljøet i klassen til barnet var fysisk godt, mobbefritt og om det var gode elevrelasjoner.

Vi brukte regresjonsanalyser til å undersøke sammenhenger mellom disse faktorene i barnehage og skole, og barns skoleferdigheter og psykiske helse ved 8 år. Barnas ferdigheter i lesing, skriving, matematikk, engelsk og digitale ferdigheter, ble rapportert av lærer. Mor rapporterte barnas internaliserende og eksternaliserende vansker.

I siste del av rapporten brukte vi logistisk regresjon for å undersøke hvilke faktorer i barnehagen og skolen som hang sammen med tilbud om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning.

Resultat

Vi fant sammenhenger mellom miljøet i barnehage og skole og barns psykiske helse og skoleferdigheter. Relasjon mellom voksen og barn i barnehagen og på skolen, et mobbefritt skolemiljø og gode elevrelasjoner hang sammen med barnas skoleferdigheter, internaliserende og eksternaliserende vansker. Hvilken pedagogisk praksis og dagsplan som var vanlig i barnehagen hadde liten eller ingen sammenheng med skoleferdigheter eller psykiske helse i skolealder.

Videre fant vi at det var større sannsynlighet for at barn fikk spesialpedagogisk hjelp i barnehager der det var regelmessig vurdering av språklige ferdigheter, sammenliknet med barnehager der dette kun ble vurdert ved behov. Det var også større sannsynlighet for å iverksette tiltak der de ansatte hadde god kompetanse på atferdsvansker. Sannsynlighet for at barnehagen hadde søkt om ressurser var større dersom de kartla barnas språk enn om de observerte.

I skolen var det større sannsynlighet for tildeling av spesialundervisning dersom læreren hadde et godt samarbeid med PPT og dersom læreren hadde mer enn 10 års erfaring.

Diskusjon

Tidligere funn har vist at relasjonen til de voksne i barnehagen henger sammen med barnas psykiske helse mens de fortsatt går i barnehagen. Vi fant at denne sammenhengen vedvarte til skolealder. Relasjonen til de voksne i barnehagen og skolen hang også sammen med barnas skoleresultater og psykisk helse i skolealder. Læringsmiljøet i skolen, i form av lite mobbing og gode elevrelasjoner, hang sammen med barns skoleferdigheter og psykiske helse. Vi kan ikke utelukke at det kan være barnas atferd som fører til relasjoner med mye konflikt og lite nærhet eller at andre underliggende faktorer forklarer sammenhengene. Likevel er det mulig at mye konflikt og manglende nærhet med voksne i barnehagen og på skolen gir barn et dårlig utgangspunkt for læring og utvikling. Videre forskning bør undersøke nærmere om det å styrke relasjonene både mellom voksne og barn, og mellom barn, allerede i barnehagen kan gi bedre skoleresultater og psykisk helse.

Resultatene antyder ulike mønstre for betydningen av fokus på frilek, utviklingsstøtte, og barns medbestemmelse i barnehagen for barn flest og sårbare undergrupper. Dette kan skyldes at barn med ulike risikofaktorer har behov for ulike aktiviteter. Videre undersøkelser med mer sensitive mål på pedagogisk praksis, samt større utvalg, vil kanskje kunne avdekke slike nyanser. På den annen side var effektstørrelsene så små at vi ikke kan utelukke at noen av disse mønstrene har oppstått ved tilfeldigheter.

Variasjon i rutiner for kartlegging i skolen og samarbeid med PPT i skolen hang sammen med barnas spesialpedagogiske tilbud. Dette er viktig område å utforske videre, for å sikre at barns rett til et godt utbytte av opplæringen blir ivaretatt.

Konklusjon

Pedagogisk praksis og læringsmiljø i barnehagen og skolen henger sammen med barns skolefungering og psykiske helse ved 8 år. Resultatene i denne rapporten tyder på at noen mønstre er annerledes for sårbare barn. Denne kunnskapen er viktig for å best mulig kunne tilrettelegge for alle barn, også de sårbare, både i barnehagen og i skolen. Videre fant vi at variasjon i rutiner for kartlegging og samarbeid med PPT hang sammen med barnas spesialpedagogiske tilbud i barnehage og skole. Det ligger dermed et forbedringspotensiale i kartleggingsrutinene for mange barnehager til å kunne gi spesialpedagogisk hjelp til flere av barna som trenger det. Et bedre samarbeid mellom skole og PPT vil også kunne øke sjansen for at barn som har behov for ekstra skal få den tilretteleggingen de trenger.