Kan legemidler hjelpe mot livmorknuter? Cochrane: Kort oppsummert
Forskningsomtale
|Publisert
Legemidler som hemmer progesteron kan trolig forbedre livskvalitet og redusere menstruasjonsblødninger og symptomer på muskelknuter i livmor. Mange flere vil trolig få endringer i menstruasjon og i livmor. Det viser en Cochrane-oversikt.
Hovedbudskap
Hva sier forskningen?
I systematiske oversikter samles og vurderes tilgjengelig forskning. I denne systematiske Cochrane-oversikten var spørsmålet: Hva er effekten av progesteron-hemmende legemidler hos kvinner som har muskelknuter i livmor sammenlignet med ingen legemidler (placebo)?
Resultatene viser at legemidler trolig fører til:
- pause i menstruasjon
- endringer i livmor
- mindre symptom
- bedre helserelatert livskvalitet
- redusert blodtap
- mindre livmor
Hva skjer? | UTEN legemidler | MED legemidler | Tillit til resultatet1 |
Sekundær amenoré: Legemidler øker trolig antallet som fikk pause i menstruasjon sammenlignet med ingen legemidler (placebo) | 29 per 1000 kvinner | 708 per 1000 kvinner (521 til 844)* |
⊕⊕⊕◯ Middels
|
Endometerie-endring: Legemidler øker trolig antallet som fikk endringer i livmor sammenlignet med ingen legemidler (placebo) | 77 per 1000 kvinner | 558 per 1000 kvinner (350 til 747)* |
⊕⊕⊕◯ Middels
|
* Tallene i parentes viser feilmarginen (95 % konfidensintervall) - et mål på hvor usikkert resultatet er på grunn av tilfeldigheter. 1 Tilliten til resultatet handler om hvor trygge vi kan være på at resultatet gjenspeiler virkeligheten. | |||
Hva skjer? | UTEN legemidler | MED legemidler | Tillit til resultatet1 |
Symptomer: Legemidler gir trolig mindre symptomer sammenlignet med ingen legemidler (placebo). Forbedring i symptomer ble målt på en skala fra 0 til 100, der lavere betyr mindre symptomer | -8,4 til 3,9 | - 20,04 (fra -26,63 til -13,46 )* | ⊕⊕⊕◯ Middels
|
Livskvalitet: Legemidler gir trolig en forbedring i helserelatert livskvalitet sammenlignet med ingen legemidler (placebo). Forbedring målt på en skala fra 0 til 100, der høyere betyr bedre livskvalitet | 0 til 19,7 | 22,52 (fra 12,87 til 32,17)* | ⊕⊕⊕◯ Middels
|
* Tallene i parentes viser feilmarginen (95 % konfidensintervall) - et mål på hvor usikkert resultatet er på grunn av tilfeldigheter. 1 Tilliten til resultatet handler om hvor trygge vi kan være på at resultatet gjenspeiler virkeligheten. Her puttes eventuelt annen viktig informasjon som har med tabellen å gjøre | |||
Hva skjer? | Hvor stor er forskjellen? | Tillit til resultatet1 | Tallene bak | |
Menstruasjonsblødninger: Legemidler gir trolig en betydelig reduksjon i blodtap sammenlignet med ingen legemidler (placebo) | ▲▲▲ Stor | ⊕⊕⊕◯ Middels
|
| |
Livmorstørrelse: Legemidler gir trolig en betydelig reduksjon i størrelsen på livmor sammenlignet med ingen legemidler (placebo) | ▲▲▲ Stor | ⊕⊕⊕◯ Middels
|
| |
* Tallene i parentes viser feilmarginen (95 % konfidensintervall) – et mål på hvor usikkert resultatet er på grunn av tilfeldigheter. 1 Tilliten til resultatet til resultatet handler om hvor trygge vi kan være på at resultatet gjenspeiler virkeligheten. 2 Standardized Mean Difference. SMD er brukt fordi primærstudiene har målt utfallene på ulike måter. Når vi forenkler tolkningen av SMD er 0,2 er en «liten effekt», 0,5 er en «moderat effekt» og 0,8 er en «stor effekt». | ||||
Bakgrunn
Muskelknuter i livmor omtales ofte som livmorknuter. Det er kuler som vokser i veggen på livmoren. De består av muskelceller og bindevev. Vi vet ikke sikkert hvorfor kvinner får livmorknuter, men hormonene østrogen og progesteron synes å medføre økt vekst. Om lag åtte av ti kvinner har livmorknuter. De kan være små, omtrent på størrelse med et nålehode, men kan vokse og bli store, noen ganger som en ballong. Livmorknutene skaper vanligvis ikke problemer. Hos noen kan livmorknuter gi store menstruasjonsblødninger, menstruasjonssmerter, trykkfølelse i magen, hyppig vannlating, forstoppelse, smerter under samleie, problemer med å bli gravid eller spontanaborter. Noen opplever at problemene går over av seg selv etter overgangsalderen. Det er flere behandlinger tilgjengelig som legemidler, hormonbehandling eller kirurgiske inngrep https://helsenorge.no/sykdom/underliv/livmorknuter. Progesteron-hemmende legemidler kalles ofte angrepille, eller nødprevensjon. Slike legemidler kan ikke brukes av kvinner som er, eller vil bli gravide samt kvinner med leverskade.
Hva er denne informasjonen basert på?
Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde et søk i aktuelle forskningsdatabaser i mai 2016, og fant 14 randomiserte kontrollerte studier med til sammen 1 215 kvinner med muskelknuter i livmor. De fant referanser til ti pågående studier. Studiene var utført i Europa, India, Nord-Amerika, Kina og Cuba. Tilliten til resultatene ble gradert ned til middels fordi det er mistanke om at ikke alle relevante studier er fanget opp.
Spørsmål | Hva lette de etter? | Hva fant de? |
Populasjon
| Kvinner i reproduktiv alder som har livmorknuter med eller uten symptomer. | I 13 av de 14 studiene hadde alle kvinnene sterke symptomer på livmorknuter som sterke blødninger og opplevelse av trykk. |
Tiltak
| Alle studier som sammenligner legemidler som blokkerer, eller hemmer progesteron noe som hindrer eggløsning, også kjent som nødprevensjon eller angrepiller. Disse pillene ble sammenlignet med placebo eller andre behandlingstiltak som for eksempel kirurgi mot livmorknuter. | De fant syv studier som målte legemidlet mifeprsiton og fem om ulipristal og to om asoprisnil. Behandlingen varte som oftest i tre måneder. Alle disse ble sammenlignet med placebo. Det var en studie som sammenlignet med hormonbehandlingen leuprolid som er ment å redusere mengden østrogen. Det var ingen studier som sammenlignet disse legemidlene med kirurgisk behandling. |
Utfall
| Symptomer på livmorknuter, livskvalitet, menstruasjonsblødninger, smerte og trykkfølelse er primærutfall. De sekundærutfall er endringer i livmorknuter og livmor og bivirkninger. | Relevante utfall ble målt i alle studier, men med ulike måleverktøy. |
Systematisk oversikt
I systematiske oversikter søker man etter alle relevante studier som svarer på et konkret forskningsspørsmål. Studiene blir funnet, vurdert og oppsummert ved å bruke en bestemt, systematisk fremgangsmåte (les mer Cochrane Consumer Network).
Tillit til resultatet (GRADE)
Når vi oppsummerer studier og presenterer et resultat, så er det viktig å si noe om hvor mye tillit vi kan ha til dette. Det handler om hvor trygge vi kan være på at resultatet gjenspeiler virkeligheten. GRADE er et system vi bruker for å kunne bedømme tilliten til resultatet. I GRADE vurderer vi blant annet:
- hvor godt studiene er gjennomført
- om studiene er store nok
- om studiene er like nok
- hvor relevante studiene er
- om alle relevante studier er fanget opp