Årsrapport
Influensasesongen i Norge 2018-19
Rapport
|Publisert
Sesongens influensautbrudd begynte i uke 52. Det nådde middels intensitet, et nivå det ble liggende på i tre uker. Influensatoppen ble nådd i uke 7. Utbruddet var over i uke 13 og hadde en varighet på 13 uker.
Hovedbudskap
- Immuniteten i befolkningen før sesongen var styrket mot influensa B-viruset som dominerte den foregående sesongen. For aktuelle influensa A(H1N1)- og A(H3N2)-varianter holdt immuniteten seg på det samme høye nivået som året før. Vi kunne av dette ikke forutsi at A(H1N1) kom til å dominere, men vår vurdering holdt stikk om at viruset i tilfelle kom til å gi utbrudd av begrenset omfang.
- Influensavirus A(H1N1) dominerte gjennom utbruddsperioden, mens det helt i starten og mot slutten var et flertall av influensavirus A(H3N2). Også under hovedutbruddet var A(H3N2) vel så vanlig som A(H1N1) blant de eldre. I tråd med den vanlige aldersprofilen for disse to virusene var det A(H1N1) som drev opp influensaforekomsten hos de yngste, og A(H3N2) hos de eldste.
- H1N1-virusene tilhørte alle den genetiske undergruppen 6B.1a og var i god overensstemmelse med H1-komponenten i vaksinen. I år som i fjor var det flere forskjellige undergrupper av H3N2-virus i sirkulasjon, noe som gjør det vanskelig å velge den beste H3-komponenten i vaksinen. En delesjonsvariant av influensa B-Victoria har denne sesongen erstattet de tidligere B-Victoria virusene.
- Det sirkulerte uvanlig lite influensavirus B, og ingen bestemt B-genotype dominerte blant disse.
- Sesongens influensautbrudd begynte i uke 52. Det nådde middels intensitet, et nivå det ble liggende på i tre uker. Influensatoppen ble nådd i uke 7. Utbruddet var over i uke 13 og hadde en varighet på 13 uker.
- Antall legebesøk for influensalignende sykdom steg forholdsvis likt mellom regionene ved sesongens begynnelse. Likevel var det tre uker mellom de ulike regionenes influensatopp, hvor Sør-Norge nådde toppen tidligst (uke 6).
- Antallet konsultasjoner for influensalignende sykdom i primærhelsetjenesten var denne sesongen 12 % lavere enn gjennomsnittet, og 43 % lavere enn sesongen 2017-18
- I 2018-19 var det sammenlignet med fjorårets sesong langt færre pasienter innlagt på sykehus med influensa, færre intensivbehandlede influensapasienter og færre uker med forhøyet generell dødelighet i befolkningen.
- Innleggelsesraten var høyest blant eldre og små barn. Det var likevel betydelig færre innlagte blant eldre enn forrige sesong, mens antallet innlagte blant små barn var relativt høyt.
- I sesongen 2018-19 ble det distribuert flere doser sesonginfluensavaksine enn i noen tidligere sesong. Totalforbruket for hele Norge er estimert til 858 500 doser. Det er 233 000 doser flere enn forrige sesong.
- Basert på distribusjonstall og tall fra SSB (befolkningsstørrelse) var vaksinasjonsdekningen i befolkningen på 16 %. Dette er en økning på 4 % fra forrige sesong. Foreløpige tall fra Nasjonalt vaksinasjonsregister SYSVAK viser en vaksinasjonsdekning i befolkningen over 65 år på minimum 38 %.
- Vaksineeffekten har i denne sesongen, som i tidligere sesonger, variert avhengig av virustype og hvilken gruppe man ser på. Interimstudier fra tidlig i sesongen viser noe høyere beskyttelse mot A(H1N1) med gjennomsnittsestimater fra 45-71 %, lavere beskyttelse mot A(H3N2) og lavere beskyttelse generelt blant de eldste.
