Hopp til innhold

PasOpp rapport

Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre. Resultater i 2018 og utvikling over tid (PasOpp-rapport 2019:3)

Rapporten viser resultatene fra en spørreundersøkelse om fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre (DPS) – nasjonalt og regionalt og for helseforetak og DPS-er.

Nasjonal rapport om fastlegers vurdering av DPS-1.png

Rapporten viser resultatene fra en spørreundersøkelse om fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre (DPS) – nasjonalt og regionalt og for helseforetak og DPS-er.


Bestill

Last ned:

Hovedbudskap

Se lokale og regionale rapporter nederst på siden, trykk her.

Fra høsten 2018 til våren 2019 gjennomførte Folkehelseinstituttet en nasjonal undersøkelse som handler om fastlegers vurdering av virksomheten ved DPS-ene. Tilsvarende undersøkelse er tidligere gjennomført i 2006, 2008, 2011 og 2014. I 2018 var det 77 distriktspsykiatriske sentre (DPS) i Norge, organisert i spesialisthel-setjenesten under helseforetakene eller i privat drift.

Formålet er å samle inn systematisk informasjon som kan brukes i kvalitetsforbedring og virksomhetsstyring på ulike nivå, til samfunnsmessig legitimering og av pasienter eller helsepersonell som skal velge hvilken tjenesteyter de vil benytte. Undersøkelsen inngår blant målingene som er oppgitt som styringsparametere i oppdragsdokumen-tene i spesialisthelsetjenesten.

Rapporten viser resultater på indikatorene for flere nivå i tillegg til det nasjonale: for de regionale helseforetakene (RHF), for helseforetakene (HF), for DPS-ene og i noen tilfeller for underavdelinger/behandlingssteder (se figur i). Det er også laget en egen rap-port til hver enhet/institusjon, som viser deres resultater mer detaljert.

Sammendrag

Se lokale og regionale rapporter nederst på siden, trykk her.

Bakgrunn

I 2018 var det 77 distriktspsykiatriske sentre (DPS) i Norge, organisert i spesialisthelsetjenesten under helseforetakene eller i privat drift. Fra høsten 2018 til våren 2019 gjennomførte Folkehelseinstituttet en nasjonal undersøkelse som handler om fastle-gers vurdering av virksomheten ved DPS-ene. Tilsvarende undersøkelse er tidligere gjennomført i 2006, 2008, 2011 og 2014.

Formålet er å samle inn systematisk informasjon som kan brukes i kvalitetsforbedring og virksomhetsstyring på ulike nivå, til samfunnsmessig legitimering og av pasienter eller helsepersonell som skal velge hvilken tjenesteyter de vil benytte. Undersøkelsen inngår blant målingene som er oppgitt som styringsparametere i oppdragsdokumentene i spesialisthelsetjenesten.

Rapporten viser resultater på indikatorene for flere nivå i tillegg til det nasjonale: for de regionale helseforetakene (RHF), for helseforetakene (HF), for DPS-ene og i noen tilfeller for underavdelinger/behandlingssteder. Det er også laget en egen rapport til hver enhet/institusjon, som viser deres resultater mer detaljert.

Metode

Alle fastleger var inkludert i undersøkelsen og ble bedt om å vurdere DPS-et med ansvar for generell voksenpsykiatri i det aktuelle opptaksområdet.

Spørreskjemaet er utviklet og validert av det tidligere Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Spørsmålene som handler om fastlegenes erfaring med DPS-et er bortimot uendret siden den første undersøkelsen. I 2018 var det 23 spørsmål om erfaringer, med en fempunkts svarskala fra «Ikke i det hele tatt» til «I svært stor grad».

Av alle spørsmålene blir 21 sammenfattet til sju indikatorer:
 Bemanning
 Kompetanse
 Veiledning
 Henvisninger
 Epikriser
 Ventetid
 Akutte situasjoner


Spørreskjemaet ble sendt ut per post, med tre purringer til ikke-svarere. Svarene ble gitt ved å returnere papirskjemaet, eller ved å logge seg inn og svare til Nettskjema/TSD ved Universitetet i Oslo.
Indikatorresultatene ble regnet om lineært til skårer på en skala fra 0 til 100, der 100 er best.

Resultater

Bruttoutvalget besto av 4684 fastleger og blant disse var det 2509 (53,6 %) som ga et anvendelig svar.

Nasjonalt nivå
Fastlegenes svar ga indikatorskårer som i 2018-resultatene varierer mellom 54 for Epikriser og 32 for Veiledning. På seks av de sju indikatorskårene er det statistisk signifikant (p<0,01) nedgang fra 2014 til 2018. Den sterkeste tilbakegangen er på indikatoren Henvisninger (-6 enheter på skalaen fra 2014 til 2018), hvilket er en videreføring av trenden fra 2011 til 2014 (-9 fra 2011 til 2018). Denne indikatoren handler om tilgjengelighet; det vil her si i hvilken grad DPS-ene tar fastlegens vurde-ringer på alvor, i hvilken grad de avviser henviste pasienter og også begrunner avvis-ningene de gjør. Nedgangen på indikatoren Ventetid er ikke statistisk signifikant.

RHF-nivå
Sammenlikning av RHF-enes resultater i 2018 med gjennomsnittet for RHF-ene viser at vurderingene gitt av fastlegene i Helse Midt-Norge er bedre enn gjennom-snittet for RHF-ene på fire av de sju indikatorene (p<0,01). Vurderinger gitt av fastleger i Helse Nord er lavere enn gjennomsnittet på fem av indikatorene, mens resultatet for Helse Sør-Øst og Helse Vest ikke skiller seg statistisk signifikant fra gjennomsnittet på noen av indikatorene.

Skårene for Helse Sør-Øst i 2018 er statistisk signifikant (p<0,01) lavere enn i 2014 på indikatorene Veiledning og Henvisninger. I Helse Vest er skårene lavere på alle indikato-rene med unntak av Veiledning, som er uendret. I Helse Midt-Norge er det nedgang fra 2014 på fem indikatorer, unntakene (ingen endring) er Ventetid og Akutte situasjoner, og i Helse Nord er det nedgang på fem av indikatorene, unntakene (ingen endring) er Ventetid og Bemanning.

HF-nivå
Sett i indikatorperspektiv, er det på Veiledning skårene varierer mest mellom HF-ene i 2018. Blant de 21 HF-ene (inkludert private i Sør-Øst og Vest), har ti fått skå-rer som skiller seg statistisk signifikant (p<0,01) fra gjennomsnittet for HF-ene, fire i positiv og seks i negativ retning på indikatoren Veiledning. Mellom høyeste (Helse Førde HF) og laveste (Sykehuset Østfold HF og Nordlandssykehuset HF) skår skiller det 25 enheter på skalaen. Indikatorene Epikriser og Akutte situasjoner varierte minst, tre HF har skår som avviker fra gjennomsnittet, to i positiv og ett i negativ retning. For-skjellene er 16 enheter på skalaen mellom høyeste (Helse Vest private institusjoner) og laveste skår (Finnmarkssykehuset HF) på Epikriser og på 34 mellom høyeste (St Olavs hospital HF) og laveste skår (Finnmarkssykehuset HF) på Akutte situasjoner.
I HF-perspektiv er det slik at Vestre Viken HF har flest statistisk signifikante (p<0,01) forskjeller fra gjennomsnittet for landets HF-er, idet HF-et har skårer som er høyere enn gjennomsnittet på samtlige sju indikatorer i 2018. Den motsatte ytterlighet er Uni-versitetssykehuset i Nord-Norge, som har lavere skår i 2018 på fire av de sju indikato-rene.

Flest statistisk signifikante (p<0,01) endringer fra 2014 til 2018 er å finne på indikato-ren Henvisninger, hvor elleve HF har hatt en negativ utvikling og ett (Sykehuset Vest-fold HF) har hatt en positiv utvikling.
DPS-nivå. Resultatene på DPS-nivå viser en rekke statistisk signifikante forskjeller fra gjennomsnittet i indikatorskårer i 2018. Når det gjelder statistisk signifikante end-ringer fra 2014 til 2018, er de færre. Lavt antall svarere / statistisk usikkerhet har med-ført at resultater er utelatt fra rapporten for flere DPS sitt vedkommende.


Konklusjon

Bildet som tegner seg ut fra fastlegenes svar i denne undersøkelsen tyder på at det har skjedd en negativ endring på nasjonalt nivå, når det gjelder samhandlingen mellom fastlegene og DPS-ene og når det gjelder tilgjengeligheten til spesialiserte helsetjenester.

Bildet viser også at noen DPS skårer bra og andre mindre bra, og fastlegenes svar antyder dermed at det er geografiske forskjeller i tilbudet til befolkningen. Samtidig viser disse forskjellene mellom DPS-ene at mange har etablert gode løsninger for sin virk-somhet, og disse kan være eksempler til inspirasjon for andre.

Den enkelte institusjonsrapport nedenfor er nummerert med det nummeret den har i Folkehelseinstituttets rapportserie kalt PasOpp.

Midt-Norge

117 Helse Midt-Norge RHF.pdf


Helse Møre og Romsdal

110 Helse Møre og Romsdal HF.pdf

DPS

60 DPS Ålesund.pdf

61 DPS Sjøholt.pdf

62 DPS Vegsund.pdf

63 DPS Volda.pdf

64 DPS Kristiansund.pdf

65 DPS Molde.pdf


Helse Nord-Trøndelag

109 Helse Nord-Trøndelag HF.pdf

DPS

69 Psykiatrisk klinikk Levanger, DPS-funksjon.pdf

70 DPS Stjørdal.pdf

71 Psykiatrisk klinikk Namsos, DPS-funksjon.pdf

72 DPS Kolvereid.pdf


St. Olavs Hospital

108 St Olavs hospital HF.pdf

DPS

66 Orkdal DPS.pdf

67 Nidaros DPS.pdf

68 Tiller DPS.pdf


Nord-Norge

118 Helse Nord RHF.pdf


Finnmarkssykehuset

114 Finnmarkssykehuset HF.pdf

DPS

84 DPS Midt-Finnmark SANKS.pdf

85 DPS Vest-Finnmark.pdf

86 DPS Øst-Finnmark.pdf


Helgelandssykehuset

111 Helgelandssykehuset HF.pdf

DPS

73 Senter for psykisk helse og rus Mo i Rana.pdf

74 Senter for psykisk helse og rus Ytre Helgeland.pdf

75 Senter for psykisk helse og rus Mosjøen.pdf


Nordlandssykehuset

112 Nordlandssykehuset HF.pdf

DPS

76 Lofoten og Vesterålen DPS, avd Lofoten.pdf

77 Lofoten og Vesterålen DPS, avd Vesterålen.pdf

78 Salten DPS, Bodø og Fauske.pdf

93 Lofoten og Vesterålen DPS, samla.pdf


Universitetssykehuset Nord-Norge

113 Universitetssykehuset i Nord-Norge HF.pdf

DPS

79 Senter for psykisk helse og rusbehandling Tromsø.pdf

80 Senter for psykisk helse og rusbehandling Midt-Troms.pdf

81 Senter for psykisk helse og rusbehandling Sør-Troms.pdf

82 Senter for psykisk helse og rusbehandling Nord-Troms.pdf

83 Senter for psykisk helse og rusbehandling Ofoten.pdf

 

Sør-Øst-Norge

115 Helse Sør-Øst RHF.pdf


Akershus universitetssykehus

95 Akershus universitetssykehus HF.pdf

DPS

10 DPS Follo.pdf

11 DPS Nedre Romerike.pdf

12 DPS Groruddalen.pdf

15 DPS Kongsvinger.pdf

9 DPS Øvre Romerike.pdf

 

Oslo universitetssykehus

97 Oslo universitetssykehus HF.pdf

DPS

18 Søndre Oslo DPS.pdf

19 Nydalen DPS.pdf


Private i sør-øst

102 Helse Sør-Øst Private ideelle med opptaksområde.pdf

DPS

39 Voksenpsykiatrisk avdeling, Vinderen.pdf

40 Lovisenberg DPS.pdf


Sykehuset i Vestfold

100 Sykehuset i Vestfold HF.pdf


Sykehuset Innlandet

96 Sykehuset Innlandet HF.pdf

DPS

13 DPS Elverum-Hamar.pdf

14 DPS Tynset.pdf

15 DPS Kongsvinger.pdf

16 DPS Lillehammer.pdf

17 DPS Gjøvik.pdf

 

Sykehuset Telemark

99 Sykehuset Telemark HF.pdf

DPS

25 DPS Øvre Telemark, avd Notodden.pdf

26 DPS Øvre Telemark, avd Seljord.pdf

27 DPS Nedre Telemark, Porsgrunn.pdf

28 DPS Nedre Telemark, Vestmar.pdf

29 DPS Nedre Telemark, Skien.pdf

88 DPS Øvre Telemark, samla.pdf


Sykehuset Østfold

94 Sykehuset Østfold HF.pdf

DPS

4 DPS Moss.pdf

5 DPS Edwin Ruud.pdf

6 DPS Fredrikstad.pdf

7 DPS Halden-Sarpsborg, avd Halden.pdf

8 DPS Halden-Sarpsborg, avd Sarpsborg.pdf

87 DPS Halden-Sarpsborg_samla.pdf


Sørlandet sykehus

101 Sørlandet sykehus HF.pdf

DPS

31 DPS Strømme, avd Kristiansand.pdf

32 DPS Strømme, avd Mandal.pdf

33 DPS Solvang.pdf

34 DPS Aust-Agder, avd Arendal, Froland og Bjorbekk.pdf

35 DPS Aust-Agder, avd Vest Grimstad.pdf

36 DPS Aust-Agder, avd Øst, Tvedestrand.pdf

37 DPS Lister, avd Farsund.pdf

38 DPS Lister, avd Flekkefjord.pdf

89 DPS Strømme, samla.pdf

90 DPS Aust-Agder, samla.pdf

91 DPS Lister, samla.pdf


Vestre Viken

98 Vestre Viken HF.pdf

DPS

20 Drammen DPS.pdf

21 Kongsberg DPS.pdf

22 Asker DPS.pdf

23 Bærum DPS.pdf

24 Ringerike DPS.pdf

Vest-Norge

116 Helse Vest RHF .pdf


Helse Bergen

105 Helse Bergen HF.pdf

DPS

50 Bjørgvin DPS.pdf

51 Kronstad DPS.pdf

52 Øyane DPS.pdf


Helse Fonna

104 Helse Fonna HF.pdf

DPS

46 Haugaland DPS.pdf

47 Karmøy DPS.pdf

48 Stord DPS.pdf

49 Folgefonn DPS.pdf


Helse Førde

106 Helse Førde HF.pdf

DPS

53 Indre Sogn psykiatrisenter, Sogndal.pdf

54 Nordfjord psykiatrisenter.pdf

55 Psykiatrisk klinikk Førde, avd DPS Førde.pdf

92 Psykiatrisk klinikk Førde og Florø, samla.pdf


Helse Stavanger

103 Helse Stavanger HF.pdf

DPS

41 Sandnes DPS.pdf

42 Sola DPS.pdf

43 Dalane DPS.pdf

44 Stavanger DPS.pdf

45 Ryfylke DPS.pdf


Private i vest

107 Helse Vest Private Institusjoner.pdf

DPS

56 Betanien DPS.pdf

57 Voss Bjørkeli DPS.pdf

58 Jæren DPS.pdf

59 Solli DPS.pdf

    Om publikasjonen

  • Utgitt: 11/2019
  • Serienr.: 3/2019
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Sjetne IS, Holmboe O, Danielsen K.
  • ISSN elektronisk: 1890-1565