Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Rapport

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge - Rapport for 2018

  • Utgitt: 2019
  • Forfattere: Aaberge I, Aase A, Arnesen T, Bergsager G, Berild J, Blystad H, Bruun T, Daae A, Dorenberg D, Dvergsdal E, Greve-Isdahl M, Løvlie AL, Mengshoel AT, Rykkvin R, Stålcrantz J, Trogstad L, Vestrheim D, Watle S, Wiklund BS, Winje BA.
  • ISSN ELEKTRONISK: 1894-4299
Årsrapport for 2018 barnevaksinasjonsprogrammet.jpg


Bestill

Last ned:

Sammendrag

Barnevaksinasjonsprogrammet 2018

Barnevaksinasjonsprogrammet omfatter en rekke ulike vaksiner som helsemyndighetene anbefaler til barn og unge. I 2018 ble vaksiner mot følgende sykdommer tilbudt alle barn: Rotavirussykdom, difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt (DTP-IPV), Haemophilus influenzae type b (Hib)-infeksjon, hepatitt B, pneumokokksykdom (PKV), og meslinger, kusma og røde hunder (MMR-vaksine). Vaksine mot humant papillomavirus (HPV) har vært et tilbud til alle jenter siden skoleåret 2009/2010, og fra skoleåret 2018/2019 fikk også gutter tilbud om HPV-vaksine. Barn i definerte risikogrupper ble i tillegg tilbudt vaksine mot tuberkulose (BCG).

Det er en høy vaksinasjonsdekning i Norge med marginale endringer i vaksinasjonsdekningen de siste årene, og utviklingen har gått i positiv retning for alle vaksiner i programmet.

Antall meldte mistenkte bivirkninger er sammenlignbart med tidligere år, og gir ingen grunn til å endre på gjeldende anbefalinger om vaksinasjoner i barnevaksinasjonsprogrammet.   

Endringer i barnevaksinasjonsprogrammet i 2018

HPV-vaksine har vært et tilbud til jenter i 7. klassetrinn fra skoleåret 2009/2010, og ble fra skoleåret 2018/2019 også innført som et tilbud til gutter, på lik linje med jenter. Tilbudet ble tatt godt imot, og i det første skolehalvåret 2018 hadde 87 % av guttene fått første dose HPV-vaksine.

Forekomst av sykdommene vi vaksinerer mot

For de fleste av sykdommene vi vaksinerer mot var det generell lav forekomst.

Kronisk hepatitt B

Det ble meldt 353 tilfeller av kronisk hepatitt B i 2018, hvorav nesten alle er født i utlandet. Av alle meldte tilfeller var 10 registrert med smittested Norge, 342 var smittet i utlandet og én hadde ukjent smittested. 54 % (191) av tilfellene som ble meldt var hos menn. 

For to av de norskfødte tilfellene meldt med kronisk hepatitt B var mor-barn smitte oppgitt som smittevei til MSIS.

Kikhoste

Det ble meldt totalt 2477 tilfeller med kikhoste i 2018. Den viktigste kvalitetsindikator for om vaksinasjonsprogrammet mot kikhoste har ønsket effekt, er at få barn i alderen 0-1 år får sykdommen. Barn i denne aldersgruppen har høyest risiko for alvorlig forløp av kikhoste. Gjennomsnittet for antall tilfeller med kikhoste i alderen 0-1 år (0-23 md) har det siste tiåret vært 59.5 tilfeller per år, og i 2018 ble det meldt 49 tilfeller, noe som er stabilt lavt sammenlignet med tidligere år. 

Stivkrampe

Det var tre meldte tilfeller av klinisk diagnostisert stivkrampe i 2018 hos personer over 50 år. To var delvis vaksinerte, mens den siste var uvaksinert. Dette minner om viktigheten av at alle personer er beskyttet mot stivkrampe.

Kusma

I 2018 ble det meldt om 11 tilfeller av kusma til MSIS. Det betyr at forekomsten er tilbake på nivå med årene før utbruddet blant studenter i Trondheim som startet i 2015.

Meslinger

I 2018 ble det meldt 12 tilfeller av meslinger til MSIS. I ni av tilfellene var det en kjent sammenheng med smitte importert fra utlandet.  Elleve (92 %) var uvaksinerte.  Ett tilfelle var vaksinert med første dose etter anbefalinger i barnevaksinasjonsprogrammet (ikke gammel nok for tilbud om dose to).