Hopp til innhold

Rapport

Alkohol og arbeidsliv II. Bruk, konsekvenser og retningslinjer ved ulike typer arbeidsplasser i Norge

Dette er den andre rapporten fra prosjektet «Alkohol og arbeidsliv». Hovedfokus er på forskjeller mellom ansatte i ulike bransjer, ansatte i offentlig og privat sektor, ansatte i bedrifter av ulik størrelse, i urbane og rurale strøk, samt ansatte med og uten lederansvar.

Alkohol og arbeidsliv omslag

Dette er den andre rapporten fra prosjektet «Alkohol og arbeidsliv». Hovedfokus er på forskjeller mellom ansatte i ulike bransjer, ansatte i offentlig og privat sektor, ansatte i bedrifter av ulik størrelse, i urbane og rurale strøk, samt ansatte med og uten lederansvar.


Hovedbudskap

Dette er den andre rapporten fra prosjektet «Alkohol og arbeidsliv». Rapporten er basert på data innhentet årlig gjennom spørreskjema i et bredt utvalg av norske arbeidstakere (2015-2018), og er bygd opp rundt fire tema: (i) arbeidstakeres alkoholbruk og holdninger til alkoholbruk i jobbsammenheng, (ii) utbredelse av, og holdninger til, alkoholrelatert sykefravær og ineffektivitet, (iii), drikkepress og sosial ekskludering, og (iv) hvordan alkoholbruk inngår i arbeidslivet (alkoholpraksiser) og retningslinjer for alkoholbruk i jobbsammenheng. Hovedfokus er på forskjeller mellom ansatte i ulike bransjer, ansatte i offentlig og privat sektor, ansatte i bedrifter av ulik størrelse, i urbane og rurale strøk, samt ansatte med og uten lederansvar.

Resultatene viste at det var betydelige bransjeforskjeller i jobbrelatert drikking, beruselsesdrikking og alkoholrelatert ineffektivitet, samt i holdninger til beruselse og ineffektivitet. Jobbrelatert drikking og negative konsekvenser av alkoholbruk forekom sjeldnest blant ansatte i helse- og omsorgsbransjer og hyppigst blant ansatte i bransjene forskning, bank/finans og telekommunikasjon/IT. Det var store forskjeller mellom bransjer i andelen ansatte som har kjennskap til bedriftens retningslinjer for alkoholbruk og om bedriften har kontaktperson for alkoholproblemer.

Det var også tydelige forskjeller mellom privat og offentlig sektor. Ansatte i privat sektor rapporterer om mer drikking, mer problemer forårsaket av alkoholbruk, mer liberale holdninger til alkoholbruk, og de oppgir sjeldnere at de har kontaktperson for alkoholproblemer enn ansatte i offentlig sektor.

Jobbrelatert drikking er delvis et urbant fenomen. Det er en høyere andel arbeidstakere som oppgir jobbrelatert drikking samt negative konsekvenser av alkoholbruk i store byer enn på mindre steder.

Ansatte med lederansvar oppgir at de drikker oftere enn ansatte uten lederansvar, men har mer restriktive holdninger til å drikke seg beruset i jobbsammenheng, og til alkoholrelatert fravær og ineffektivitet, enn ansatte uten lederansvar.

Resultatene viste at mer enn 1 av 10 norske arbeidstakere opplever drikkepress i jobbsammenheng. Samme andeler ble funnet for å utebli fra sosiale arrangementer på grunn av alkoholbruk og for å føle seg ekskludert på grunn av alkoholbruk i jobbsammenheng.

Bare 1 av 3 arbeidstakere kjenner til retningslinjer for alkoholbruk i jobbsammenheng. Samtidig er det bred enighet om at arbeidsplasser bør ha retningslinjer for alkoholbruk og ordninger for å hjelpe ansatte med alkoholproblemer. Det er bare et mindretall som ønsker å kutte ut alkoholen helt av hensyn til arbeidstakere som ikke drikker.

Sammendrag

Innledning

Norsk forskning om alkoholbruk i arbeidslivssammenheng har i hovedsak handlet om utbredelse av alkoholbruk blant arbeidstakere og i mindre grad mulige konsekvenser av alkoholbruk for arbeidstakere og arbeidsplasser. De fleste studiene har vært basert på data fra selekterte grupper av arbeidstakere, f.eks. unge arbeidstakere. Kunnskapen om mulige forskjeller mellom ansatte i ulike typer arbeidsplasser i Norge er begrenset. I denne rapporten benyttes data fra et bredt utvalg av norske arbeidstakere til å undersøke forskjeller mellom ansatte i ulike bransjer, ansatte i offentlig og privat sektor, ansatte i bedrifter av ulik størrelse, ansatte i urbane og rurale strøk, samt ansatte med og uten lederansvar. Rapporten er strukturert rundt fire tema: (i) arbeidstakeres alkoholbruk og holdninger til alkoholbruk i jobbsammenheng, (ii) utbredelse av, og holdninger til, alkoholrelatert sykefravær og ineffektivitet, (iii), drikkepress og sosial ekskludering, og (iv) hvordan alkoholbruk inngår i arbeidslivet (alkoholpraksiser) og retningslinjer for alkoholbruk i jobbsammenheng.

Metode

Web-baserte spørreundersøkelser om alkohol og arbeidsliv ble gjennomført blant norske arbeidstakere i 2015, 2016, 2017 og 2018 av Kantar TNS på oppdrag fra avdeling for rusmidler og tobakk ved Folkehelseinstituttet. Utvalget består av 4417 norske arbeidstakere i alderen 20- 69 år. Resultatene i rapporten er basert på informasjon gitt av arbeidstakerne i spørreskjema, det vil si selvrapporterte data.

Resultat

Bransjer. Resultatene fra undersøkelsen viste at det var tydelige bransjeforskjeller i jobbrelatert bruk av alkohol. Selvrapportert alkoholbruk i jobbrelaterte situasjoner forekom sjelden blant ansatte i helse- og omsorgsbransjen og hyppigere blant ansatte i bransjene forskning, bank/finans og telekommunikasjon/IT. Andelen som oppga å ha vært beruset i jobbrelaterte sammenhenger var høyest innen forsvar/politi/rettsvesen/vakthold, bygg og anlegg, og telekommunikasjon/IT. Andelene som rapporterte om ineffektivitet på grunn av drikking dagen før varierte mellom 6 % og 27 %, og var høyest i bransjene media/reklame/PR, forskning, reiseliv/hotell, restaurant/servering og telekommunikasjon/IT. Det var også store forskjeller i alkoholpraksiser, med spesielt lav forekomst av fri bar og gratis drikkebonger i bransjene relatert til skole, helse, sosialtjenester og omsorg. Andelen som svarte at de hadde hatt fri bar det siste året varierte mellom 5 % og 40 %, og andelen som oppga at de hadde fått gratis drikkebonger varierte mellom 10 % og 70 % i ulike bransjer. Lønningspils så ikke ut til å reflektere samme mønster og kunne være vanlig i bransjer som kjennetegnes av lavt alkoholbruk i jobbsammenheng.

Aksept for beruselse på sosiale arrangementer i jobbregi varierte betydelig mellom bransjer. Andelene som svarte at det var problematisk at kollegaer drakk seg tydelig beruset på sosiale arrangement i jobbsammenheng varierte mellom 30 % og 50 %. Det var også store variasjoner mellom bransjer i holdninger til alkoholrelatert ineffektivitet. Andelene som syntes slik ineffektivitet var problematisk varierte mellom 40 % og 75 %. Holdningene til heldagsfravær var generelt restriktive og varierte i liten grad mellom bransjer. Det var store forskjeller mellom bransjer i kjennskap til retningslinjer for alkoholbruk og kjennskap til hvem som kunne kontaktes dersom noen på arbeidsplassen har alkoholproblemer.

Privat og offentlig sektor. Andelen som oppga å drikke i jobbsammenheng var betydelig høyere i privat enn i offentlig sektor, noe som også kom til uttrykk i store forskjeller i alkoholpraksiser som fri bar og gratis drikkebonger. Selv om det generelle sykefraværet var høyere i offentlig enn i privat sektor, var alkoholrelatert fravær og ineffektivitet mer utbredt i privat sektor. Holdningene til beruselse og holdningene til alkoholrelatert fravær og ineffektivitet fulgte delvis samme mønster, med mer restriktive holdninger i offentlig sektor. Det var også en betydelig høyere andel ansatte i offentlig enn i privat sektor som rapporterte at bedriften hadde en kontaktperson for alkoholproblemer. Andelen ansatte som svarte at de hadde kjennskap til retningslinjer for alkoholbruk var derimot relativt lik for privat og offentlig sektor, men høyere for offentlig eide bedrifter.

Urbane og rurale strøk. Jobbrelatert drikking ser ut til å delvis være et urbant fenomen, med økende forekomst av både drikking og beruselsesdrikking etter grad av urbanitet. Alkoholpraksiser som fri bar og drikkebonger var noe mer utbredt i de aller største byene enn på mindre steder. Det var også høyere forekomst av alkoholrelatert fravær deler av dagen og alkoholrelatert ineffektivitet i urbane enn i rurale strøk. Holdningene til jobbrelatert beruselse og fravær fulgte ikke samme mønster. Med unntak av noe høyere aksept for alkoholrelatert ineffektivitet i de aller største byene, var det små forskjeller i holdningene mellom arbeidstakere i rurale og urbane strøk. Kjennskap til retningslinjer var noe høyere i urbane strøk, men det ser ut til at kjennskap til retningslinjer i større grad varierte med bedriftens størrelse. Dette gjaldt også kjennskap til kontaktperson for alkoholproblemer, hvor andelen som rapporterte at arbeidsplassen hadde en slik kontaktperson var betydelig høyere i større enn i mindre bedrifter.

Ansatte med og uten lederansvar. Ansatte med lederansvar oppga å drikke oftere i jobbsammenheng enn ansatte uten lederansvar, og en større andel ledere enn ikke-ledere oppga å ha fri bar. På den andre siden svarte en større andel ikke-ledere at de hadde deltatt på lønningspils de siste 12 månedene. Selv om ledere oppga å drikke oftere i jobbsammenheng enn ikke-ledere, hadde ledere mer restriktive holdninger til å drikke seg tydelig beruset i jobbsammenheng enn ansatte uten lederansvar. Ledere hadde også mer restriktive holdninger til alkoholrelatert fravær og ineffektivitet enn ansatte uten lederansvar. Ansatte med lederansvar hadde i større grad kjennskap til retningslinjer, men ikke til kontaktperson for alkoholproblemer, sammenlignet med ansatte uten lederansvar.

Drikkepress, sosial ekskludering og retningslinjer. Det var ingen tydelige forskjeller i andelene som oppga å ha opplevd drikkepress og sosial ekskludering mellom ulike bransjer eller i henhold til andre jobbkarakteristika. Generelt oppga 11-12 % av arbeidstakerne at de hadde opplevd jobbrelatert drikkepress. Samme andeler ble funnet for uteblivelse fra sosiale arrangement på grunn av alkohol, og å føle seg sosialt ekskludert på grunn av drikking i jobbsammenheng.

Det ser ut til å være bred enighet om at arbeidsplasser bør ha retningslinjer for alkoholbruk i jobbsammenheng, både i og utenom ordinær arbeidstid, og ordninger for å hjelpe ansatte med problemer knyttet til alkoholbruk. Et mindretall, omtrent 17 %, mener at all servering av alkohol i jobbsammenheng bør unngås av hensyn til dem som ikke drikker

Diskusjon

Undersøkelsen avdekket betydelige forskjeller mellom ansatte i ulike typer av arbeidsplasser i Norge, f.eks. med hensyn til utbredelse av og holdninger til alkoholbruk i jobbsammenheng, negative konsekvenser av alkoholbruk og alkoholpraksiser. Resultatene kan være et nyttig utgangspunkt i forebyggende arbeid for myndigheter og organisasjoner, og resultatene kan brukes for å motivere bedrifter til endringer. Siden hovedanliggende med denne rapporten var å beskrive forskjeller mellom ulike typer arbeidsplasser, gir ikke resultatene innsikt i mulige årsaker til forskjellene. Noen mulige forklaringer er diskutert, f.eks. tilgjengelighet til og pris på alkohol, jobbkarakteristikker som fleksibilitet i jobben, kjønns- og alderssammensetning i ulike bransjer og sektorer, samt anvendelse av retningslinjer for alkoholbruk i jobbsammenheng. For å fastslå hvorvidt og i hvilken grad de ovennevnte faktorene kan forklare de identifiserte forskjellene mellom ulike bransjer, og privat og offentlig sektor, er det behov for videre forskning.

Utbredelsen av jobbrelatert alkoholbruk og konsekvenser av alkoholbruk som har fremkommet i denne undersøkelsen er trolig underestimert. Dette er sannsynlig fordi de som drikker mest i mindre grad deltar i slike undersøkelser enn de som drikker mindre. I tillegg har de som deltar en tendens til å underrapportere sitt alkoholbruk. Slike feilkilder og mulig seleksjonsskjevhet ved bruk av et web-panel til rekruttering, kan bidra til at studien ikke gir et eksakt bilde av alkoholens rolle i norsk arbeidsliv. Samtidig var mange av de påviste forskjellene svært store og det er derfor vanskelig å se for seg hvordan forskjellene kan tilskrives seleksjonsskjevheter eller andre metodiske problemer. Følgelig er det rimelig å hevde at studien gir en god beskrivelse av alkoholens rolle for ansatte i ulike typer av arbeidsplasser i Norge.

Konklusjon

Resultatene viser store bransjeforskjeller i jobbrelatert drikking, beruselsesdrikking, alkoholrelatert ineffektivitet og holdninger til beruselse og ineffektivitet. Det var også store forskjeller mellom bransjer i kjennskap til retningslinjer for alkoholbruk og kjennskap til at bedriften har kontaktperson for alkoholproblemer. Ansatte i privat sektor rapporterer om mer drikking, mer problemer, har mer liberale holdninger til alkoholbruk, og oppgir sjeldnere å ha kontaktperson for alkoholproblemer enn ansatte i offentlig sektor. Ansatte i bedrifter i de største byene rapporterte om mer jobbrelatert drikking og negative konsekvenser av alkoholbruk enn ansatte på mindre steder. En av ti av norske arbeidstakere rapporterer at de uteblir fra sosiale arrangementer i jobbsammenheng fordi det drikkes, og en av ti rapporterer at de føler seg sosialt ekskludert på grunn av alkoholbruk. I mange tilfeller var forskjellene mellom ulike bransjer og mellom ulike typer arbeidssted betydelige. Resultatene kan være retningsgivende for forebyggende arbeid i norsk arbeidsliv.

    Om rapporten

  • Utgitt: 2019
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Moan IS, Halkjelsvik T.
  • ISBN elektronisk: 978-82-8406-000-2