Hopp til innhold

Forskningsomtale

Personer med demens som bor på institusjon kan trolig få bedre livskvalitet og kognisjon med erindringsterapi. Cochrane: Kort oppsummert

Erindringsterapi gir trolig bedre livskvalitet og kognisjon hos personer med demens som bor på institusjon. Blant de som bor hjemme, derimot, vil livskvalitet og kognisjon ikke endres i særlig grad. Det viser en Cochrane-oversikt.

Erindringsterapi gir trolig bedre livskvalitet og kognisjon hos personer med demens som bor på institusjon. Blant de som bor hjemme, derimot, vil livskvalitet og kognisjon ikke endres i særlig grad. Det viser en Cochrane-oversikt.


Hovedbudskap

Denne omtalen er tidligere publisert i Sykepleien Forskning.

Hva sier forskningen?

I systematiske oversikter samles og vurderes tilgjengelig forskning. I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet randomiserte kontrollerte studier om effekt av erindringsterapi hos personer med demens som enten bor hjemme eller på institusjon, sammenlignet med ingen aktive terapeutiske tiltak.

Resultatene viser at erindringsterapi for personer med demens som bor på institusjon:

  • trolig fører til bedre livskvalitet (middels tillit til resultatet)
  • trolig fører til bedre kognisjon (middels tillit til resultatet)
  • har usikker effekt på kommunikasjon (svært liten tillit til resultatet)

Resultater: hva skjer?

Hvor stor forskjell?

Tillit til resultatet1

Tallene bak

Livskvalitet

Erindringsterapi fører trolig til bedre livskvalitet (selvrapportert) blant personer med demens som bor på institusjon

Moderat

 ▲▲△

Middels

 ⊕⊕⊕◯

0,46 SMD2 bedre livskvalitet

(fra 0,18 til 0,75)*

Kognisjon

Erindringsterapi fører muligens til bedre kognisjon blant personer med demens som bor på institusjon

Liten

▲△△

Middels

 ⊕⊕⊕◯

0,29 SMD2 bedre kognisjon

(0,03 til 0,56)*

Kommunikasjon

Det er usikkert hva slags effekt erindringsterapi har på kommunikasjon blant personer med demens som bor på institusjon

 

Svært liten

 ⊕◯◯◯

Vi rapporterer ikke tall for resultater vi har svært liten tillit til

* Tallene i parentes viser feilmarginen (95 % konfidensintervall) – et mål på hvor usikkert resultatet er på grunn av tilfeldigheter. 1 Tilliten til resultatet angir hvor sannsynlig det er at forskningsresultatet ligger nær den sanne effekt. Jo større tillit, desto sikrere kan vi være på at resultatet ligger nær den sanne effekt. 2 Standardized Mean Difference. SMD er brukt fordi primærstudiene har målt utfallene på ulike måter. Når vi forenkler tolkningen av SMD er 0,2 er en «liten effekt», 0,5 er en «moderat effekt» og 0,8 er en «stor effekt»

Resultatene viser at gruppebasert erindringsterapi for personer med demens som bor hjemme:

  • fører til liten eller ingen endring i livskvalitet (stor tillit til resultatet)
  • fører til liten eller ingen endring i kognisjon (stor tillit til resultatet)
  • trolig fører til bedre kommunikasjon (middels tillit til resultatet)

Resultater: hva skjer?

Hvor stor forskjell?

Tillit til resultatet1

Tallene bak

Livskvalitet

Erindringsterapi fører til liten eller ingen forskjell i livskvalitet blant personer med demens som bor hjemme

Liten eller ingen

 △△△

Stor

⊕⊕⊕⊕

0,57 poeng dårligere livskvalitet på en poengskala fra 13-52 poeng

(fra -1,37 til 0,22)*

Kognisjon

Erindringsterapi fører til liten eller ingen forskjell i kognisjon blant personer med demens som bor hjemme

Liten eller ingen

 △△△

Stor

⊕⊕⊕⊕

0,07 SMD2 bedre kognisjon

(-0,05 til 0,20)*

Kommunikasjon

Erindringsterapi fører trolig til bedre kommunikasjon blant personer med demens som bor hjemme

Moderat

 ▲▲△

Middels

⊕⊕⊕◯

0,57 SMD2 bedre kommunikasjon

(-1,08 til -0,06)*

* Tallene i parentes viser feilmarginen (95 % konfidensintervall) – et mål på hvor usikkert resultatet er på grunn av tilfeldigheter. 1 Tilliten til resultatet angir hvor sannsynlig det er at forskningsresultatet ligger nær den sanne effekt. Jo større tillit, desto sikrere kan vi være på at resultatet ligger nær den sanne effekt. 2 Standardized Mean Difference. SMD er brukt fordi primærstudiene har målt utfallene på ulike måter. Når vi forenkler tolkningen av SMD er 0,2 er en «liten effekt», 0,5 er en «moderat effekt» og 0,8 er en «stor effekt»

Bakgrunn

Forekomsten av demens øker i takt med den økende andelen eldre i befolkningen. I 2017 var det i overkant av 45 millioner personer med demens på verdensbasis og det er ventet å øke til om lag 75 millioner frem til 2030. Det viktigste symptomet eller kjennetegnet på demens er nedsatt hukommelse, men sykdommen kan også føre til andre kognitive endringer som betyr redusert evne til å tenke, kommunisere og orientere seg. Demens kan også føre til endring av sinnsstemning og personlighet som kan være vanskelig for nære pårørende å forstå eller å håndtere. Personer med demens trenger langtidsomsorg hjemme. Behovet for pleie og omsorg vil variere over tid, og avhenger blant annet av graden av kognitiv svikt, fysisk funksjonsnedsettelse og støtte fra familie og venner.

Erindringsterapiens hensikt er å stimulere hukommelsen gjerne ved bruk av for eksempel fotografier, musikk eller videoer. Aktiviteten brukes for å fremme kognisjonen ved å erindre minner og for at personer med demens skal kunne gjenfortelle sine historier. Kognisjon kan forenklet forstås som en persons evne til å ta inn, lagre, bearbeide og bruke informasjon. Dette er viktige prosesser i hjernen for å kunne reagere på våre omgivelser. Terapien kan drives i grupper eller individuelt. I noen tilfeller er det åpent for at familiemedlemmer eller andre omsorgspersoner deltar.

Hva er denne informasjonen basert på?

Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde et søk i aktuelle forskningsdatabaser i april 2017, og fant til sammen 22 randomiserte kontrollerte studier. Resultatene fra seks studier ble ikke brukt fordi det var usikkert om de faktisk var randomiserte. De resterende 16 studiene er presentert og resultatene er slått sammen i meta-analyser. Studiene undersøkte effekten av erindringsterapi til personer med demens. De fleste deltakeren hadde mild til moderat grad av demens. Åtte studier (400 deltakere) inkluderte personer som bodde på institusjon og åtte (988 deltakere) inkluderte personer som bodde hjemme. Gjennomsnittsalderen var over 80 år (fra 80- 86) i de fleste studiene. I fem studier om hjemmeboende var gjennomsnittsalderen under 80 år (fra 74 til 79 år).

Erindringsterapi ble gitt enten i gruppe eller individuelt. På institusjon ble erindringsterapi gitt individuelt i fem av studiene. De hjemmeboende fikk gruppeterapi og tre studier inkluderte også pårørende. Resultatene for pårørende viste liten eller ingen forskjell på angst og depresjon, men muligens opplevelse av redusert omsorgsbyrde.

Lengden av terapien varierte fra seks til fjorten uker, bortsett fra i én studie om hjemmeboende hvor tiltaket strakk seg over halvt år. Varigheten av hver sesjon variert fra 30 til 90 minutter og ble gjennomført fra en til to ganger i uken. De fleste studiene ble gjennomført i Europa. To studier ble gjennomført i Asia og en i Argentina.

Livskvalitet ble målt i åtte av studiene, fem studier om hjemmeboende og tre om personer på institusjon. Alle studiene utenom én, brukte Quality of Life in Alzheimer Disease (QOL-AD) for å måle livskvalitet. QOL-AD er et spørreskjema med 13 spørsmål foretatt som et intervju med totalskåre fra 13 til 52, høyere skår indikerer bedre livskvalitet. Tretten studier målte kognisjon og brukte ulike måleverktøy. De fleste brukte Mental State Examination, som er et screeningverktøy med en skala fra 0-30, der høyere skår indikerer bedre kognisjon. Seks studier målte kommunikasjon og brukte forskjellige måleverktøy som for eksempel Social Engagement Scale. Lavere skår indikerer bedre kommunikasjon. Målingene ble foretatt rett etter at tiltaket var avsluttet.

Kilde

Woods B, O’Philbin L, Farrell EM, Spector AE, Orrell M. Reminiscence therapy for dementia. Cochrane Database of Systematic Reviews 2018, Issue 3. Art. No.: CD001120. DOI: 10.1002/14651858.CD001120.pub3.

    Om publikasjonen

  • Utgitt: 2018
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Dalsbø TK, Dahm KT.