Hopp til innhold

Forskningskartlegging

Betydningen av heis i fleretasjeboliger: en systematisk kartleggingsoversikt

  • Utgitt: 2018
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Said MS, Baiju N, Berg RC.
  • ISBN ELEKTRONISK: 978-82-8082-972-6
Forside Heis.jpg

Vi fikk i oppdrag av Husbanken å utføre en kunnskapsoppsummering av den empiriske forskningen om betydningen av heis i boligblokker.

Nedlastbar PDF. På norsk. Engelsk sammendrag.

Bestill

Last ned:

Hovedbudskap

Tilgjengelig bolig er viktig for mennesker i alle livsfaser men særlig for eldre og andre personer med nedsatt funksjonsevne. Heis i boligblokker utgjør en praktisk mobilitetsløsninger for slike populasjoner.

Område for helsetjenester i Folkehelseinstituttet fikk i oppdrag av Husbanken å utføre en kunnskapsoppsummering av den empiriske forskningen om betydningen av heis i boligblokker.

Metode

Vi utførte en systematisk kunnskapsoppsummering. En bibliotekar søkte i februar 2018 i ulike samfunnsvitenskapelige databaser etter empirisk litteratur. Vi søkte også i referanselister og grå litteratur (dvs. ikke formelle kommersielle kanaler). To forskere gikk uavhengig av hverandre gjennom identifiserte referanser. Vi hentet ut data fra studiene og utførte beskrivende analyser.

Resultater

Vi inkluderte seks studier som omhandlet betydningen av heis i boligblokker. Resultatene viste:

  • Alle studiene var kvantitative observasjonsstudier; vi fant ingen kontrollerte studier.
  • Studiene var fra Kina, Spania, Sverige og USA.
  • Alle deltakerne i studiene var eldre mennesker.
  • Fem av studiene fant at heis var en faktor som var assosiert med ulike utfall hos de eldre: færre fall, lavere risiko for død, høyere tilfredshet med boligen, og mindre grad av flytting og ønske om sosial deltakelse ute.
  • En studie fant forskjeller mellom de som trengte hjelp til å bruke heisen versus de som ikke trengte det.

Det fins lite forskning om betydningen av heis for eldre og andre. Overordnet støtter resultatene i studiene antagelsen om at heis kan være et viktig tiltak for at flere eldre skal kunne bli boende hjemme lengre.

Sammendrag

Innledning

Tilgjengelig bolig er viktig for mennesker i alle livsfaser og vil bli enda viktigere fremover på grunn av økningen i antall eldre i befolkningen. Etterhvert som folk blir eldre og går gjennom ulike livsfaser kan de oppleve endringer i familiens sammensetning, helsestatus og økonomi. Dette har betydning for boligbehovene. Eldre personer kan ha behov for mer tilgjengelige boliger som er tilpasset deres livsstil og behov.

På grunn av nedsatte funksjonsevner kan trapper i boligblokker og bygårder skape belastninger for eldre mennesker og mennesker med funksjonsbegrensninger. Trapper kan øke risikoen for fallskader og begrense sosial deltakelse, noe som undergraver livskvaliteten. Slike bomiljøer kan også øke byrden for omsorgspersoner og eksterne tjenesteytere, for eksempel hjemmesykepleiere og ambulansepersonell.

Heis i boligblokker og bygårder utgjør en praktisk mobilitetsløsninger for eldre mennesker som kan bidra til at de kan bo hjemme lenger og som kan avlaste velferdssektoren. Økt kunnskap om betydningen av heis er viktig for å kunne tilrettelegge for god livskvalitet hos eldre og andre med funksjonsnedsettelser og for å disponere ressursene på en best mulig måte.

Problemstilling

Vi hadde som mål å gjennomføre en systematisk oversikt om effektene av etterinstallering av heis i eldre boligblokker/bygårder. Etter å ha vurdert alle referansene fra litteratursøket identifiserte vi ingen kontrollerte studier om effektene av etterinstallering av heis. Vi fulgte prosjektplanen og utførte derfor en systematisk kartleggingsoversikt over all empirisk forskning om betydningen av heis (virkninger av og erfaringer med heis).

Metode

En bibliotekar søkte i februar 2018 i ulike samfunnsvitenskapelige databaser etter empirisk litteratur. Vi søkte også i referanselister og grå litteratur (dvs. ikke formelle kommersielle kanaler). To forskere gikk uavhengig av hverandre gjennom identifiserte referanser. Vår gjennomgang av litteraturen viste at det fins ingen kontrollerte studier om effekten av etterinstallering av heis i boligblokker. Vi fulgte derfor prosjektplanen og utførte en systematisk kartleggingsoversikt basert på det samme søket for å gi en oversikt over hvilken forskning som finnes om betydningen av heis (virkninger av og erfaringer med heis) for eldre og andre personer med nedsatt funksjonsevne.

Vi vurderte relevans av identifiserte studier fra søket basert på følgende inklusjonskriteriene:

Populasjon:

Eldre mennesker, definert som alle over 65 år. Personer med nedsatte funksjonsevner, definert som bevegelseshemmede.  Brukere av kommunale omsorgtjenester. Andre beboere med særskilte behov, slik som gravide og familier med små barn.

 

Tiltak:

Tilgang til sjaktheis i boligblokker/bygårder.

 

Utfall:

Alle typer utfall, men primært: Økt livskvalitet, økonomiske besparelser (inkludert men ikke begrenset til kostnader til hjemmetjeneste, primærhelsetjeneste, spesialisthelsetjeneste og institusjoner), bo hjemme, selvstendighet, behov for hjemmetjenester, omsorgsboliger og sykehjemsplasser, tidsbruk for hjemmetjenester, fall (i trapp), trygghet, sosial deltakelse og tilgjengelighet.

 

Språk:

Alle relevante studier var i prinsippet aktuelle, uansett språk.

Vi inkluderte all empirisk forskning uavhengig av studiedesign som omhandler betydningen av heis i boligblokker. Vi utviklet et dataabstraksjonsskjema og hentet ut relevant informasjon fra hver primærstudie. Deretter sorterte og sammenfattet vi data fra studiene, utførte beskrivende analyser ved hjelp av frekvenser og prosenter og presenterte til slutt resultatene i tekst og tabeller.

Resultat

Vi inkluderte seks studier som omhandler betydningen av heis i boligblokker for eldre mennesker. De var publisert 1997 – 2017. Alle studiene var kvantitative observasjonsstudier (fire tverrsnittstudier og to kohortstudier) og de inkluderte til sammen 12 651 eldre. Studiene var fra Kina (to studier), Spania, Sverige, og USA (to studier).

Ingen av studiene forsøkte å besvare samme forskningsspørsmål, men fem av studiene undersøkte hvorvidt heis var en faktor som påvirket ulike utfall (hendelser) hos de eldre. Den siste studien, som var fra Sverige, undersøkte forskjeller mellom eldre som trengte hjelp til å bruke heis i egen boligblokk og de som ikke trengte hjelp.

Sammendrag av hovedfunn fra de inkluderte studiene

Studien av Jing og kolleger undersøkte risikofaktorer for fall blant urbane eldre i Beijing. Resultatene viste at det å ha heis i boligblokken reduserte risiko for å ha ett fall siste året.

Kwon og kolleger utførte en studie blant eldre i USA. De fant at sammenlignet med eldre som ikke hadde tilgang til heis i boligblokken sin så var de som hadde tilgang til heis mer fornøyd med boligmiljøet rundt seg og færre hadde intensjoner om å flytte, men de var ikke mer fornøyd med selve boligutformingen.   

Studien fra Sverige sammenlignet eldre som trengte hjelp til å bruke heis og de som ikke trengte det. Resultatene viste at det var noen forskjeller mellom disse gruppene med hensyn til aktiviteter som å kunne bevege seg uten hjelp inne i- og utenfor boligen og gjøre innkjøp.

Niu og kollegers studie fra Kina fant at blant de eldre som ikke hadde heis, sammenlignet med de som hadde heis, deltok flere kun i aktiviteter inne i boligen, færre deltok i aktiviteter utenfor boligen og flere hadde sterkere ønske om å delta i aktiviteter utenfor boligen.  

Safran-Norton og kolleger utførte en retrospektiv kohortstudie i USA for å undersøke hvorvidt faktorer i den fysiske boligutformingen var assosiert med det å flytte fra boligen. De fant at flere eldre i bolig uten heis, sammenlignet med eldre i bolig med heis, flyttet i løpet av en 2-årsperiode (men dette gjaldt kun par, ikke enslige).  

Den siste av de seks inkluderte studiene, av Zuluaga og kolleger, var en prospektiv kohortstudie fra Spania som viste at det å ikke ha heis var assosiert med høyere dødelighet blant eldre som tidligere hadde vært innlagt for hjertesvikt.

Diskusjon

Med seks observasjonsstudier inkludert, til tross for svært brede inklusjonskriterier og uten begrensninger i land eller publikasjonsår, er det tydelig at betydningen av heis har liten interesse blant forskere. Men med fem av seks studier publisert de siste 10 årene kan det tyde på en økende interesse for slik forskning.

De fleste av resultatene i de seks studiene støttet viktighet av heis i boligblokker der eldre mennesker bor. Basert på resultatene i studiene kan det, ikke overraskende, generelt antas at heis er nyttig for eldre. Resultatene fra studiene indikerer at for eldre kan tilgang til heis være forbundet med lavere risiko for fall og dødelighet, samt tilfredshet med miljøet de bor i, og både intensjoner om- og reell flytting fra boligen.

Konklusjon

Overordnet støtter resultatene i de seks inkluderte studiene antagelsen om at heis er et viktig tiltak for at flere eldre skal kunne bli boende hjemme, men det mangler fremdeles robust dokumentasjon om betydningen av heis i boligblokker.