Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Forskningsoversikt
Cochrane: Kort oppsummert

Støtte til helsepersonell reduserer unødvendig antibiotikabruk i sykehus. Cochrane: Kort oppsummert

Tiltak rettet mot helsepersonell for å støtte rasjonell bruk av antibiotika fører til at flere sykehuspasienter får riktig behandling og at sykehusoppholdet trolig forkortes uten at det påvirker dødeligheten. Det viser en Cochrane-oversikt.


  • Utgitt: 02 2017
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Fønhus MS, Glenton C, Flottorp SA.

Hovedbudskap

Colourbox.com
Colourbox.com

HVA SIER FORSKNINGEN?

I systematiske oversikter samles forskning. I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet forskning om effekt av tiltak for å redusere unødvendig antibiotikabruk i sykehus versus vanlig behandling/oppfølging. Tiltakene er i hovedsak rettet mot sykehusleger og består i ulike måter å endre legenes forskrivning av antibiotika på. Eksempler på slike tiltak er undervisning og opplæring, overbevisning og restriksjoner eller tilrettelegging (tiltakene er nærmere forklart i slutten av omtalen).

Resultatene viser at tiltak for å redusere unødvendig antibiotikabruk:

  • fører til at flere pasienter får riktig behandling (høy tillit til resultatet)
  • fører til at antibiotikakuren blir kortere (høy tillit til resultatet)
  • forandrer trolig ikke dødeligheten (middels tillit til resultatet)
  • fører trolig til at sykehusoppholdet blir kortere (middels tillit til resultatet)

Resultater: hva skjer?

UTEN tiltak

MED tiltak

Tillit til resultatet1

Riktig behandling2

Tiltak for å redusere unødvendig antibiotikabruk fører til at flere   pasienter får riktig behandling.

430 per 1000

580 per   1000

 Høy
⊕⊕⊕⊕

Det vil si at 150 flere per 1000 får riktig behandling (150 til 230 flere per 1000)*

Lengden på antibiotikakuren

Tiltak for å redusere unødvendig antibiotikabruk fører til at   antibiotikakuren blir kortere

11,0 dager

9,1   dager

 Høy
⊕⊕⊕⊕

Det vil si at kuren varer nesten 2 dager kortere(2,22 til 1,67 færre dager)*

Dødelighet

Tiltak for å redusere unødvendig antibiotikabruk forandrer trolig   ikke dødeligheten

110 per 1000

110 per 1000

Middels
⊕⊕⊕

Det vil si at 0 flere per 1000 dør
(1 til 0 færre dør per 1000)*

Lengden på sykehusoppholdet

Tiltak for å redusere unødvendig antibiotikabruk fører trolig til at   sykehusoppholdet blir kortere

12,9 dager

11,8 dager

Middels
⊕⊕⊕◯

Det vil si at oppholdet er ca. 1 dag kortere
(1,5 til 0,7 færre dager)*

* Tallene i parentes viser   feilmarginen (95 % konfidensintervall) - et mål på hvor usikkert resultatet   er på grunn av tilfeldigheter. 1 Tilliten til resultatet angir   hvor sannsynlig det er at forskningsresultatet ligger nær den sanne effekt.   Jo større tillit, desto sikrere kan vi være på at resultatet ligger nær den   sanne effekten. 2 Riktig behandling er beskrevet som foreskrivning   og bruk av antibiotika ifølge retningslinjer

BAKGRUNN

Hva er antibiotikaresistens?

Antibiotika brukes for å bekjempe bakterieinfeksjoner, som for eksempel lungebetennelse. Over tid har stadig flere typer bakterier blitt resistente (motstandsdyktige) mot antibiotika. Antibiotikaresistens betyr at bakterier ikke blir svekket eller utryddet når man bruker antibiotika for å behandle infeksjoner. Antibiotikabehandlingen får dermed ikke ønsket effekt og bakteriene kan leve videre, formere seg og fremkalle eller forverre sykdom.

All antibiotikabruk fører til resistensutvikling og endringer av den normale bakteriefloraen. Rasjonell antibiotikabruk er å gi det mest effektive og tryggeste antibiotikum mot den sykdomsfremkallende bakterien med minst mulig resistensutvikling og påvirkning av normalfloraen (Helsedirektoratets faglige retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus). Med unødvendig bruk menes både overforbruk og feil bruk. Feil bruk vil for eksempel være å gi antibiotika til en pasient som har en virusinfeksjon, eller som har en bakterieinfeksjon som vil gå over av seg selv. Det er også feil å gi mer bredspektret antibiotika enn nødvendig, i større eller i lavere mengde enn nødvendig. Lengden på kuren og hyppigheten mellom hver dose er også viktig å justere riktig.

Behandling og forebygging av infeksjoner inngår som en del av mange behandlingsopplegg innen moderne medisin. Infeksjonsrisiko er en del av bildet ved flere ulike medisinske behandlinger. For eksempel vil kirurgiske inngrep og kreftbehandling bli vanskeligere å utføre dersom vi ikke kan tilby effektiv antibiotikabehandling. Ved mange kreftformer benyttes cellegift og stråling som gjør immunforsvaret dårlig, og derfor øker sjansen for å få infeksjoner. Får en pasient en infeksjon med en resistent bakterie vil det gjøre infeksjonsbehandlingen vanskelig, og i verste fall kan pasienten dø ( Om antibiotikaresistens, FHI).

Hvordan kan antibiotikaresistens forebygges?

Ved siden av å forebygge infeksjoner, er det viktigste tiltaket for å bekjempe antibiotikaresistens å redusere unødvendig bruk av antibiotika. Studier har vist at rundt halvparten av leger i sykehus forskriver antibiotika unødvendig eller feil. Hensiktsmessig og riktig bruk av antibiotika i sykehusene er et viktig tiltak for å bekjempe antibiotikaresistens slik at vi kan bevare disse livsviktige medisinene for fremtiden. I Norge har vi som mål å redusere den totale mengden antibiotika som brukes med 30 % innen 2020 (Handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet).  

HVA ER DENNE INFORMASJONEN BASERT PÅ?

Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser i januar 2015, og fant 221 studier hvorav 58 var randomiserte kontrollerte studier og 163 var ikke-randomiserte kontrollerte studier. Funnene fra de randomiserte kontrollerte studiene ble sammenfattet i metaanalyser, og resultatene fra disse er omtalt her. Studiene var utført i Nord-Amerika (96 studier), Europa (125 studier), Asia (19 studier), Sør-Amerika (8 studier), Australia (8 studier) og Øst-Asia (3).  Alle studiene ble utført på sykehus, hvorav 178 ble utført på ett sykehus, 9 studier i to sykehus, 18 studier i tre til ni sykehus og 16 studier i 10 eller flere sykehus.

Av de totalt 221 tiltakene ble 112 planlagt og utført av flerfaglige (multidisiplinære) team, 54 av spesialiserte leger (innen infeksjonssykdommer eller mikrobiologi), 35 av andre sykehusleger og 20 av farmasøyter.

Tiltak rettet mot helsepersonell for å redusere unødvendig bruk av antibiotika kan bestå i:

  • undervisning og opplæring av helsepersonell for å øke kunnskap eller forståelse. Det kan for eksempel bestå i å gi undervisningsmateriell, ha undervisningsmøter eller drive med oppsøkende undervisningsaktivitet
  • overbevisning eller overtaling for å fremkalle positive eller negative følelser eller stimulere til handling. Det kan bestå i å gi oppsøkende opplæring enten ansikt-til-ansikt av kvalifiserte fagpersoner (academic detailing) eller få en gjennomgang hvor man anbefales å endre praksis
  • restriksjoner for å begrense muligheten til å handle på en bestemt måte eller fremme en type handling ved å begrense konkurrerende handlinger. Det kan for eksempel bestå i at visse typer forskrivninger må godkjennes eller kvalitetssikres av en annen part eller at det er restriksjoner mot å bruke en viss type antibiotika 
  • forandring eller omstrukturering av det fysiske miljøet for å påminne eller legge til rette for en viss type handling. Det kan bestå i å bli påminnet om ønsket praksis gjennom å henge opp plakater eller levere ut påminnelser om ønsket praksis på papirformat
  • tilrettelegging for å øke kapasiteten eller muligheten til å utføre en handling ved å øke midler eller resurser eller redusere hindringer. Det kan for eksempel bestå i å bruke beslutningsstøtteverktøy, og å få tilbakemeldinger om egen praksis

KILDE

Davey P, Marwick CA, Scott CL, Charani E, McNeil K, Brown E, Gould IM, Ramsay CR, Michie S. Interventions to improve antibiotic prescribing practices for hospital inpatients. Cochrane Database of Systematic Reviews 2017, Issue 2. Art. No.: CD003543. DOI: 10.1002/14651858.CD003543.pub4.

TILGJENGELIG FULLTEKST

PODCAST