Omtale av Cochrane-oversikt
Standardiserte tobakkspakker kan gi færre røykere. Omtale av Cochrane-oversikt.
Forskningsomtale
|Publisert
Standardiserte tobakkspakker fører trolig til at det blir færre røykere og at tobakk mister noe av sin appell. Det viser en systematisk oversikt fra Cochrane-samarbeidet.
Hovedbudskap
Hva sier forskningen?
I systematiske oversikter samles all tilgjengelig forskning. I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet forskning om effekt av å innføre standardiserte tobakkspakker for hele befolkningen. Studiene av forventet effekt sammenliknet røykevaner etter innføring av standardiserte tobakkspakker med det å ha pakker med merkevaredesign.
Resultatene viser at:
- innføring av standardiserte tobakkspakker fører muligens til at færre personer røyker (liten tillit til resultatet)
- innføring av standardiserte tobakkspakker fører muligens til at flere personer forsøker å slutte (liten tillit til resultatet)
Tallene som beskriver hvor mange færre røykere det blir er usikre. Vi vet ikke om de som røyker endrer forbruket sitt av tobakk. Det mest konsekvente funnet fra eksperimenter var at folk vurderer standardiserte tobakkspakker som mindre tiltalende sammenlignet med pakker med merkevaredesign.
Resultattabell
|
Resultater: hva skjer? |
Målt effekt av standardiserte tobakkspakker sammenliknet med standardpakker* |
Tillit til resultatet1 |
|
Andel som røyker Standardiserte tobakkspakker fører muligens til at færre personer røyker (selvrapportert etter 1 år). |
Det var 0,5 prosentpoeng ytterligere nedgang i andelen røykere etter å ha justert for andre faktorer. |
Liten ⊕⊕◯◯
|
|
Forbruk av tobakk Dokumentasjonen er for usikker til å si noe om de som røyker endrer forbruket av tobakk med standardiserte tobakkspakker (selvrapportert). |
Vi rapporterer ikke tall for resultatene når vi har svært liten tillit til effektmålet. |
Svært liten ⊕◯◯◯ |
|
Forsøk på røykeslutt Standardiserte tobakkspakker fører muligens til at flere forsøker å slutte (selv-rapportert etter 1 år) eller ringer røykeslutt-telefon (registrert etter 4 uker) |
Før innføringen rapporterte 20% av røykerne at de forsøkte å slutte sammenliknet med 27% etter innføringen. Antall samtaler til røykeslutt-telefoner økte 78% 4 uker etter innføringen. |
Liten ⊕⊕◯◯
|
|
* Tallene om effekter er primært basert på observasjoner ved innføringen av standardiserte tobakkspakker i Australia. Det er generelt vanskeligere å beregne hvor stor effekten av et tiltak er basert på observasjons-studier sammenliknet med eksperimentelle studier. Effekten av standardiserte tobakkspakker er usikker fordi Australia samtidig også innførte helseadvarsel med bilde på pakkene. 1Tilliten til resultatet angir hvor sannsynlig det er at tallet som beskriver effekten er nær den sanne effekt. Jo større tillit, desto sikrere kan vi være på at resultatet ligger nær den sanne effekt. |
||
Bakgrunn
En ekspertgruppe fra Verdens helseorganisasjon anbefaler standardiserte tobakkspakker som et tiltak for å hindre at barn og unge begynner med røyk eller snus, og redusere tobakksbruk hos voksne. Siden 1970-tallet har det blitt færre røykere i Norge, men røyking er skjevt fordelt i sosiale grupper. Forbruket av snus har imidlertid økt, spesielt blant unge. Snus ser ut til å være mer akseptert i alle sosiale lag, også blant kvinner. Fremdeles dør mange nordmenn hvert år av sykdommer forårsaket av tobakk, særlig kreft, hjerte- og karsykdommer og kols (kronisk obstruktiv lungesykdom).
Hva er standardiserte tobakkspakker?
Standardiserte tobakkspakker betyr at alle tobakksmerker må ha emballasje med samme standardiserte farge og skrift. De landene som har innført standardiserte tobakkspakker har ofte valgt en grå-grønn farge på pakkene med svart, enkel skrift. Tobakksprodusentene får derfor ikke lenger designe pakker med egen logo, farger eller profil som kan gjøre røyk og snus mer attraktivt. Australia innførte standardiserte tobakkspakker i 2012, og siden har flere land fulgt etter. Standardiserte tobakkspakker innføres i Norge fra 1. juli 2017.
Hva er denne informasjonen basert på?
Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser januar 2016. De inkluderte 51 studier i oversikten med til sammen 800 000 personer fra den vanlige befolkningen. Det var mange ulike typer studier og de målte forskjellige utfall. Noen av studiene var eksperimenter, hvor for eksempel folk fikk bruke eller se på standardiserte tobakkspakker. Forskerne undersøkte svarene deres sammenlignet med når fikk bruke eller se på pakker med merkevaredesign. Disse studiene sier noe om hvordan folk oppfattet pakkene og hvor helseskadelig tobakk er når de så på dem. Det mest konsekvente funnet fra slike studier var at folk vurderte standardiserte tobakkspakker som mindre tiltalende sammenlignet med pakker fra tobakksprodusenter.
Fem av de 51 studiene målte effekt på røykeadferd. Alle studiene var fra Australia – det eneste landet som har hatt standardiserte tobakkspakker over en viss tid. Den største studien undersøkte røykevaner blant 700 000 personer før og etter at standardiserte tobakkspakker ble introdusert. Ett år etter at standardiserte tobakkspakker ble innført var det 0,5 prosentpoeng ytterligere nedgang i andelen røykere, når man hadde justert for andre viktige faktorer. Fire andre studier, den største med over 8000 personer, så på om røykere endret antall røykte sigaretter per dag. Svarene på dette utfallet var uklare. To studier undersøkte effekt på røykesluttforsøk. Før innføring av standardiserte tobakkspakker rapporterte 20% av røykerne at de forsøkte å slutte, men ett år etter innføringen var dette økt til 27%. Antall samtaler til røykeslutt-telefoner økte med 78% 4 uker etter innføringen. Ingen studier har undersøkt om standardiserte tobakkspakker fører til at færre unge mennesker begynner å røyke eller snuse. Vi vet heller ikke om folk begynner å røyke igjen etter en viss tid.
Det er en styrke at funnene er basert på studier med mange deltakere, hvorav én svært stor studie med 700 000 deltakere. En svakhet er at dette er en observasjonsstudie. Det er generelt vanskeligere å beregne hvor stor effekten av et tiltak er basert på observasjoner sammenliknet med eksperimentelle studier. Det er også en svakhet at alle effektstudiene kommer fra ett land. Effekten av standardiserte tobakkspakker er også usikker fordi Australia samtidig innførte helseadvarsler i form av store bilder på pakkene, slik vi allerede har i Norge. Effektene er målt opptil ett år etter at standardiserte tobakkspakker ble innført, så langtidseffekten av tiltaket er ukjent. Vi mangler også kunnskap om standardiserte tobakkspakker har effekt på bruk av snus. Forskerne bak Cochrane-oversikten fant imidlertid at de målte effektene går i retning av mindre røyking. Ingen funn tyder på nøytral emballasje kan øke bruk av tobakk.
Hovedfunnet er at det beste estimatet på effekten av standardiserte tobakkspakker er 0,5 prosentpoeng nedgang i andelen røykere etter ett år. Dette tallet er usikkert, men kan indikere forventet effekt i Norge. SSB anslår at om lag 12 % av alle voksne nordmenn, det vil si 510 000 personer røyker hver dag. Standardiserte tobakkspakker kan derfor gi omtrent 21000 færre røykere etter ett år.