Hopp til innhold

Systematisk oversikt

Kognitive terapier for røykeslutt: en systematisk oversikt

  • Utgitt: 04.2017
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Denison E, Underland V, Mosdøl A, Vist GE.
  • ISBN ELEKTRONISK: 978-82-8082-839-2
Engelsk Forside.jpg

Vi vurderte effekten av kognitive terapier på røykeslutt i studier som involverer voksne røykere, pasientgrupper, og personer med risiko for hjerte- og karsykdom. Vi inkluderte 21 studier.

Nedlastbar.

Bestill

Last ned:

Hovedbudskap

Omtrent seks millioner mennesker dør hvert år av sykdommer forårsaket av røyking, særlig kreft, hjerte- og karsykdommer og kronisk obstruktiv lungesykdom. Nikotinerstatningsprodukter, medisiner og rådgivning er vanlige metoder for å hjelpe folk til å slutte å røyke.

Vi vurderte effekten av kognitive terapier på røykeslutt i studier som involverer voksne røykere, pasientgrupper, og personer med risiko for hjerte- og karsykdom. Vi inkluderte 21 randomiserte kontrollerte studier.

Vi fant at:

  • Kognitive terapier kombinert med medisiner øker trolig andel personer som slutter å røyke noe, sammenlignet med  kun å få medisiner, basert på dokumentasjon av middels kvalitet.
  • Kognitive terapier kombinert med nikotinerstatningsprodukter øker muligens andel personer som slutter å røyke noe, sammenlignet med andre tiltak kombinert med nikotinerstattningsprodukter, basert på dokumentasjon av lav kvalitet.
  • Kognitive terapier øker muligens andel personer som slutter å røyke, sammenlignet med andre tiltak, basert på dokumentasjon av lav kvalitet.
  • Kognitive terapier har muligens en lignende effekt som vanlig behandling eller minimalt tiltak, basert på dokumentasjon av lav kvalitet.

Vi er usikre på om kognitive terapier kombinert med medisiner fører til endring i andel personer som slutter å røyke, sammenlignet med støttende terapi kombinert med medisiner.

Sammendrag

Innledning

Omtrent seks millioner mennesker dør hvert år av sykdommer forårsaket av røyking. I 2013 skyldtes 14,5 % av alle dødsfall i Norge røyking primært knyttet til kreft, hjerte- og karsykdommer og kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). Både farmakologiske og ikke-farmakologiske tiltak, og kombinasjoner av disse, blir brukt for å hjelpe folk å slutte å røyke. Kognitive terapier har dokumentert effekt innen flere helseområder, inkludert på levevaner som fysisk aktivitet og kosthold, men vi vet ikke effekten av kognitive terapier på røykeslutt.

Formål

Vi utførte en systematisk oversikt for å svare på spørsmålet «Hva er effekten av kognitive terapier på røykeslutt hos voksne over 18 år, sammenlignet med ingen tiltak, vanlig behandling eller annet tiltak?»  

Metode

Vi søkte systematisk etter systematiske oversikter og senere etter randomiserte eller klynge-randomiserte kontrollerte studier i fem elektroniske databaser. I tillegg søkte vi i referanselister i de inkluderte studiene. Vi inkluderte studier som evaluerte effekter av kognitive terapier på røykeslutt sammenlignet med ingen tiltak, vanlig behandling eller annet tiltak hos personer over 18 år. To personer gikk uavhengig gjennom titler og sammendrag, valgte ut studier basert på fulltekstartikler, og vurderte risiko for systematiske skjevheter i de inkluderte studiene. En person hentet ut data fra studiene og en annen person verifiserte datauttrekkingen.  Vi oppsummerte resultatene med «random-effects» metaanalyser og presenterte relativ risiko med 95 % konfidensintervall. Vi vurderte tilliten til effektestimatene med GRADE (Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation) og presenterte resultatene i diagram og tabeller. I GRADE-systemet betyr høy kvalitet at vi har stor tillit til at effektestimatet ligger nær den sanne effekten.  Middels kvalitet betyr at effektestimatet sannsynligvis er nær den sanne effekten, men det er også en mulighet for at den kan være forskjellig. Lav kvalitet betyr at den sanne effekten kan være vesentlig ulik effektestimatet. Svært lav kvalitet betyr at vi har svært liten tillit til at effektestimatet ligger nær den sanne effekten.

Resultat

Vi fant ingen systematiske oversikter som besvarte spørsmålet. Vi fant 21 randomiserte kontrollerte studier som tilfredsstilte våre inklusjonskriterier. Halvparten av studiene inkluderte voksne røykere, seks studier inkluderte pasientgrupper, og resterende studier inkluderte mennesker fra spesifikke etniske grupper eller kun kvinner. Kontrollgruppene fikk enten ingen tiltak, vanlig behandling, eller et annet tiltak. Vi vurderte 18 studier til å ha uklar risiko for systematiske skjevheter, to studier til å ha lav risiko, og én studie til å ha høy risiko for systematiske skjevheter.

Vi fant små effekter på røykeslutt når kognitive terapier ble kombinert med medisiner eller nikotinerstatningsprodukter.

  • Kognitive terapier kombinert med medisiner fører til at flere slutter å røyke, sammenlignet med kun å få medisiner, relativ risiko 1,39 med 95 % konfidensintervall fra 1,10 til 1,76. Resultatet er basert på fem studier med 673 deltakere. Vi vurderte, ifølge GRADE, vår tillit til effektestimatet som middels.
  • Kognitive terapier kombinert med nikotinerstattningsprodukter fører til at flere slutter å røyke, sammenlignet med rådgivning kombinert med nikotinerstattningsprodukter, relativ risiko 1,60 med 95 % konfidensintervall fra 1,06 til 2,40. Resultatet er basert på åtte studier med 1 309 deltakere. Vi vurderte, ifølge GRADE, vår tillit til effektestimatet som lav.
  • Kognitive terapier fører til at flere slutter å røyke, sammenlignet med andre tiltak, relativ risiko 2,05 med 95 % konfidensintervall fra 1,09 til 3,86. Resultatet er basert på seks studier med 850 deltakere. Vi vurderte, ifølge GRADE, vår tillit til effektestimatet som lav.

Vi fant at kognitive terapier muligens har en lignende effekt som vanlig behandling eller minimalt tiltak på røykeslutt. Vi vurderte, ifølge GRADE, vår tillit til effektestimatet som lav.

Resultatene for kognitive terapier kombinert med medisiner på røykeslutt sammenlignet med støttende terapi kombinert med medisiner var forbundet med stor usikkerhet Vi vurderte, ifølge GRADE, vår tillit til effektestimatet som svært lav.

Diskusjon

Det var mange forskjellige typer deltakere i studiene som ble inkludert i denne systematiske oversikten. Det var både voksne røykere og pasienter i spesialist- eller primærhelsetjeneste.  Tiltakene inneholdt grunnleggende elementer av kognitive terapier som forebygging av tilbakefall, mestringsferdigheter, utvikling av ferdigheter til selvregulering, problemløsning og mestringsfølelse, sosial støtte, og kognitiv restrukturering. Flere kategorier av helsepersonell ga tiltakene. Det var stor variasjon i varighet og hyppighet av de kognitive terapiene som ble gitt.

Strenge eksklusjonskriterier, for eksempel at personer med flere sykdommer, mentale helseproblemer, eller avhengighet av for eksempel alkohol og ulovlige rusmidler ble ekskludert, kan begrense anvendbarheten av resultatene. Det kan være at resultatene ikke fanger opp i hvilken grad kognitive terapier for røykeslutt virker når de brukes i vanlig klinisk praksis.

Nesten alle studier benyttet seg av biokjemisk validering av deltakernes rapportering om røykeslutt. De fleste studiene rapporterte avholdenhet syv dager før oppfølgingsdato. Dette tilsier at forskningsfeltet har en relativt homogen tilnærming til måling av røykeslutt. Målemetodene kan forbedres ytterligere ved å standardiser oppfølgingsperioden (for eksempel vedvarende etter sluttdato eller syv dager før oppfølgingsdato). Videre kan grenseverdier for biokjemisk analyse standardiseres.

Vi identifiserte følgende forskningshull: mangel på studier som direkte sammenlignet kognitive terapier med farmakologisk behandling og andre aktive tiltak som trening, og mangel på studier som målte vedvarende avholdenhet fra sluttdato. Manglende statistisk styrke i inkluderte studier og mangelfull rapportering av metoder, særlig randomisering og fordeling av deltakere til grupper, førte til usikkerhet om kvaliteten på den samlede dokumentasjonen.

Konklusjon

Kognitive terapier i tillegg til medisiner øker trolig andel personer som slutter å røyke, sammenlignet med kun å få medisiner. Kognitive terapier kombinert med nikotinerstatningsprodukter øker muligens andel personer som slutter å røyke, sammenlignet med andre tiltak kombinert med nikotinerstatningsprodukter. Kognitive terapier øker muligens andel personer som slutter å røyke, sammenlignet med andre tiltak. Kognitive terapier har muligens en lignende effekt som vanlig behandling eller minimalt tiltak.