Skolestudien: Læringsmiljø, skoleferdigheter og utviklingsvansker
Rapport
|Publisert
Rapporten er den sjette rapporten fra Språk- og læringsstudien (SOL) ved FHI, og er utarbeidet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.
Hovedfunn
Basert på læreres rapportering har vi beskrevet læringsmiljø, skoleferdigheter og utviklingsvansker hos 1992 åtte år gamle elever ved norske skoler. De viktigste funnene kan oppsummeres i følgende åtte punkter:
Det var variasjon i de fleste læringsmiljøfaktorer knyttet til lærer, klasse og elev
Læringsmiljøet i klassen ble beskrevet av lærerne som godt for de fleste elevene, men ikke for alle. Til sammen 25 prosent av elevene opplevde en eller flere former for mobbing. 28 prosent av elevene hadde utøvet en eller flere former for mobbing nå og da i løpet av det sist året. De fleste av lærerne rapporterte gode relasjoner til elevene sine og god støtte fra lærerteamet og ledelsen. Kun 45 prosent mente imidlertid det var lett å få hjelp fra Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) dersom det oppsto problemer i klassen.
En av fem elever hadde dårlige skoleferdigheter og/eller utviklingsvansker
Til sammen 16,6 prosent av elevene ble vurdert av læreren til å ha dårlige skoleferdigheter i lesing, skriving, regning og/eller digitale ferdigheter. Til sammen hadde 22,5 prosent av elevene en eller flere utviklingsvansker. De vanligste utviklingsvanskene som ble oppgitt var konsentrasjonsvansker, lesevansker og emosjonelle vansker.
Det var kjønnsforskjeller i utviklingsvansker og skoleferdigheter
Det var flere gutter enn jenter som hadde utviklingsvansker. Guttene ble bedømt å ha høyere kompetanse enn jentene i matematikk, mens jentene ble bedømt å ha bedre kompetanse i lesing og skriving. Jentene ble også vurdert å ha høyere motivasjon og arbeidsinnsats på skolen enn guttene.
Ikke alle elever med dårlige skoleferdigheter eller utviklingsvansker fikk støtte eller tilrettelegging
Blant elever hvor læreren vurderte at skoleferdighetene var svært lave i lesing eller skriving, var det omtrent 30 prosent som ikke mottok spesialundervisning eller annen støtte. Blant elevene med lav kompetanse i lesing eller skriving fikk omtrent halvparten ingen ekstra støtte. I matematikk fikk 30 prosent av elever med svært lav kompetanse og 60 prosent av de med lav kompetanse ingen støtte. Av elevene som ble rapportert å ha utviklingsvansker var det også en relativt stor andel (avhengig av type vanske) som ikke mottok støtte eller tilrettelegging.
Det var stor grad av overlapp mellom utviklingsvansker og dårlige skoleferdigheter
Blant elever med utviklingsvansker var det en langt større andel elever som hadde dårlige skoleferdigheter enn blant elever uten utviklingsvansker.
Læringsmiljøfaktorer knyttet til eleven var forbundet med skoleferdigheter og utvikling
Hvor godt eleven trives, om han eller hun blir mobbet, om eleven har få eller mange venner, og elevens arbeidsinnsats og motivasjon var de læringsmiljøfaktorene som i størst grad var forbundet med forskjeller i andel elever med dårlige, middels og gode skoleferdigheter og i andel elever med utviklingsvansker. Blant elever vurdert å ha lav motivasjon eller lav arbeidsinnsats hadde opp mot 70 prosent også dårlige skoleferdigheter, og over 70 prosent hadde utviklingsvansker. Blant elever læreren verken rapporterte å ha lav motivasjon eller lav arbeidsinnsats, hadde 15 prosent dårlige skoleferdigheter og 21 prosent hadde utviklingsvansker.
Læringsmiljøfaktorer knyttet til læreren var forbundet med skoleferdigheter og utvikling
Det var en større andel elever med dårlige skoleferdigheter blant elever der læreren rapporterte en konfliktfylt relasjon til eleven enn hvis relasjonen ikke var konfliktfylt. Den samme tendensen fant vi dersom læreren beskrev lite nærhet i relasjonen til eleven, men forskjellene mellom lite og mye nærhet var mindre enn mellom mye og lite konflikt. Lærerens jobbtilfredshet var forbundet med gode skoleferdigheter. Hvis læreren opplevde frihet og innflytelse i arbeidet hadde en større andel av elevene gode ferdigheter sammenliknet med lærere som opplevde liten grad av frihet og innflytelse. Lærerens videreutdanning hadde liten eller ingen betydning for elevens skoleferdigheter eller utviklingsvansker. Det var imidlertid en tendens til en sammenheng mellom lite lærererfaring (mindre enn 2,5 år) og utviklingsvansker. Hvis læreren hadde god tilgang til hjelp når det var problemer i klassen (spesielt fra PPT), var det en noe lavere andel elever som ble rapportert å ha dårlige skoleferdigheter og utviklingsvansker enn dersom det var vanskelig å få hjelp.
Læringsmiljøfaktorer knyttet til klassen var forbundet med skoleferdigheter og utvikling
Det var en noe lavere andel av elevene som ble vurdert å ha gode skole-ferdigheter og flere elever med utviklingsvansker blant elever som var organisert i klasser med aldersblanding sammenlignet med klasser organisert som basegrupper, faste grupper eller stortrinn. Dårlig fysisk klassemiljø, dårlige elevrelasjoner og mobbing i klassen viste en viss sammenheng med dårlige skoleferdigheter og utviklingsvansker. Ulike undervisningsformer som stasjonsundervisning eller tavle-undervisning så ikke ut til å bety noe for skoleferdigheter eller utvikling hos eleven.
Forbehold
Denne rapporten er kun en foreløpig beskrivelse av faktorer ved elevers læringsmiljø basert på den første delen av datainnsamlingen til skolestudien. Resultatene må derfor forståes med forbehold om at frekvenser og andeler kan endre seg når datamaterialet er komplett. Spesielt for de svarkategoriene der det er få elever kan små endringer gjøre utslag på prosentvis andel. En prosentvis andel sier heller ingenting om årsakssammenhenger. Resultatene her kan altså brukes til å forstå hva elevene med dårlige og gode skoleferdigheter karakteriseres av, ikke hva som er årsaken til ferdighetsnivået eller utviklingsvanskene.
