Samtaler med barn (Rapport 2015:4)
Rapport
|Publisert
I denne kunnskapsoversikten belyses forskjellige modeller, metoder og teknikker for profesjonelle samtaler med barn. Familieterapeuter, politi, advokater og forskere kan gjennom mer kunnskap bli i bedre stand til å bruke ulike samtaleteknikker.
Bestill eller last ned
Hovedbudskap
Barnets uttalerett er helt sentral i anerkjennelsen av barn som selvstendige individer. Hvordan et barn hjelpes til å være kompetent og til å ha en god opplevelse av å delta i en profesjonell samtale med en voksen henger sammen med flere faktorer. En viktig faktor er den voksnes kompetanse.
Å møte det enkelte barn i en samtale krever kunnskap om barns sosiale, kognitive og verbale utvikling. Barnets erfaring knyttet til relasjoner, påvirkelighet og psykologiske prosesser må det også tas hensyn til.
Kunnskap og innlevelse
- Den profesjonelle voksne må ha kjennskap til samtaleteknikker og metoder som passer for forskjellige formål og ulike tema. Det å kombinere denne kunnskapen med engasjement og innlevelse i det enkelte barns situasjon er et kunststykke, sier prosjektleder ved Folkehelseinstituttet, Heidi Aase.
Rapporten viser at det finnes mange modeller, protokoller og veiledere til hjelp i barnesamtaler ved vitneavhør, kvalitativt intervju, familieterapi og mekling. Til sammen 13 metoder for vitneavhør, 16 familieterapeutiske modeller og 19 meklingsmodeller presenteres.
Det finnes også mange ulike metoder og verktøy som kan egne seg i terapeutiske samtaler med barn. De forskjellige metodene er i liten grad evaluert eller testet, og det er ikke enkelt å rangere dem.
Når skal barn inkluderes?
I rapporten presenterer også argumenter som er kommet fram i litteraturen for og mot inkludering av barn i familieterapi, og for og mot inkludering av barn i mekling.
- Vi håper at denne oversikten kan bidra til at voksne som møter barn til samtale får bedre kunnskap om hvilke metoder som finnes og som brukes, og blir bedre i stand til å ta stilling til i hvilke situasjoner man kan benytte forskjellige samtaleteknikker. Dette gjelder spesielt for meklingsfeltet, hvor begrunnelsen for hvorfor barnet ønskes involvert vil være avgjørende for samtalens formål, for hvilken modell for inkludering som egner seg og for hvilke samtalemetoder som bør benyttes, sier Aase.
- Vi håper også at rapporten kan stimulere til mer forskning og nye evalueringer, som igjen kan bidra til utforming av tydeligere retningslinjer for samtaler mellom voksne og barn i familievernkontoret, sier prosjektleder Heidi Aase.
Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
Sammendrag
Rapporten viser at det finnes mange modeller, protokoller og veiledere til hjelp i barnesamtaler ved vitneavhør, kvalitativt intervju, familieterapi og mekling.
Til sammen 13 metoder for vitneavhør, 16 familieterapeutiske modeller og 19 meklingsmodeller presenteres.
Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
