Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Statistikk

Legemiddelforbruket i Norge 2010–2014 (Legemiddelstatistikk 2015:1)

  • Utgitt: Mars 2015
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Pris: 0kr
  • Forfattere: Solveig Sakshaug, Hanne Strøm, Christian Berg, Hege Salvesen Blix, Irene Litleskare, Tove Granum.
  • ISSN TRYKT: 1890-9647
  • ISSN ELEKTRONISK:
  • ISBN TRYKT: 978-82-8082-663-3
  • ISBN ELEKTRONISK: 978-82-8082-664-0
Forside_Legemiddelforbruket i Norge 2010-2014 pdf

Rapporten ”Legemiddelforbruket i Norge 2010–2014” er nå tilgjengelig. Statistikken omfatter alt salg av reseptpliktige og reseptfrie legemidler i Norge fra grossister til apotek, sykehus/sykehjem og dagligvarehandelen.

Trykt og nedlastbar med parallell norsk og engelsk tekst.

Har du funnet en feil?

Bestill

Last ned:
bestill

Hovedbudskap

Det totale salget av legemidler utgjorde 22 milliarder kroner i 2014 - en økning på 8,9 prosent fra 2013. Det viser rapporten "Legemiddelforbruket i Norge 2010-2014" fra Folkehelseinstituttet.

Totalomsetningen av legemidler

Grossistene solgte legemidler for 14,8 milliarder kroner i 2014. Salg av veterinære legemidler utgjorde 1 milliard av dette beløpet. Beregnet som utsalgspriser gir dette en omsetning på vel 22 milliarder kroner. Totalt økte salget i kroner med 8,9 % i 2014 og denne veksten er høyere enn tidligere år. Veksten skyldes i hovedsak økt bruk av nyere og dyrere legemidler til behandling av kreft, multippel sklerose og andre immunologiske sykdommer samt hepatitt C virusinfeksjoner. 

Den totale omsetningen av legemidler målt i doser økte med 1,4 prosent, og denne økningen ligger på samme nivå som tidligere år. Dette viser at den generelle bruken av legemidler i befolkningen er relativt stabil.

Svak reduksjon i salg av legemidler som brukes ved psykiske lidelser

Figuren nedenfor er hentet fra årets rapport og viser at salg av antidepressiva og angstdempende midler gikk svakt ned i 2014, mens salg av sovemidler og antipsykotika var uforandret. 

Sovemidler og angstdempende legemidler omfatter i hovedsak potensielt vanedannende stoffer og det er positivt at bruken av disse midlene går ned. Salg målt i doser av melatonin, som er et ikke vanedannende sovemiddel, har økt gradvis over tid og i 2014 var økningen 20 %. Selv om salget av de vanedannende sovemidlene har gått ned, har økt salg av melatonin medført at totalsalget av sovemidler har vært relativt stabilt de siste årene.

Figur: Salg av legemidler til behandling av psykiske lidelser i perioden 1990-2014
Legemidler 1990-2014.jpg
 Kilde: Grossistbasert legemiddelstatistikk, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Billigere hjerte- og karlegemidler

Kostnadene for hjerte- og karlegemidler (ATC gruppe C) hadde en nedgang på rundt 4 prosent i 2014 i forhold til 2013, mens det samtidig var en økning i antall solgte doser på en prosent. Det er et resultat av introduksjon av billigere legemidler som erstatter dyrere originalprodukter når patenttiden er utgått.

Reseptfrie legemidler

De fire reseptfrie legemidlene med høyest omsetning var nikotin (røykavvenning), xylometazolin (nesetetthet ved forkjølelse), paracetamol (smertestillende) og ibuprofen (smertestillende). Andelene i dagligvarehandelen har vært konstant eller svakt økende i 2014. 

Totalt salg av paracetamol (reseptfrie og reseptbelagte pakninger) har vært uforandret i 2014, mens for ibuprofen har totalt salg gått ned. Mer enn halvparten av det reseptfrie salget av paracetamol skjer i dagligvare. 

Rapporten "Legemiddelforbruket i Norge 2010-2014" omfatter alt salg av reseptpliktige og reseptfrie legemidler i Norge fra grossister til apotek, sykehus/sykehjem og dagligvare i perioden 2010–2014. Salgstall er oppgitt for det enkelte virkestoff.

Mer informasjon om bruken av vanedannende legemidler finnes i en rapport utarbeidet av Folkehelseinstituttet i 2014.

Fakta om målemetoden

Definert døgndose (DDD) er en teknisk måleenhet som brukes for å sammenligne legemiddelbruk over tid. Salg angitt i antall i DDD/1000 innbyggere/døgn gir et estimat av andelen av befolkningen i promille som har fått en gitt behandling. Salgstallet 10 DDD/1000 innbyggere/døgn for et bestemt legemiddel betyr at ti av 1000 personer (dvs. én prosent av befolkningen) daglig kan bruke dette legemidlet. Dette estimatet blir kun riktig dersom det er samsvar mellom den dosen som faktisk brukes og DDD verdien. 
Siden dosene som brukes og behandlingstiden kan variere fra person til person, vil andelen brukere ofte ikke være lik dette estimerte tallet. 

Reseptregisteret gir opplysninger om antall personer og andeler av befolkningen som har fått legemidler på resept utlevert i norske apotek. Data for 2004-2014 finnes på nettsiden www.reseptregisteret.no.