Informasjon om kunnskapshull fra Kunnskapssenterets systematiske oversikter og metodevurderinger publisert i 2012

Hovedbudskap

Vi har oppsummert kunnskapshull som er identifisert i våre systematiske oversikter og metodevurderinger publisert i 2012.

Forskningsmetodiske kunnskapshull:

• Endepunkter som pasienter mener er viktige bør rapporteres, og pasienter bør i større grad delta ved planlegging av forskning.
• Det er et generelt behov for studier med god design, relevante og validerte endepunkter og tilstrekkelig lang oppfølgingstid.
• Det er behov for studier som sammenligner ulike tiltak med hverandre (comparativ effectiveness).

De forskningsmetodiske kunnskapshull som er identifisert i våre rapporter fra 2012 er langt på vei de samme som vi har identifisert i tidligere rapporter. Mange av dem er det også mulig å gjøre noe med. Det legges ned mye ressurser både fra pasienter og forskere i forskningsprosjekter. De bør derfor gjennomføres og rapporteres med best mulig forskningsmetode slik at resultatene kan brukes i forskningsoppsummeringer og til beslutninger i praksis og politikk.

Kliniske kunnskapshull:

• Effekt av forebyggende tiltak, og organisering av helsetjenester.
• Flere rapporter fremhever behov for studier gjennomført i Norge, bl.a innen psykisk helse (tvangsbruk) og antibiotikabehandling ved borreliose.
• Effekt av langtids mekanisk ventilasjon for pasienter med svikt i sentral respirasjonsstyring.
• Effekt av tidlig ultralyd på kvinnens beslutninger og psykiske helse.
• Effekt av seksualterapeutiske intervensjoner.
• Effekt av tverrfaglig behandling ved revmatiske sykdommer.