Informasjon om kunnskapshull fra Kunnskapssenterets systematiske oversikter og metodevurderinger publisert i 2012
Forskningskartlegging
|Oppdatert
Vi har oppsummert kunnskapshull som er identifisert i våre systematiske oversikter og metodevurderinger publisert i 2012.
Hovedbudskap
Vi har oppsummert kunnskapshull som er identifisert i våre systematiske oversikter og metodevurderinger publisert i 2012.
Forskningsmetodiske kunnskapshull:
- Endepunkter som pasienter mener er viktige bør rapporteres, og pasienter bør i større grad delta ved planlegging av forskning.
- Det er et generelt behov for studier med god design, relevante og validerte endepunkter og tilstrekkelig lang oppfølgingstid.
- Det er behov for studier som sammenligner ulike tiltak med hverandre (comparativ effectiveness).
De forskningsmetodiske kunnskapshull som er identifisert i våre rapporter fra 2012 er langt på vei de samme som vi har identifisert i tidligere rapporter. Mange av dem er det også mulig å gjøre noe med. Det legges ned mye ressurser både fra pasienter og forskere i forskningsprosjekter. De bør derfor gjennomføres og rapporteres med best mulig forskningsmetode slik at resultatene kan brukes i forskningsoppsummeringer og til beslutninger i praksis og politikk.
Kliniske kunnskapshull:
- Effekt av forebyggende tiltak, og organisering av helsetjenester.
- Flere rapporter fremhever behov for studier gjennomført i Norge, bl.a innen psykisk helse (tvangsbruk) og antibiotikabehandling ved borreliose.
- Effekt av langtids mekanisk ventilasjon for pasienter med svikt i sentral respirasjonsstyring.
- Effekt av tidlig ultralyd på kvinnens beslutninger og psykiske helse.
- Effekt av seksualterapeutiske intervensjoner.
- Effekt av tverrfaglig behandling ved revmatiske sykdommer.