Brukererfaringer med svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen.
PasOpp rapport
|Oppdatert
|Rapporten viser resultater fra en undersøkelse om brukernes erfaringer med svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen.
Hovedbudskap
Spørreskjemaundersøkelsen viser at mange kvinner og partnere har positive erfaringer med svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen, men også at flere områder har et forbedringspotensial. De minst positive erfaringene handler om oppholdet på barsel, og det er også her at kvinnenes erfaringer varierer mest.
Jordmortjenesten under svangerskapskontrollen har fått den beste skåren, mens informasjon om kvinnens helse på helsestasjonen har fått den laveste. Sett ut fra de fire fasene, er det erfaringene på fødeavdelingen som har fått den mest positive beskrivelsen og erfaringene på barsel som har fått den minst positive. Indeksene som beskriver barseloppholdet har den største spredningen i kvinnenes svar, samlet sett.
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) har gjennomført en nasjonal spørreskjemaundersøkelse blant kvinner som fødte ved en av landets fødeinstitusjoner i fjerde kvartal 2011. Undersøkelsen omfattet også kvinnenes partnere.
Det er også laget egne rapporter for institusjonene, helseforetakene (HF-ene) og de regionale helseforetakene (RHF-ene). De kan lese i venstre kolonne på denne siden. I disse rapportene presenteres svar på spørsmål om lokale erfaringer med fødsels- og barselomsorgen.
Hensikten er å formidle resultatene slik at den enkelte enheten har lett tilgang på egne resultater på et detaljert nivå, og derved kan bruke informasjonen i lokalt kvalitetsforbedringsarbeid.
Metoderapport
I denne rapporten redegjør vi for den metodiske fremgangsmåten som er brukt i den nasjonale undersøkelsen om erfaringer med svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Norge, samt i analysene av dataene. Undersøkelsen omfatter kvinnene og deres partnere. Kvinnene har fått sterkest oppmerksomhet, idet informasjonen vi har samlet inn om dem er langt mer omfattende, mangfoldig og detaljert enn det som er tilfellet for partnerne.
Det finnes få eller ingen entydige svar på hvordan en spørreskjemaundersøkelse best bør gjennomføres. Det anbefales imidlertid at valg av innsamlingsmåte gjøres i hvert enkelt tilfelle, etter vurdering av en rekke faktorer som type populasjon, forskningstema, utvalgsmetode og behov for ressurser (1). Flere studier underbygger dette ved å vise til fordeler og ulemper knyttet til ulike tilnærminger (2). I tillegg blir det etterlyst mer forskning på effekter av ulike metodevalg (1,2). I gjennomføringen av nasjonale brukererfaringsundersøkelser er formålet å finne en fremgangsmåte som tilfredsstiller krav til vitenskapelighet (objektivitet og representativitet), og som samtidig lar seg gjennomføre innenfor de ytre rammebetingelsene (økonomiske, tidsmessige og juridiske).
Kunnskapssenteret bruker en standardmetode for utvikling og validering av spørreskjema (3-8). I forkant av denne undersøkelsen ble det gjennomført et utviklingsprosjekt der formålet var å utvikle spørreskjemaer og datainnsamlingsopplegg som kunne brukes nasjonalt (9). På bakgrunn av en litteraturgjennomgang (10), kvalitative intervjuer og arbeid i en referansegruppe utviklet vi skjemaer til kvinnene og partnerne. Skjemaene ble testet ved intervjuer i begge gruppene. På bakgrunn av testingen ble skjemaene justert før vi gjennomførte en pilotundersøkelse ved Akershus universitetssykehus (Ahus). Til slutt ble skjemaene testet og validert, og innsamlingsopplegget vurdert.
De nasjonale brukererfaringsundersøkelsene blir i all hovedsak gjennomført som postale spørreskjemaundersøkelser, der pasienter som inkluderes i undersøkelsen får tilsendt et spørreskjema i posten etter konsultasjon eller utskrivning. Standard innsamlingsmetode er uttrekk av utvalget fra det pasientadministrative systemet ved de aktuelle institusjonene. I denne undersøkelsen har vi imidlertid brukt både postal og elektronisk datainnsamling, Dessuten var Medisinsk fødselsregister (MFR) 4 grunnlaget for uttrekk av pasienter og kilde til kontaktinformasjon. Følgelig har vi tatt i bruk nye rutiner i forbindelse med datainnsamlingen.
Bakgrunn
Denne nasjonale undersøkelsen ble bestilt i stortingsmeldingen «En gledelig begivenhet. Om en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg». Formålet har vært å innhente brukererfaringer med svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen fra kvinner som har født og deres partnere. Forut for undersøkelsen ble det gjort et utviklingsarbeid for å sikre at undersøkelsen skulle være godt tilpasset tjenestene i Norge.
Denne rapporten viser nasjonale resultater. Institusjonsvise resultater blir framstilt i egne rapporter. Det er utarbeidet en metoderapport som gir en mer utfyllende beskrivelse av metoden i undersøkelsen.
Metode
Undersøkelsen ble gjennomført som en postal spørreskjemaundersøkelse. Utvalget ble trukket av Medisinsk fødselsregister (MFR) blant kvinner over 16 år som hadde født barn i siste kvartal i 2011 ved en av landets fødeinstitusjoner. Fødsler hvor mor eller barn døde i forbindelse med fødselen eller under innsamlingsperioden ble ekskludert. Partnere ble inkludert via kvinnene i utvalget.
Fordelt over tre måneder ble det inkludert 400 kvinner fra hver av de store institusjonene, og fra institusjoner med færre enn 400 fødsler i inklusjonsperioden ble kvinnene inkludert fortløpende. De inkluderte kvinnene ble kontaktet via brev om lag 17 uker etter fødselen og forespurt om å besvare undersøkelsen via internett eller ved å fylle ut et papirskjema. Det ble gjort to purringer til kvinner som ikke svarte. Etter at utsendelsene til kvinnene var avsluttet, ble det sendt nok et brev til alle de inkluderte, og dette brevet skulle gis til kvinnens partner. Partnerne ble purret én gang.
Både kvinne- og partnerskjema var laget i engelsk og norsk versjon. Skjemaet til kvinnene var laget for internett og på papir. Det besto av fem deler:
1. Svangerskapet, 43 spørsmål
2. Fødselen, 27 spørsmål
3. Oppholdet på barselavdelingen, 30 spørsmål
4. Kontakt med helsestasjonen etter fødselen, 32 spørsmål
5. Bakgrunnsspørsmål, ni spørsmål
På siste side av papirskjemaet var det satt av plass til at svarerne kunne utdype sine erfaringer eller kommentere undersøkelsen i fritekst. Kvinnene som svarte via internett hadde ikke anledning til å svare i fritekst.
Skjemaet til partnere ble laget kun i nettversjon, og besto av fem deler:
1. Svangerskapet, 14 spørsmål
2. Fødselen, åtte spørsmål
3. Oppholdet på barselavdelingen, ni spørsmål
4. Kontakt med helsestasjonen etter fødselen, sju spørsmål
5. Bakgrunnsspørsmål, ti spørsmål
Svarene fra spørreundersøkelsen ble lagt i et datasett uten personidentifiserende opplysninger. Ved hjelp av et særegent løpenummer for denne undersøkelsen ble det i januar 2013 føyet til medisinsk informasjon fra MFR. Informasjon om kvinnenes fødeland ble tilføyet fra Statistisk sentralbyrå, slik at det er mulig å behandle materialet med tanke på forskjeller mellom kvinner med ulik landbakgrunn. For å kunne presentere sammenfattete og robuste resultater, ble det konstruert 16 indekser basert på enkeltspørsmål fra kvinneskjemaet og fem indekser basert på spørsmål fra partnerskjemaet. Materialet ble vektet for å styrke representativiteten.
Resultat
Antall kvinner som ble inkludert var 8670 etter at de med ukjent eller feil adresse, de som hadde utvandret e.l. var trukket fra. Antall svar var 4904 (56,6%). Antall partnere som svarte var 1764, som utgjør 21,3% av utvalget på tidspunktet for utsending. Vi fikk inn 636 fritekstkommentarer.
Tabell i viser indeksene samlet og i et forløpsperspektiv. Den må leses med forsiktighet, blant annet fordi innholdet i indekser med samme overskrift varierer noe, og fordi antall svar som gjennomsnittet er beregnet ut fra også varierer. Alle skårer er godt innenfor den positive halvdelen av skalaen. Jordmortjenesten under svangerskapskontrollen har fått den beste skåren, mens informasjon om kvinnens helse på helsestasjonen har fått den laveste. Sett ut fra de fire fasene, er det erfaringene på fødeavdelingen som har fått den mest positive beskrivelsen og erfaringene på barsel som har fått den minst positive. Indeksene som beskriver barseloppholdet har den største spredningen i kvinnenes svar, samlet sett.
Erfaringene til kvinner fra ulike landgrupper ble sammenliknet. De fleste kvinnene (4028) var født i Norge og den nest største gruppen (450 kvinner) var født i landgruppe 1, det vil si EU/EØS-land utenom Norge, USA, Canada, Australia og New Zealand. Den minste gruppen (426 kvinner) var født i landgruppe 2, det vil si Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania utenom Australia og New Zealand, og Europa utenom EØS. Det var ikke konsistente forskjeller i indeksskårene til disse tre kvinnegruppene, hvilken gruppe som hadde beskrevet bedre eller dårligere erfaringer vekslet fra indeks til indeks.
Indeksen som beskriver informasjonen som ble gitt under svangerskapsomsorgen hadde mest å si for hvor tilfreds kvinnene var med denne omsorgen. For de tre andre fasene i forløpet var det indeksen «rammer og organisering» som hadde mest å si for generell tilfredshet.
De fleste fritekstsvarene inneholdt utdypende kommentarer til spørsmålene i skjemaet.
Konklusjon
Spørreskjemaundersøkelsen viser at mange kvinner og partnere har positive erfaringer med svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen, men også at flere områder har et forbedringspotensial. De minst positive erfaringene handler om oppholdet på barsel, og det er også her at kvinnenes erfaringer varierer mest.