Systematisk oversikt
Arbeidslivsbaserte tiltak for psykisk helse hos ansatte
Systematisk oversikt
|Oppdatert
Deltakelse i arbeidslivet har positive virkninger som at den ansatte får økonomisk inntekt, sosial kontakt og opplevelse av mestring. Arbeid kan imidlertid også ha negative effekter på psykisk helse. Denne oppsummeringen av oversikter ser på effekt av arbeidslivsbaserte tiltak for å fremme ansattes psykiske helse.
Hovedbudskap
Denne oppsummeringen av oversikter ser på effekt av arbeidslivsbaserte tiltak for å fremme ansattes psykiske helse.
Vi inkluderte tre systematiske oversikter om effekt av arbeidslivsbaserte tiltak:
- Stresshåndteringstiltak for helsepersonell.
- Psykologiske tiltak og fysisk aktivitet for ansatte i politiet.
- Fleksible arbeidsordninger for alle grupper av ansatte i yrkeslivet.
- Arbeidslivsbaserte tiltak som individrettet stresshåndtering reduserer muligens risikoen for angst hos helsepersonell.
- Det er usikkert om arbeidslivsbaserte tiltak som ”mental image training”, fysisk trening eller stresshåndteringsprogram påvirker angst, depresjon og post-traumatisk stress hos ansatte i politiet.
- Det er usikkert om fleksible arbeidsordninger som gradvis pensjonering og ufrivillig deltidsarbeid påvirker psykisk helse.
Dokumentasjonen fra de systematiske oversiktene har lav og svært lav kvalitet. Dokumentasjonen er ikke oppdatert og nye oppdaterte oversikter kan endre våre konklusjoner. Det er derfor behov for flere, og oppdaterte, systematiske oversikter.
Sammendrag
Bakgrunn
Deltakelse i arbeidslivet har positive virkninger for ansatte som inntekt, sosial kontakt og mestring. Arbeid kan imidlertid også ha negative effekter på den psykiske helsen. I følge organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling har én av fem ansatte psykiske helseproblemer. Fra internasjonal forskning har det vist seg å være en prevalens på seks prosent av kvinnelige ansatte og syv prosent av mannlige ansatte som har depresjonssymptomer. Hvor mange ansatte som har eller utvikler psykiske lidelser kan variere på tvers av arbeidsplasser, ut fra de ansattes sammensetning på demografiske variabler som kjønn, alder, sosial status, etnisk tilhørighet, utdanning og yrkesbakgrunn samt ut fra de ulike arbeidsforholdene som eksisterer på arbeidsplassen.
Utvikling av psykiske lidelser hos ansatte har mange og sammensatte årsaker. Forhold i arbeidslivet kan være én faktor. Vi vet ikke hvor mange ansatte som utvikler psykiske lidelser som følge av arbeidslivsfaktorer i Norge. Det er også ukjent hvor stor risiko det er for at ansatte utvikler psykiske lidelser innen ulike yrker og arbeidssteder. Internasjonalt er det dokumentert at det for enkelte yrker, som for eksempel blant polititjenestepersonell, er økt risiko for stress, depresjon og fysisk skade. Skiftarbeid kan medføre økt risiko for søvnproblemer. Helsepersonell som i jobben utsettes for arbeidsrelatert stress har økt risiko for å utvikle angst, depresjon, utbrenthet og få redusert livskvalitet.
Tiltak på arbeidsplassen for å fremme ansattes psykiske helse
Det finnes en rekke forebyggende tiltak på arbeidsplasser som er ment å forhindre eller å redusere sannsynligheten for at ansatte utvikler psykiske lidelser. Slike arbeidslivsbaserte tiltak kan være nyttige fordi man har mulighet for å nå en stor andel av den voksne befolkningen. Arbeidslivsbaserte tiltak er ment å forebygge psykiske lidelser uavhengig av om de har en sammenheng med forhold på arbeidsplassen eller ikke. Spørsmålet som belyses i denne rapporten er: Hva er effekten av arbeidslivsbaserte tiltak for å fremme psykisk helse til ansatte?
Metode
I februar 2013 søkte vi etter systematiske oversikter i Cochrane database of systematic reviews, PsychInfo, Embase, Medline, Sociological Abstracts, Social Services Abstract, CINAHL, Google Scholar, SveMed+, og ISI Social Science citation. Søkeordene var utarbeidet på bakgrunn av de forhåndsdefinerte inklusjonskriteriene:
|
Populasjon: |
Ansatte i yrkeslivet |
|
Tiltak: |
Tiltak som har til formål å forebygge psykisk lidelse, eller fremme ansattes psykiske helse |
|
Sammenlikning: |
Vanlig praksis, andre eller ingen tiltak |
|
Utfall : |
Primær utfall: Ansattes psykiske helse Sekundære utfall: Livskvalitet, mestring, daglig fungering, jobbfungering, produktivitet, arbeidsuførhet og tidlig pensjonering, sykefravær, uheldige hendelser og kostnader. |
|
Studiedesign: |
Systematiske oversikter av høy kvalitet |
|
Språk: Publikasjonsår : |
Ikke avgrenset på språk Avgrenset til årene 2000-2013 |
To personer gikk uavhengig av hverandre gjennom alle titler og sammendrag for å vurdere relevans i henhold til inklusjonskriteriene. Mulige relevante oversikter ble innhentet i fulltekst og vurdert av to personer uavhengig av hverandre. De systematiske oversiktene som var relevante ble kvalitetsvurdert i henhold til Kunnskapssenterets sjekkliste for systematiske oversikter. Vurderingene ble gjort uavhengig av hverandre og sammenlignet i etterkant. Kun systematiske oversikter av høy kvalitet ble inkludert. Informasjon fra de inkluderte systematiske oversiktene ble innhentet. Effektestimater for de relevante utfallene ble gradert. To personer deltok i dette arbeidet. Vi ga en vurdering av hvilken tillit vi har til dokumentasjonsgrunnlaget for hovedutfallet ved bruk av GRADE-metoden.
Resultat
Vi inkluderte tre systematiske oversikter av høy kvalitet. De hadde utført litteratursøk i 2006, 2008 og 2009. De hadde inkluderte til sammen 39 enkeltstudier. Deriblant 29 randomiserte kontrollerte studier og ti kontrollerte før-og etter-studier. Av de 39, var det 21 studier som var relevante for vår problemstilling. Ingen av de inkluderte studiene var utført i Norge. Én oversikt undersøkte effekt av stressreduserende tiltak for helsetjenstepersonell. Én undersøkte effekt av psykologiske tiltak og fysiske aktivitetstiltak for ansatte i politiet. Én oversikt undersøkte effekt av ulike former for fleksible arbeidsordninger for alle typer ansatte. De arbeidslivsbaserte tiltakene vi fant beskrevet i dokumentasjonsgrunnlaget, var stresshåndtering, psykologiske tiltak, fysisk aktivitet og fleksible arbeidstidsordninger. Følgende utfall var ikke rapportert i de inkluderte systematiske oversiktene: ansattes mestring, daglig fungering, jobbfungering, produktivitet, arbeidsuførhet og tidlig pensjonering, sykefravær, kostnader tilknyttet bruk av helsetjenester, uheldige hendelser og kostnader tilknyttet tiltaket. Vi kan derfor ikke si noe om effekt av arbeidslivsbaserte tiltak for helsepersonell når det gjelder disse utfallene.
Diskusjon
Dokumentasjonsgrunnlaget er vurdert til å være av lav og svært lav kvalitet. Lav kvalitet på dokumentasjonen betyr ikke at tiltaket er uten effekt. Når dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet, betyr det at det er stor usikkerhet knyttet til effektestimatene og om de viser den faktiske effekten av tiltaket. Med forbehold kan vi si at det er flere funn i favør av de arbeidslivsbaserte tiltakene på enkelte hovedutfall og for enkelte grupper av ansatte. For eksempel fant vi at stresshåndtering reduserte risikoen for angst hos helsepersonell sammenlignet med ingen intervensjon. Fysisk trening og psykologiske tiltak reduserte risikoen for depresjon hos ansatte i politiet sammenlignet med ingen tiltak eller å stå på venteliste for å få tiltaket. Fleksibel arbeidsstart førte til bedret livskvalitet sammenlignet med fast oppstartstid. Det er svært få enkeltsudier for hver av disse sammenligningene. Nyere enkeltstudier kan ha kommet til uten at disse er fanget opp i vår rapport, som er en oversikt over systematiske oversikter.
Konklusjon
Arbeidslivsbaserte tiltak som individrettet stresshåndtering reduserer muligens risikoen for angst hos helsepersonell. Det er muligens en positiv korttidseffekt på utfallene stress og utbrenthet hos helsepersonell som fikk individrettet stresshåndtering. Vi graderte kvaliteten på dokumentasjonen til å være lav. Det er usikkert om arbeidslivsbaserte tiltak som ”mental image training”, fysisk trening eller stresshåndteringsprogram påvirker angst, depresjon, post-traumatisk stress, stress og utbrenthet hos ansatte i politiet. Vi graderte kvaliteten på dokumentasjonen til å være svært lav. Det er usikkert om fleksible arbeidsordninger, som gradvis pensjonering og ufrivillig deltidsarbeid påvirker ansattes psykiske helse. Det er også usikkert om fleksible arbeidstidsordninger reduserer stress, psykisk belastning, uro eller bedrer livskvalitet, restituering, selvbilde, søvnkvalitet og årvåkenhet til ansatte. Vi graderte kvaliteten på dokumentasjonen til å være svært lav. Vi fant ikke dokumentasjon og kan derfor ikke besvare spørsmålet om arbeidslivsbaserte tiltak for ansattes psykiske helse har effekt på andre utfall som mestring, daglig fungering, jobbfungering, produktivitet, fravær, arbeidsuførhet, sykefravær, uheldige hendelser og kostnader. Det er behov for flere, og mer oppdaterte systematiske oversikter over enkeltstudier.