Oversettelse av brukererfaringsskjemaer: Viktige problemstillinger og erfaringer fra utvalgte kunnskapskilder
Rapport
|Oppdatert
I Norge lever det i dag mennesker med ulik landbakgrunn og etnisitet. Et relevant spørsmål er om brukererfaringer i møtet med helsetjenestene varierer mellom ulike befolkningsgrupper. Derfor er det viktig å bygge kunnskap om helsetjenesteerfaringene og synspunktene også blant ulike innvandrergrupper. For noen kan det å svare på et spørreskjema være forbundet med språklige problemer. I Norge og i land med lignende befolkningsundersøkelser har man derfor forsøkt å komme frem til løsninger som øker svarsannsynlighet blant befolkningsgrupper med ulik landbakgrunn.
Last ned
Sammendrag
Bakgrunn
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) har ansvaret for nasjonale brukererfaringsundersøkelser i helsetjenesten. Formålet med undersøkelsene er systematisk kartlegging av brukernes erfaringer med helsetjenester, som ledd i kvalitetsforbedring, virksomhetsstyring, samfunnsmessig legitimering og kontroll og fritt sykehusvalg. Ansvaret innebærer gjennomføring av nasjonale undersøkelser, støtte til helsetjenesten i bruk av nasjonale data og gjennomføring av lokale undersøkelser, samt utviklingsarbeid for å understøtte Kunnskapssenterets nasjonale funksjon.
Spørreskjemaene som utvikles og valideres er generiske, det vil si at det stilles spørsmål som er viktige og relevante på tvers av en avgrenset målgruppe (for eksempel voksne pasienter som har vært innlagt på somatiske sykehus). Både spørreskjema og datainnsamlingsopplegg er standardiserte for å sikre kvalitet og sammenlignbarhet. Det arbeides ut fra vitenskapelige metoder, for å sikre at den kunnskapen som genereres er pålitelig og gyldig. Dette betyr at det brukes mye tid og ressurser på utvikling og utprøving av spørreskjemaet før det blir brukt i nasjonale målinger. Alle spørreskjemaene foreligger på bokmål, to også på nynorsk. To skjema er oversatt til engelsk i 2012.
I nasjonal strategi for kvalitetsforbedring (1) er rettferdig fordeling et av aspektene ved god kvalitet i helsetjenestene. I Norge lever det i dag mennesker med ulik landbakgrunn og etnisitet. Et relevant spørsmål er om brukererfaringer i møtet med helsetjenestene varierer mellom ulike befolkningsgrupper. Derfor er det viktig å bygge kunnskap om helsetjenesteerfaringene og synspunktene også blant ulike innvandrergrupper. Forskning indikerer at etniske minoriteter er underrepresentert i spørreskjemaundersøkelser om pasienterfaringer og tilfredshet (2-3). Forskning indikerer videre at det eksisterer forskjeller i tilfredshet med helsetjenesten mellom grupper med ulik etnisk bakgrunn (4-7), men det er uvisst i hvilken grad dette gjelder i Norge.
I Norge arbeider blant annet Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) for å fremme likestilling og hindre diskriminering på alle samfunnsområder, inkludert helsetjenesten. For å oppnå dette er det et definert mål å sikre likeverdige tjenester, hvor brukeres behov, erfaringer og synspunkter har betydning i utforming og levering av tjenestene. Likeverdige tjenester innebærer å gi alle brukere relevant og forståelig informasjon, og å skape rutiner for tilrettelegging av skriftlig og muntlig informasjon til ulike behov, slik som oversettelse, lydsetting, punktskrift, tolk og lignende (8).
For noen kan det å svare på et spørreskjema være forbundet med språklige problemer. I Norge og i land med lignende befolkningsundersøkelser har man derfor forsøkt å komme frem til løsninger som øker svarsannsynlighet blant befolkningsgrupper med ulik landbakgrunn.
Oversettelse av spørreskjemaene er én strategi som kan vurderes når det gjelder å få med helsetjenesteerfaringene og synspunktene til ulike innvandrergrupper. En annen mulig tilnærming er å innhente data om etnisitet eller fødeland og presentere resultater for ulike innvandrergrupper. I den pågående nasjonale undersøkelsen om brukererfaringer innenfor svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen, som utføres av Kunnskapssenteret, innhentes det for første gang data fra Statistisk sentralbyrå om kvinnenes fødeland, samt fødeland til kvinnens far og mor. Hensikten er å kunne utarbeide statistikk om hvorvidt helsetjenesteerfaringene varierer mellom innvandrergrupper og resten av befolkningen. En annen tilnærming er å gjennomføre egne temaundersøkelser om brukererfaringer blant innvandrergrupper, med samme skjema som i befolkningen for øvrig, men med større utvalg for å sikre generaliserbarheten. Andre muligheter er å fravike standard spørreskjema, og tilpasse innholdet til ulike innvandrergruppers behov og preferanser. Dette bryter med prinsippet om standard spørreskjema i nasjonale undersøkelser, og vil i så fall måtte være et eget prosjekt med eget formål.
Dette notatet er avgrenset til erfaringer og problemstillinger andre har gjort seg knyttet til oversettelse av spørreskjemaer.
Hensikt med notatet
Hensikten med notatet er å kartlegge informasjon om erfaringer og problemstillinger når det gjelder oversettelse av spørreskjemaer. Det er viktig å undersøke hvilke erfaringer andre har gjort seg da oversettelse er ressurskrevende og metodisk utfordrende. For å kartlegge slik informasjon på en rask og effektiv måte, har det kun blitt fokusert på litteratur som tar for seg oversettelse av skjemaer. Det ble søkt i utvalgte kilder både på og utenfor brukererfaringsområdet, noe som betyr at funnene i dette notatet kan være relevante også for andre spørreskjemaundersøkelser.