Commonwealth Fund-undersøkelse blant allmennleger i 10 land: norske resultater i 2012 og utvikling siden 2009
Rapport
|Sist endret
Årets undersøkelse er en gjentakelse av undersøkelsen som Commonwealth Fund gjennomførte i 2009, hvor Norge deltok. Et representativt utvalg av allmennleger i elleve land vurderte hvor godt helsetjenesten fungerer.
Last ned
Hovedbudskap
Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2012 viser at norske allmennleger er mer positive til helsetjenestesystemet og har høyere jobbtilfredshet enn gjennomsnittet av de ni andre landene som deltok i undersøkelsen. Samtidig viser undersøkelsen at kontorsystemer/IKT og systemer for kvalitetsmåling vurderes dårligere i Norge enn i snittet av de andre landene.
Norge skårer bedre enn gjennomsnittet av de andre landene på følgende områder:
- Generelt syn på helsetjenestesystemet.
- Allmennlegenes jobbtilfredshet og tilfredshet med egen inntekt.
- Omfanget av problemer knyttet til betaling for legemidler og andre kostnader, og å få utført spesialiserte diagnostiske prøver.
- Omfanget av elektronisk henvisning til spesialister og elektronisk utveksling av epikriser.
- Muligheten til å skaffe pasientene epikrise fra hver konsultasjon.
- Mulighet til å bestille time og fornye resept via internett.
Norge skårer dårligere enn gjennomsnittet av de andre landene på følgende områder:
- Ventetid for å komme til spesialist.
- Bruken av andre typer helsepersonell til å utføre ulike oppgaver, eksempelvis hjemmebesøk og pasientveiledning.
- Tiden det tar å motta epikrise fra sykehus.
- Bruk av elektroniske varsler om problemer med legemiddeldosering eller legemiddelinteraksjoner, og muligheten til å forordne legemidler elektronisk.
- Journalsystemets mulighet til å generere ulike typer lister, for eksempel liste over pasienter som skal til eller som er forsinket til prøver eller forebyggende tiltak. Dette gir seg også utslag i mindre rutinemessig bruk av slike aktiviteter ovenfor pasienter i Norge, for eksempel påminninger om forebyggende eller oppfølgende tiltak.
- Systemer for kvalitetsmåling. Dette gjelder både kliniske målinger og pasienterfaringer, og inkluderer dårlig mulighet til å sammenligne egne prestasjoner med andre allmennleger.
Hovedbildet er at det er få endringer i Norge fra 2009 til 2012, men allmennlegene vurderer eget kvalitetsmålingssystem noe bedre i 2012 enn i 2009. Området som har flest negative utviklingstrekk i Norge er allmennlegenes kontorsystemer og IKT.
Sammendrag
Innledning
Norge deltok i 2012 for fjerde gang i Commonwealth Funds sammenlignende internasjonale helsetjenesteundersøkelse. Årets undersøkelse er en gjentakelse av undersøkelsen som Commonwealth Fund gjennomførte i 2009, hvor Norge deltok. Et representativt utvalg av allmennleger i elleve land vurderte hvor godt helsetjenesten fungerer. Land som deltok i undersøkelsen i 2012 var Australia, Canada, Frankrike, Nederland, New Zealand, Norge, Storbritannia, Sverige, Sveits, Tyskland og USA. Datainnsamlingen i Sverige ble vesentlig forsinket, slik at Sveriges resultater inngår ikke i denne rapporten.
Områder ved egen praksis og samhandling med spesialisthelsetjenesten som ble vurdert av allmennlegene var:
- Legenes oppfatning av helsevesenet og egen arbeidssituasjon
- Tilgjengelighet og pasientbehandling
- Teamarbeid og organisering
- Koordinering av behandling
- Kontorsystemer og IKT
- Data og målinger
Metode
Denne rapporten presenterer de norske resultatene i 2012 og sammenligner de norske resultatene med gjennomsnittet for de andre landene samlet. Vi sammenligner også resultatene for Norge i 2012 med resultatene i 2009.
Undersøkelsen er gjennomført som postal spørreskjemaundersøkelse våren 2012, og det korrigerte bruttoutvalget i Norge består av 1 987 allmennleger som ble tilfeldig trukket fra en liste som inneholdt alle landets fastleger. Antall svarere på årets undersøkelse er 869 (svarprosent: 44 %). Det norske resultatet er vektet på alder, kjønn og region for å gi mest mulig landsrepresentative resultater.
Spørreskjemaet i denne undersøkelsen er primært utviklet i USA. Det kan diskuteres om spørreskjemaer utviklet i ett spesifikt land er like relevant i andre land. For eksempel er flere av spørsmålene i denne undersøkelsen lite relevant i Norge, og andre viktige spørsmål om det norske helsetjenestesystemet mangler.
Det er en del endringer av spørreskjemaet fra 2009 til 2012. I denne rapporten sammenligner vi norske resultater over tid kun på spørsmål som er helt identiske som i 2009, både når det gjelder spørsmålsformulering og svaralternativer.
Mer enn halvparten av allmennlegene i Norge svarte ikke på spørreskjemaet. Når vi undersøkte effekten av frafallet ved å sammenligne resultater for tidlige og sene svarere på utvalgte spørsmål fant vi ingen signifikante forskjeller. Samlet sett mener vi at frafallsundersøkelsene utført i 2009 og 2012, og vekteprosedyrene i 2012, tilsier at resultatene fra undersøkelsen har tilfredsstillende generaliserbarhet.
Resultater
Resultatene for 2012 viser at norske allmennleger er mer positive til helsetjenestesystemet og har en høyere jobbtilfredshet enn gjennomsnittet av de andre landene. Samtidig viser undersøkelsen at spesielt kontorsystemer/IKT og systemer for kvalitetsmåling er dårligere enn gjennomsnittet av de andre landene. Hovedbildet er at det er få endringer fra 2009 til 2012 i Norge, men spesielt allmennlegenes kvalitetsmålingssystemer skåres noe bedre av allmennlegene i 2012 enn i 2009.
Områder hvor Norge skårer bedre enn gjennomsnittet av de andre landene:
- Generelt syn på helsetjenesten.
- Allmennlegenes jobbtilfredshet og tilfredshet med egen inntekt.
- Omfanget av problemer knyttet til betaling for legemidler og andre kostnader, og å få utført spesialiserte diagnostiske prøver.
- Omfanget av elektronisk henvisning til spesialister og elektronisk utveksling av epikriser.
- Muligheten til å skaffe pasientene epikrise fra hver konsultasjon.
- Mulighet til å bestille time og fornye resept via internett.
Områder hvor Norge skårer dårligere enn gjennomsnittet av de andre landene:
- Ventetid for å komme til spesialist.
- Bruken av andre typer helsepersonell til å utføre ulike oppgaver.
- Tiden det tar å motta epikrise fra sykehus.
- Bruk av elektroniske varsler om problemer med legemiddeldosering eller legemiddelinteraksjoner, og muligheten til å forordne legemidler elektronisk.
- Journalsystemets mulighet til å generere ulike typer lister.
- Systemer for kvalitetsmåling.
Når det gjelder endringer over tid fra 2009 til 2012 i Norge, er de fleste områder uendret (18 av 31 spørsmål er uendret). Kvalitetsmåling er det området som har flest positive utviklingstrekk. Området med flest negative utviklingstrekk er kontorsystemer og IKT. Det er imidlertid verdt å understreke at de fleste endringer fra 2009 til 2012 er relativt små.
Konklusjon
I 2012 var norske allmennleger mer positive til helsetjenestesystemet og hadde høyere jobbtilfredshet enn gjennomsnittet av de andre landene. Undersøkelsen viste at kontorsystemer/IKT og systemer for kvalitetsmåling var dårligere for norske allmennleger enn for snittet av de andre landene.
Hovedbildet er at det er få endringer i Norge fra 2009 til 2012, men spesielt vurderte allmennlegene eget kvalitetsmålingssystem noe bedre i 2012 enn i 2009.
Neste Commonwealth Fund-undersøkelse blant allmennleger er planlagt i 2015, og utviklingen kan da evalueres i et enda lengre tidsperspektiv.