Tidlig ultralyd for påvisning av hjertefeil

Hovedbudskap

Helsedirektoratet har bedt Kunnskapssenteret vurdere ultralyd i uke 11−13 med måling av nakkeoppklaring for påvisning av hjertefeil. Vi publiserte en omfattende utredning i 2008 av ultralyd i svangerskap. I dette notatet har vi vurdert nyere systematiske oversikter og nyere publiserte studier.

Metode
Vi søkte etter systematiske oversikter og HTA-rapporter i CRD-databasene og Cocrane Library, nye publiserte studier i Medline og EMBASE samt pågående studier i WHO ICTRP-databasen i oktober−november 2010.

Resultater
Kunnskapssenteret har tidligere konkludert med at nakkeoppklaring kombinert med blodprøver kan være nyttig for å diagnostisere kromosomavvik, men at det er en dårlig markør for hjertefeil (se lenke til 2008-rapporten i høyre marg).

Her viser vi på nytt at ultralyd i første trimester med måling av nakkeoppklaring skiller dårlig mellom friske fostre og fostre med hjertefeil.

• Ved ultralyd i uke 11−13 oppdages færre hjertefeil enn ved undersøkelser i uke 17−19, og de fleste funn er falske positive. 
• Ved screening i uke 11−13 vil mellom 3 og 9 av 100 gravide som har positive test, faktisk bære et foster med hjertefeil (sanne positive), mens ved screening i uke 17−19 vil mellom 65 og 84 av 100 gravide med positiv test være sanne positive. 
• Kvalifikasjoner og erfaring både hos den som gjennomførte undersøkelsen og klinikken har betydning for påvisningsraten. 
• Diagnostisering av hjertefeil gir bedre oppfølging av den gravide, planlegging av fødselen og muligheter for å behandle den nyfødte etter fødselen.
• Positive funn med ultralyd øker angstnivået hos gravide, og selv i tilfeller der dette avkreftes senere, er angstnivået høyere i resten av svangerskapet. 
• Selvvalgt svangerskapsavbrudd er noe høyere for kvinner som har tilbud om ultralydundersøkelse enn for kvinner som ikke har tilbud om rutinemessig ultralyd.