Effekten av aktivitetstilbud på eldresenter

Det har vært diskutert om bruk av eldresenter kan forebygge sykdom og sosial isolasjon. Eldresentre er ikke et lovfestet omsorgstilbud på linje med hjemmehjelp, hjemmesykepleie og aldersinstitusjoner. Tall fra Statens seniorråd i 2005 viste det var ca. 330 eldresentre med nær 130.000 brukere i Norge i 2000, og om lag 10.000 frivillige hjelpere. Hver tredje kommune hadde eldresenter, og én av tre eldre i disse kommunene brukte sentrene.

Ifølge en rapport fra Statens folkehelseinstitutt i 2008 er de fleste eldresentre i Norge integrert i den kommunale eldreomsorgen, men driftsansvaret er ofte lagt til private organisasjoner.

Ved utgangen av år 2000 ble for eksempel 32 eldresentre på landsbasis drevet av Nasjonalforeningen for folkehelsen. De tilbyr blant annet kafeteria, hår- og fotpleie, ulike fysiske aktiviteter, språkkurs, håndverksaktiviteter, samt kultur- og underholdningstilbud. Flere kvinner enn menn bruker eldresentre. De fleste brukerne er over 80 år, er tidligere gift, har skrøpeligere helse og trenger mer hjelp enn ikke-brukere.  I tillegg har de et mindre sosialt nettverk. Hovedmålet med eldresentre er å forebygge sosial isolasjon og å opprettholde sosial aktivitet og funksjonsevne hos brukerne, både fysisk og psykisk.

Metode
Vi søkte systematisk etter litteratur i følgende databaser: Medline, Embase, CRD Databases, Cochrane Databases of Systematic Reviews, Dare, PsycInfo, ISI, British Nursing Index, Swemed, Central. Vi gikk også gjennom referanselister, aktuelle nettsteder og kontaktet eksperter for å innhente aktuell forskning.

Inklusjonskriterier

Studiedesign:

1. Systematiske oversikter
2. Randomiserte kontrollerte studier
3. Prospektive kontrollerte studier/Kohortestudier
4. Avbrutt tidsserie analyser

Populasjon:    Eldre hjemmeboende over 67 år

Tiltak:             Tilbud om bruk av eldresenter

                        Aktiviteter i regi av eldresenter

Kontroll:         Ingen bruk av eldresenter, eller andre alternative forebyggende tiltak (f.eks. forebyggende hjemmebesøk).

Utfall:              Egenopplevd helse, livskvalitet, sosial deltakelse, fall, andre rapporterte helseutfall

Språk:             Engelsk, skandinavisk

To personer gikk gjennom resultatene fra søkene uavhengig av hverandre. Ved tvil eller uenighet ble en tredje person konsultert. Vi vurderte hver av de inkluderte studiene med tanke på risiko for systematiske skjevheter (bias) i henhold til Håndbok fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, og vi vurderte kvaliteten av dokumentasjonen for de viktigste utfallene med GRADE.

Resultat
Vi fant 1845 unike titler i det systematiske litteratursøket. Det var 13 enkeltstudier som tilfredsstilte inklusjonskriteriene. Vi fant ingen studier som hadde evaluert effekten av bruken av eldresentre. De 13 studiene vi inkluderte vurderte effekten av tiltak/aktiviteter i regi av eldresentre. Av disse var seks randomiserte kontrollerte studier, en cross-over-studie og seks kontrollerte studier. Det var ingen skandinaviske eller europeiske blant disse. Ni av studiene hadde foregått i USA, én i Brasil, én i Japan, én i Korea og én i Taiwan. Bare fire av studiene hadde deltakere hvor alle var over 67 år, mens i de resterende ni var gjennomsnittsalderen for deltakerne rundt 67 år, med en aldersspredning fra 50 til 91 år.

Oppsummeringen viste at deltakelse i fysiske treningsprogram ved eldresentre kan gi bedre balanse og økt muskelstyrke i bena, men gir liten eller ingen effekt på livskvalitet, mestring av daglige aktiviteter eller på utholdenhet. Det er usikkert om fysiske treningsprogram har effekt på egenopplevd helse eller om trening og kognitiv atferdstrening har effekt på fall. Videre er det usikkert om eldre som deltar i kreative aktiviteter blir mer tilfredse sammenliknet med eldre som deltar i andre aktiviteter ved eldresenter. Dokumentasjonen er av svært lav kvalitet.

Diskusjon
Oversikten oppsummerte resultater fra 13 enkeltstudier som delvis belyser vårt hovedspørsmål om bruk av eldresenter kan forebygge sykdom og isolasjon. Vi fant svært lite som omhandlet helseeffekt av bruk av eldresenter, til tross for brede inklusjonskriterier i studiedesign. Studiene vi inkluderte undersøkte effekten av ulike tiltak som ble tilbudt ved eldresentre. Ingen av studiene målte effekt på sosial isolasjon og deltakelse. Studiene omhandlet personer som allerede benyttet eldresentre.

Det ser ut til at fysisk trening ved eldresentre kan gi bedre balanse og økt muskelstyrke i bena, men trening har liten eller ingen effekt på livskvalitet, mestring av daglige aktiviteter eller utholdenhet.

Resultatene er usikre fordi kvaliteten på dokumentasjonen i de inkluderte studiene var av lav eller svært lav kvalitet. En annen svakhet ved oversikten er at vi ikke fant noen norske eller skandinaviske studier som oppfylte inklusjonskriteriene. Studiene ble utført i USA, Japan, Korea, Taiwan og Brasil, hvor både kultur og sosial struktur er annerledes enn i Norge. Dette kan påvirke overføringsverdien til norske forhold.

Vårt oppdrag gikk ut på å finne helseeffekt av eldresenterbruk. Siden de inkluderte studiene kun omfattet eldre som allerede benyttet seg av eldresentre, kan dette ha ført til en begrensning av studiepopulasjonen/utvalget. Vi antar at aktivitetene som er undersøkt ikke er unike for eldresentre. Studiene vi inkluderte har ikke primært målt egenopplevd helse, livskvalitet eller sosial isolasjon, men de to førstnevnte inngår som sekundære utfallsmål i noen av studiene.  Våre hovedutfallsmål er derfor ikke belyst og målt i tilstrekkelig grad til å gi relevante resultater.

Konklusjon
Vi har ikke funnet forskning som sammenlikner hjemmeboende eldre over 67 år som bruker eldresentre med dem som ikke er brukere. Vi fant svært lite som omhandlet helseeffekten av bruken av eldresentre.

I hovedsak fant vi studier som vurderte effekten av ulike aktiviteter som eldresentre kunne tilby hjemmeboende eldre som allerede var brukere av sentrene. Ifølge oppsummeringen ser det ut til at fysiske treningsprogram ved eldresentre kan gi bedre balanse og økt muskelstyrke i bena, men de har liten eller ingen effekt på livskvalitet, utholdenhet og mestring av daglige aktiviteter (ADL). Deltakelse i kreative aktiviteter indikerte ingen bedring i livstilfredshet sammenliknet med deltakelse i andre aktiviteter ved eldresentre. Dokumentasjonen var av lav eller svært lav kvalitet. Dette betyr ikke at tiltak som blir tilbudt ved eldresentre ikke har effekt, men at forskningen er såpass mangelfull at det er usikkert om vi kan stole på resultatene.

Behov for videre forskning
For å få kunnskap om bruk av eldresentre har forebyggende effekt på sykdom og sosial isolasjon for hjemmeboende eldre, er det behov for å gjennomføre robuste randomiserte kontrollerte evalueringer. Et eksempel på dette kan være randomiserte kontrollerte studier med en viss oppfølgingstid, som omfatter både brukere og ikke-brukere av eldresentre.

Det er også behov for å evaluere effekten av de enkelte tilbudene ved eldresentrene for å vurdere om noen tiltak har større effekt enn andre, og eventuelt om sammensetting av bemanning påvirker effekten.

Kohortstudier over en viss periode eller tidsserieanalyser hvor man kan kontrollere for andre samtidige livshendelser, kan også være egnet for å måle hvilken effekt bruk av eldresenter har på egenopplevd helse, livskvalitet og sosial isolasjon.