Effekt av pasienthotell for sykehus og pasienter

I dette prosjektet har vi søkt etter litteratur hvor pasienthotell beskrives som en midlertidig, frivillig bolig hvor pasienten har større frihet til for eksempel samvær med pårørende enn på en vanlig avdeling. Men bruken av pasienthotellet forutsetter en tilknytning til et opphold på sykehus. I beskrivelsen av pasienthotellene ved Ullevål og Haukeland sykehus i artikler skrevet i forbindelse med åpningen av disse, og på hjemmesidene til andre pasienthotell, blir det lagt vekt på at dette er hotell med et minimum av behandling.  Regelverket åpner allikevel for at det kan foregår noe behandling i pasienthotellene. Det er heller ikke avklart hvor lang tid pasien­tene kan eller bør oppholde seg i disse hotellene. For noen pasient­grup­per, særlig pasienter med psykiatriske diagnoser, kan det være ønskelig med en langt mer uformell bolig enn en sykehusavdeling. Samtidig er dette pasienter som muligens har mindre mulighet til å klare seg selv, og de har lidelser som er langvarige og kan medføre at pa­sien­ten blir boende i en slik midlertidig, uformell bolig i svært lang tid, kanskje resten av livet.

Hovedargumentene for pasienthotell er at mange pasienter trenger et sted å hvile ut før eller et­ter en behandling uten å beslaglegge en seng på en sykehusavdeling. Dette fremstår som praktisk for pasienten og en mer hensiktsmessig bruk av syke­hu­sets senger og ressurser. For noen typer be­hand­ling kan det i enkelte perioder være tung­vint og slitsomt for pasienten å reise fram og tilbake fra hjemmet, særlig der hvor avstanden mellom sykehus og hjem er stor. For noen pasienter vil det også til tider være ønskelig med et større nærvær av pårørende. Et pasienthotell kan tilrettelegge for samvær med ektefelle, barn og foreldre i forbindelse med mors, fars eller barns sykdom eller ved fødsel.

Metode

Vi søkte systematisk etter litteratur i følgende databaser:

• Cochrane Library:
  • Cochrane Database of Systematic Reviews
  • Cochrane Central Register of Controlled Trials
  • Database of Abstracts of Reviews of Effects
  • Health Technology Assessment Database
• NHS Economic Evaluation Database
• Centre for Reviews of Dissemination (CRD); DARE
• Ovid MEDLINE
• EMBASE (Ovid)

Forskningsbibliotekar Ingrid Harboe planla og utførte samtlige søk i samarbeid med prosjektleder. Den fullstendige søkestrategien er presentert i vedlegg 1.

Inklusjonskriteriene var:

• Popula­sjon: Pasienter på vei inn i eller ut av sykehus, pasienter til utredning ved sykehus eller pårørende til pasienter innlagt på sykehus
• Interven­sjoner: Bruk av pasienthotell, sykehotell eller hotell ved sykehus
• Sammen­likning: Andre boformer ved sykehuset, f eks som innlagt pasient, boende på regulært hotell eller hjemme­boende dagpasient
• Utfall: Kostnader for sykehus f eks liggedager, økonomi, reinnleggelser, samt pasient­vurderinger om f eks trygghet og tilfredshet.
• Studie­design: Systematiske oversikter av høy kvalitet. Eventuelt primær­studier av følgende design: ran­do­miserte kon­trollerte studier, klinisk kon­­­trol­lerte studier, kontrol­lerte før- og etterstudier, avbrutte tidsserie­ana­lyser.

Resultatene av litteratursøkene ble vurdert av to personer uavhengig av hverandre. Risiko for feil og systematiske skjevheter i studiene ble vurdert med sjekklister av to personer uavhengig av hverandre. Kvaliteten på dokumentasjonen for hvert utfall ble vurdert med GRADE metoden. 

Ingen av studiene hadde både lik studiepopulasjon og sammenligning av boformer, det er derfor ikke aktuelt å slå sammen studiene i en metaanalyse. I tillegg vurderte vi at alle studiene hadde høy risiko for feil eller systematiske skjevheter. Samlet gjorde dette at vi har svært lav kvalitet på dokumentasjonen for effekt. Vi kan derfor ikke trekke noen konklusjon om effekt av pasienthotell sammenlignet med andre boformer verken for sykehus eller pasienter når pasienter bor på pasienthotellet enten før, under eller etter behandling ved en sengepost på sykehus.

Diskusjon
Vi har søkt etter boformer som kan ha mange ulike betegnelser, fordi betegnelsene vil være avhengig av lokal organisering av tjenester. Hvis de omtales med andre navn og betegnelser enn det vi har brukt i litteratursøket, kan vi ha gått glipp av relevant litteratur i det søket som er gjennomført i denne oppsummeringen.

Hvor lenge en pasient kan oppholde seg på et pasienthotell før det ikke lenger kan betegnes som et hotellopphold, og hvilke tjenester pasienten kan motta under oppholdet, er uavklart i dette prosjektet. Dermed er det en risiko for at vi kan ha inkludert studier som omfatter tilbud som er for omfattende til å kunne regnes som pasienthotell i Norge. Likeledes kan vi ha utelatt studier som burde vært inkludert med bakgrunn i de tjenestene som ytes der, fordi dette tilsvarer hva som ved andre institusjoner har blitt betegnet som pasienthotell.

Konklusjon
I prosjektet identifiserte vi åtte studier om effekt av pasienthotell. De fleste studiene omfattet pasienter som etter norske forhold antageligvis ikke er aktuelle beboere av pasienthotell, i tillegg omfattet de fleste studiene få pasienter og alle hadde høy risiko for feil eller systematiske skjevheter. Vi kan derfor ikke trekke noen konklusjon om effekt av pasienthotell verken for sykehus eller for pasienter.

Selv om vi ikke kan slå sammen resultatene slik at vi kan konkludere med om det er en effekt av pasienthotell, betyr ikke det at pasienthotell ikke har effekt. Pasienthotell kan ha effekt både for sykehus og pasienter, men vi kan ikke dokumentere det med bakgrunn i resultatene fra den forskningsdokumentasjonen vi har identifisert.

Selv om det finnes mange studier om utskrivningsprosedyrer og andre forhold rundt overføring av pasienter fra sykehus til eget hjem eller andre boliger, så er det få sammenlignbare studier om pasienthotell. Studiene i denne oppsummeringen omfatter hovedsakelig små grupper av pasienter. Derfor trengs det flere studier med et større antall pasienter og av bedre kvalitet før man kan trekke en konklusjon.