Diagnosekriterier for kronisk utmattelsessyndrom

Hovedbudskap

Formålet med publikasjonen er å gi en oversikt over ulike sett av diagnosekriterier brukt for å stille diagnosen kronisk utmattelsessyndrom.

Vi identifiserte de ulike settene av diagnosekriterier ved hjelp av Kunnskapssenterets systematiske oversikt fra 2006, innspill fra eksperter, gjennomgang av referanselister til utvalgte artikler og usystematiske litteratursøk i Google og PubMed. Vi oversatte til norsk og presenterte de identifiserte diagnosekriteriene.

Vi fant og innhentet følgende 12 diagnosekriterier for kronisk utmattelsessyndrom:

1)                    CDC 1988 kriterier (Holmes)

2)                    Dowsett 1990 kriterier

3)                    Australske 1990 kriterier (Lloyd)

4)                    Oxford 1991 kriterier (Sharpe)

5)                    London 1994 retningslinjekriterier

6)                    CDC 1994 kriterier (Fukuda)

7)                    Australske 2002 retningslinjekriterier

8)                   Canadakriteriene 2003 (Carruthers)

9)                    Empiriske CDC 2005 kriterier (Reeves)

10)                 Pediatriske kriterier 2006 (Jason)

11)                  NICE 2007 retningslinjekriterier

12)                 Revidert utgave av Canadakriteriene 2010 (Jason)

Blant de ulike settene av diagnosekriterier er langvarig utmattelse (over seks måneders varighet) som reduserer aktivitetsdeltakelsen eller deltakelsesnivået hovedsymptomet. De vanligste tilleggssymptomene er svekket hukommelse og nedsatt konsentrasjon, sår hals, muskel- og leddsmerter, hodepine og søvnforstyrrelser.

 Det vil være nyttig å identifisere forskning som ser på validering og anvendbarhet av de ulike diagnosekriteriene.

Sammendrag