Helseøkonomisk oversikt
Biologiske legemidler i behandling av tidlig leddgikt (revmatoid artritt)
Systematisk oversikt
|Oppdatert
Mellom 20 000 og 30 000 mennesker har leddgikt i Norge. Dette er en alvorlig kronisk sykdom som varig nedsetter funksjons- og arbeidsevne.
Hovedbudskap
Mellom 20 000 og 30 000 mennesker har leddgikt i Norge. Dette er en alvorlig kronisk sykdom som varig nedsetter funksjons- og arbeidsevne. Forskning har vist at man kan oppnå god effekt ved å behandle sykdommen tidlig med såkalte biologiske legemidler. Slike legemidler er imidlertid betydelig mer kostbare enn medikamentell behandling med konvensjonelle sykdomsmodifiserende legemidler, såkalte DMARDs. Kunnskapssenteret har derfor på oppdrag fra Norsk Revmatikerforbund oppsummert helseøkonomiske studier som sammenligner kostnader og effekter av disse behandlingene. Kunnskapssenteret har tidligere søkt etter studier om legemidlenes effekt og sikkerhet og publisert en separat rapport om dette (Kornør H, et al. Rapport fra Kunnskapssenteret nr. 9/2010).
Vi søkte systematisk etter helseøkonomiske evalueringer av biologisk behandling av pasienter med tidlig leddgikt (sykdomsvarighet på 3 år eller kortere) sammenlignet med DMARDS. Vi fant seks studier, som alle omfattet TNF-hemmerne adalimumab, etanercept og infliximab. Ingen studier med de øvrige biologiske legemidlene ble funnet.
Vi fant at:
-
Bruk av biologiske legemidler kan være kostnadseffektivt ved tidlig leddgikt, dog ikke som førstevalg i behandlingen.
-
Dette er i overensstemmelse med gjeldende retningslinjer for behandling av leddgikt i Norge, som tilsier at minst ett DMARD skal være forsøkt før man begynner med biologiske legemidler.
-
Inklusjon av indirekte kostnader kan ha stor betydning for
resultatene. -
Det er til dels betydelig variasjon i resultatene.
Sammendrag
Bakgrunn
Denne rapporten tar for seg kostnadseffektiviteten knyttet til bruk av biologiske legemidler i behandling av tidlig leddgikt (revmatoid artritt, RA) og utgjør andre del av Kunnskapssenterets oppdrag for Norsk revmatikerforbund. Oppdragets første del, som tok for seg effekt og sikkerhet, er publisert i en separat rapport (Kornør H, et al. Rapport fra Kunnskapssenteret nr. 9/2010). Rapporten antydet at bruk av biologiske legemidler i kombinasjon med DMARDs kunne føre til:
-
flere pasienter med foreløpig tilbakegang av sykdomssymptomer
-
flere pasienter som oppnår 50% sykdomsforbedring
-
bedre fysisk funksjon
-
mindre leddødeleggelse
-
ingen forskjell i forekomst av alvorlige bivirkninger
Leddgikt er en kronisk autoimmun sykdom som rammer de av kroppens ledd som er dekket av leddvæske. Internasjonal forskning anslår at sykdommen rammer mellom 0,5% og 1% (prevalens) av den voksne befolkningen. Man anslår at mellom 20 og 30 000 mennesker i Norge har sykdommen, ofte kalt RA (revmatoid artritt). På grunn av pasientens reduserte funksjonsevne blir også samfunnet, pårørende og ikke minst pasienten selv påført kostnader
Medikamentell behandling av RA innebærer blant annet bruk av sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler (DMARDs) og biologiske legemidler. Det er dokumentert at tidlig introduksjon av DMARDs gir større helsemessige gevinster og færre bivirkninger enn sen behandling. I Norge er det et krav at minst ett DMARD skal være forsøkt før man begynner med biologisk behandling, ettersom biologiske legemidler er vesentlig dyrere.
Metode
Vi søkte systematisk etter helseøkonomiske studier i CRD (NHS EED), EMBASE, Medline (Ovid) og Cochrane Library den 15. september 2009 og oppdaterte søket den 10. mars 2010. I tillegg gikk vi gjennom referanselister i relevante publikasjoner, søkte på relevante nettsider og kontaktet eksperter, berørte firmaer og Norsk Revmatikerforbund.
Resultat
Seks studier ble inkludert, en av typen cost-effectiveness, de øvrige av cost-utility varianten. Studiene var fra perioden 2002-2009. De inkluderte studiene ble vurdert ved hjelp av Kunnskapssenterets sjekkliste for helseøkonomiske studier.
Med forbehold om studienes begrensede overførbarhet til norske forhold kan det synes som om strategier som omfatter biologiske legemidler genererer noe flere QALYs enn strategier som bare består av behandling med konvensjonelle DMARDs. Strategier som innbefatter biologiske midler mot tidlig RA kan være kostnadseffektive, men ikke nødvendigvis der slike legemidler benyttes som førstevalg i behandlingen.
Diskusjon
Overførbarheten til norske forhold er begrenset, ikke minst med hensyn til USA, et land med svært forskjellig pris- og kostnadsstruktur sammenlignet med Norge, og en del variasjon i studieresultatene. Denne kan, foruten forskjeller i kostnader og diskonteringsrater, skyldes variasjon i sammenlignede sekvenser samt hvordan modellen er konstruert. Variasjon kan også oppstå som følge av bruk av forskjellige koblinger mellom HAQ, mortalitet og livskvalitetsmål som SF6D, HUI og EQ-5D.
Indirekte kostnader har svært stor betydning for resultatene. Spørsmålet om tidlig behandling med biologiske legemidler kan føre til at arbeidsevne blir opprettholdt og forhindre tidlig frafall fra yrkeslivet, spiller i så måte en viktig rolle. Studier som har undersøkt sammenhengen mellom bruk av biologiske legemidler og arbeidsevne har ikke vært entydige, men nyere studier antyder en positiv effekt. Det er imidlertid ikke bare inklusjon av indirekte kostnader som har betydning, men også hvordan disse blir målt. Dersom man regner disse som et varig tap med humankapitalmetoden, det vil si at hver fraværende time telles med i regnskapet, får det mye større virkning enn om disse regnes som midlertidige med friksjonskostnadsmetoden.
Vi fant seks økonomiske evalueringer av biologisk behandling av tidlig RA. Av de seks studiene var fire fra USA, en fra Storbritannia og en fra Nederland. Det er vanskelig å trekke generelle slutninger på grunnlag av studiene.
Studiene omfattet TNF-hemmerne adalimumab, etanercept og infliximab. Ingen studier med de øvrige biologiske legemidlene ble funnet. Det er til dels betydelig variasjon i resultatene, men biologiske legemidler kan likevel være kostnadseffektive i behandlingen av tidlig RA, dog ikke som førstevalg i behandlingen. Vi anbefaler at det utarbeides en helseøkonomisk modell om tidlig bruk av biologiske legemidler mot RA basert på norske observasjonsstudier og kostnadsdata, der arbeidsdeltagelse tas med i beregningen.