Omtale av oversikt
Publiserte triageskalaer gjenspeiler den akuttmedisinske vurderingen av pasienter i akuttmottaket
Forskningsomtale
|Oppdatert
Triage er en vurdering og prioritering av skadde og innebærer at pasienter systematisk inndeles i kategorier ut fra hvor raskt de må behandles.
Hovedbudskap
Sikkerheten ved en triageskala kan vurderes etter i hvilken grad den skiller mellom pasienter med ulikt behov for øyeblikkelig hjelp. Pasienter som ble vurdert med en triageskala til å ha lavt behov for øyeblikkelig hjelp, så ut til å ha mindre sannsynlighet for å dø kort tid etter vurdering enn pasienter som ble vurdert å ha høyere behov for øyeblikkelig hjelp med samme skala.
Dette er en av konklusjonene til SBU, Statens beredning för medicinsk utvärdering i Stockholm, etter at de har gått systematisk gjennom relevant forskningslitteratur om mange problemstillinger knyttet til triage i sin rapport ”Triage och flödesprocesser i akutmottagningen”. I en annen omtale behandler Kunnskapssenteret SBUs konklusjon om bruk av team til å gjennomføre triage (se lenke i venstre marg).
Hva er triage og hvordan påvirker triage pasientsikkerhet og ressursbruk?
Triage er en vurdering og prioritering av skadde og innebærer at pasienter systematisk inndeles i kategorier ut fra hvor raskt de må behandles. Triage er i utgangspunktet knyttet til krigs- og katastrofesituasjoner der man må ta stilling til hvem man vil kunne redde om de behandles raskt, hvem man ikke vil ha mulighet til å redde uansett og hvem som likevel vil kunne overleve selv om de må vente .
Også i helsetjenesten vil mange kontakter med pasienter innebære triage. Særlig gjelder det ved akuttmottak der man må vurdere om pasienten skal opereres umiddelbart.
I en studie av hvordan pasienter med skader ble møtt når de ankom sykehus, fant forskerne i 55 prosent av tilfellene at mindre alvorlig skadede ble møtt av et traumeteam, mens i 10 prosent av tilfellene ble alvorlig skadede ikke møtt av traumeteam (Krüger, 2009; Rehn et al, 2009). At mindre alvorlig skadede møtes av et traumeteam, kan oppfattes som et ressursproblem, mens det kan påvirke pasientsikkerheten at alvorlig skadede ikke blir møtt av tilstrekkelig beredskap ved ankomst sykehus (Krüger, 2009; Rehn et al. 2009).
I Sverige bruker 73 prosent av akuttmottak ved sykehus publiserte triageskalaer (SBU, 2010). I Norge startet Stavanger sykehus å bruke en publisert triageskala i 2005. Andre sykehus har tatt i bruk triageskalaer, og det er dannet et nettverk med årlige møter for å bidra til at man på sikt omforenes om den samme skalaen i hele Norge (Langlo, 2010). Nesten alle akuttmottakene ved sykehus i Sverge som har innført triage, 89 prosent, oppgir at innføringen har betydd organisatoriske forandringer i form av behov for mer utdanning, ny teknisk utrustning og ombygging (SBU, 2010). I Norge oppgir 34 av 45 akuttmottak at de bruker en triageskala, og 17 oppgir at de bruker en publisert triageskala (Engebretsen, 2010).
Hva sier forskningen?
Dokumentasjon fra forskning kan være av varierende kvalitet. Vi skiller mellom dokumentasjon av høy, middels, lav eller svært lav kvalitet. Jo høyere kvalitet, desto mer kan vi stole på dokumentasjonen. Vi bruker ordet ”trolig” for å markere middels kvalitet og ordet ”muligens” for å markere lav kvalitet.
En triageskala har 4−5 nivå, der nivå 1 betyr at pasienten trenger umiddelbar behandling. En oppsummering av funn fra fire studier med vel 165 000 pasienter viser at:
- Risikoen er muligens meget liten for å dø kort tid etter vurdering med en triageskala for en pasient som er vurdert til å ha et lavt behov for øyeblikkelig hjelp, og mindre enn for pasienter som er vurdert til å ha et høyere behov for øyeblikkelig hjelp.
At risikoen for dødsfall øker når pasienten har et høyere behov for øyeblikkelig hjelp, tolkes av forfatterne av rapporten ”Triage och flödesprocesser på akutmottagningen” fra Statens beredning för medicinsk utvärdering i Stockholm som en vurdering av sikkerheten ved bruk av triage og at triageskalaen fungerer som ønsket.
Forfatterne oppgir at det mangler helseøkonomiske studier om kostnadseffektiviteten av ulike former for triage og triageskalaer.
Referanser
Rehn M, Eken T, Krüger AJ et al. Precision of field triage in patients brought to a trauma centre after introducing trauma team activation guidelines. Scand J Trauma Resusc Emerg Med 2009; 17: 1. www.sjtrem.com/content/17/1/1 (17.1.2009).
Krüger, Andreas: Upresis utvelgelse av hardt skadede. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:276.
Langlo, Ole Christian: Personlig meddelelse september 2010.
Engebretsen, Stine: Triage in Norwegian Emergency Departments, Manus levert til vurdering som masteroppgave i klinisk sykepleievitenskap ved Høgskolen i Oslo, høst 2010.
Kilde
Les rapporten på SBUs hjemmeside:
http://www.sbu.se/upload/Publikationer/Content0/1/Triage_fulltext.pdf