Verdens lykkerapport 2021: Livskvaliteten på verdensbasis er overraskende stabil til tross for COVID-19
Artikkel
|Publisert
|Hvert år den 20. mars markerer FN verdens lykkedag med lansering av World Happiness Report. Den rangerer den egenopplevde livskvaliteten i de fleste land i verden. Som i fjor troner Finland øverst på listen fulgt av Danmark, Sveits og Island. Nederst på listen finner vi Rwanda, Zimbabwe og Afghanistan. Norge har ligget stabilt blant landene med den mest fornøyde befolkningen og rangerer i år på 6. plass.
Både verdens lykkerapport 2021 og Folkehelseinstituttets egne undersøkelser viser en liten nedgang i den gjennomsnittlige fornøydheten i befolkningen i Norge. Fremtidsoptimismen er imidlertid høy og fornøydheten alt i alt forholdsvis stabil men varierer i noen grad med smitteverntiltak.
World Happiness Report (WHR)
World Happiness Report har blitt utgitt av FNs nettverk for bærekraftig utvikling hvert år siden 2012. Rapporten inneholder rangeringer av nasjonal lykke basert på data fra Gallup World Poll. Omtrent 1 000 personer fra hvert land deltar i denne undersøkelsen og blir bedt om å evaluere ulike sider av livskvaliteten. Selve lykkerangeringen er basert på et spørsmål om fornøydhet med livet på en skala fra 0-10, hvor 10 er det best tenkelige livet og 0 er det verst tenkelige (Cantrils stige). Vektede gjennomsnitt blir brukt for å konstruere et representativt populasjonsutvalg for hvert land som deltar. I den offisielle rangeringen brukes et gjennomsnitt for de tre siste årene; det gir høyere utvalgsstørrelse og mer presise estimater. For å vise mulige effekter av COVID-19 gir årets rapport også en rangering basert kun på data fra 2020. Det hefter imidlertid stor usikkerhet til disse tallene fordi utvalgene i 2020 er små og data kun er samlet inn på ett tidspunkt. For Norges del ble data samlet inn i april og Norge rangeres som nr. 8 når 2020-tallene legges til grunn.
Resultater fra årets WHR
Årets rapport understreker overraskende stor grad av stabilitet i livskvaliteten i verden. Totalt har nivået av fornøydhet steget noe, men nivået av positive følelser har gått noe ned og nivået av negative følelser har gått noe opp. At den selvopplevde livskvaliteten ikke har endret seg mer i annerledesåret 2020 kan delvis ha sammenheng med at de befolkningsgruppene som er hardest rammet av pandemien – som mennesker på sykehjem, på sykehus og uten fast bopel - ikke er godt nok representert i undersøkelsene. Resultatene kan også delvis reflektere tidspunktene data er samlet inn. Vi vet for eksempel at livskvaliteten har endret seg noe over tid og i forhold til smittenivå og smitteverntiltak. Resultatene kan også skyldes at folk flest er tilpasningsdyktige - endrer forventninger i tråd med muligheter og begrensninger, samt at ulemper (f.eks. redusert fysisk sosial kontakt utover hjemmet) delvis veies opp av gevinster (f.eks. mer kontakt med familie).
WHR rapportene viser gjennomgående at de som har det best er de som har god inntekt, god helse, som har nære relasjoner, som har en opplevelse av frihet til å fatte viktige beslutninger om eget liv og som opplever sjenerøsitet og fravær av korrupsjon. Dette mønsteret ser vi også i 2020. Arbeidsledigheten har økt i 2020, spesielt blant de unge, blant kvinner og blant de som allerede hadde lav inntekt. I følge WHR 2021 har det imidlertid totalt sett vært en reduksjon i helseproblemer. Resultatene tyder også på at COVID-19 har redusert fornøydhet med livet hos de som er født i et annet land enn der de bor, og har økt fornøydhet blant de som er over 60 år totalt sett.
Figur 1. WHR rangering 2021. Fargene på søylene angir betydningen av syv sentrale faktorer for livskvalitet.
Norge på 6. plass i 2021
I årets rangering ligger Norge på en 6. plass (data 2018-2020) med en gjennomsnittlig fornøydhet på 7,4 (skala 0-10). I fjor lå vi på 5. plass (data 2017-2019) med et gjennomsnitt på 7,5. Det norske gjennomsnittet for annerledesåret 2020 blir imidlertid beregnet til 7,3 og reduksjonen i fornøydhet (-0.2) i Norge er litt større enn for de øvrige topp 10 landene. Norge har også hatt større fall i positive følelser enn land som vi vanligvis sammenligner oss med - som New Zealand, Østerrike, Tyskland og Island, og større økning i negative følelser enn Tyskland, Østerrike, Sveits og Island. Det er imidlertid viktig å huske på at resultatene for 2020 er usikre. For Norges del ble data samlet inn i april 2020 under den første nedstengningen.
Utvikling over tid i Norge
Livstilfredsheten i Norge har både vært gjennomsnittlig god og forholdsvis stabil. Figur 2 viser tall for både de senere årene og på ulike tidspunkt etter COVID-19 pandemien brøt ut. Alle undersøkelsene er basert på ett enkeltspørsmål om fornøydhet med livet alt i alt (skala 0-10), men spørsmålsformuleringene varierer noe. Det er bare SSBs befolkningsundersøkelse fra mars 2020 som er landsrepresentativ. Tallene er dermed ikke direkte sammenlignbare. Bildet som tegner seg er likevel av stabilitet - også gjennom det siste året, men fluktuasjoner synes å følge langvarige og/eller strenge smitteverntiltak. Laveste skår på 6,8 ble observert i koronaundersøkelsen i Oslo, Vestland, Agder og Nordland i november-desember 2020. Det laveste fylkesgjennomsnitt ble da observert i Oslo med en gjennomsnittskår på 6,5. Det er ett helt poeng (13 %) lavere enn gjennomsnittet i befolkningen før pandemien, som var 7,5 basert på nærmere 80 000 informanter, se rapporten Livskvalitet i Norge 2019. På spørsmål om hvor fornøyde deltakerne forventer å være om 5 år, var gjennomsnittskåren i koronaundersøkelsen i nov/des 8,0. På samme spørsmål i folkehelseundersøkelsen i Møre og Romsdal i februar 2021 observeres tilsvarende resultat. Samlet tyder tallene på optimisme med tanke på fremtiden, og at graden av misnøye oppleves situasjonsbestemt.
Figur 2. Gjennomsnittlig fornøydhet i norske befolkningsutvalg 2020. Gallup World Poll, SSBs livskvalitetsundersøkelse og Folkehelseinstituttets folkehelseundersøkelser i fylkene.
WHR=World Happiness Report; FHUS 2019 (Østfold, Hedmark, Agder, Finnmark og Troms, N=77 000); Mars 2020 SSBs livskvalitetsundersøkelse (N=17 000); April 2020 Gallup World Poll; Juni 2020 (Koronaundersøkelsen i Agder og Nordland, N= 11 953); Oktober 2020 (FHUS Rogaland, N=35 191); Desember 2020 (Koronaundersøkelsen i Oslo, Vestland, Agder og Nordland, N=27 000); Februar 2021 (FHUS Møre og Romsdal, N=25 000).
Til tross for stor grad av stabilitet i det norske livskvalitetsnivået har Norges rangering på den internasjonale lykkerangeringen sunket litt de senere årene – fra topplassering i 2017. Vi har ikke sikker kunnskap om hva som eventuelt forårsaker dette. Den sosiale ulikheten har vokst de senere årene, andelen som lever med vedvarende lavinntekt har steget og flere barn vokser opp i fattigdom. Dette er faktorer som er viktige for livskvalitet generelt, men om økende ulikhet er årsaker til Norges lavere rangering på den internasjonale lykkerangeringen vet vi ikke. Nedgangen som fremkommer i gjennomsnittlig fornøydhet er liten og fall på den internasjonale rangeringen kan også ha sammenheng med positiv utvikling i landene på toppen av rangeringen som vi vanligvis sammenligner oss med.
Livskvalitetsundersøkelsene i Norge de siste årene viser imidlertid at livskvaliteten er skjevfordelt. I 2019 oppga 16 % å være lite fornøyde med livet og i koronaundersøkelsen i desember oppga 24 % å være lite fornøyd med livet. De som faller utenom er ofte de unge, de som ikke er integrert i familie, samliv, skole og arbeid, de som har helseproblemer - særlig psykiske men også fysiske, de som opplever diskriminering og de som har en vanskelig økonomisk situasjon. Opphopning av slike risikofaktorer er spesielt uheldig. Blant arbeidsledige, uføre og personer som mottar sosialstønad var andelen som oppga dårlig livskvalitet 40-65 %. Livskvaliteten er altså ujevnt fordelt og det blir viktig å følge utviklingen over tid, spesielt i en periode som nå er preget av store omveltninger i arbeidsliv, økonomi og sosial deltakelse som følge av den pågående koronapandemien. Se FHIs rapport Livskvalitet i Norge 2019 og Statistisk sentralbyrås Livskvalitetsundersøkelsen 2020.
Hva kan vi gjøre for å bedre livskvalitet og jevnere fordeling?
Opphopning av levekårsutfordringer og dårlig livskvalitet har sammensatte årsaksmekanismer. Trygge økonomiske betingelser og tilgang på meningsfylte aktiviteter og sosiale arenaer er forutsetninger for god livskvalitet og tiltak som retter seg inn mot å styrke disse faktorene er derfor sentrale. Politikk som retter seg mot å redusere økonomisk ulikhet, fattigdom, arbeidsledighet og helseproblemer og som fremmer sosial integrering vil kunne ha store effekter på befolkningens livskvalitet. Det er også viktig å bevare den høye tilliten. Den trekkes ofte fram blant hovedårsakene til den høye livskvaliteten i de Nordiske landene. Også årets WHR viser at individer som oppgir høye nivåer av sosial og institusjonell tillit er lykkeligere enn de som lever i samfunn med mindre tillit. Samfunn som har høyere grad av tillit takler generelt ulike kriser bedre enn land med lavere tillitsnivå.
Innbyggerne kan også gjøre grep for å bedre sin egen livskvalitet. Det er god evidens for at å ta i bruk disse fem grepene i hverdagen kan bedre individets livskvalitet: Å knytte bånd, å være oppmerksom og tilstede, å være aktiv, å fortsette å lære og å gi/bidra. Disse «Fem grep for økt hverdagsglede» baserer seg på det engelske konseptet «Five Ways to Wellbeing» som brukes aktivt for å bedre folks livskvalitet i mange land. I Norge tilbys Hverdagsgledekurs i landets frisklivssentraler for folk som har behov for et løft i hverdagen. FHI forsker på effekten av hverdagsgledekursene. Forskningssenteret Promenta ved Universitetet i Oslo, hvor FHI er en sentral partner, forsker også på effekten av en digital kortversjon av dette kurset som retter seg mot hele befolkningen, se Hverdagsglede hos alle (uio.no). Studiene rekrutterer deltakere, velkommen, bli med!
Oppsummering
Årets World Happiness Report viser at livskvaliteten globalt sett har holdt seg nokså stabil i annerledesåret 2020. Dette mønsteret kan speile tilpasningsdyktighet under pandemien, men må også ses i sammenheng med tidspunktet for datainnsamlingene. For eksempel viser FHIs egne analyser at livskvaliteten i Norge var lavere både i dagene etter nedstengningen i mars 2020 og under de sterke smittevernstiltakene i november/desember 2020 og høyere i Rogaland i oktober 2020 enn i april 2020 da data ble samlet inn til WHR 2021.
De internasjonale rangeringene viser stor grad av stabilitet: de landene som var topp 10 før pandemien er de samme som ligger på topp i 2020. De landene inkluderer Norge og andre nordvestlige europeiske velferdsstater, samt New Zealand. Ifølge WHR var disse landene i en gunstig posisjon til å håndtere pandemien på grunn av høy grad av tillit og lav sosial ulikhet, noe som bidro til å holde dødeligheten nede og det sosiale samholdet høyt. Som tidligere viser årets WHR at god livskvalitet henger sammen med inntekt, helse, sosial forankring og tillit, men at aldersforskjellene har endret seg noe. Livskvaliteten til de over 60 steg signifikant i forhold til alle andre aldersgrupper, mens de unges livskvalitet er redusert.