Kan vi bli lykkeligere av felles måltider? Verdens lykkerapport sier ja

Til tross for store globale utfordringer viser verdens lykkerapport 2025 at den gjennomsnittlige fornøydheten har vært forholdsvis stabil over tid. Befolkningen i Finland er den mest fornøyde i verden for åttende år på rad og avstanden til Danmark på andreplass har økt fra 2024. Norge ligger i år som i fjor på en 7. plass etter de øvrige nordiske landene, samt Nederland og Costa Rica. Afghanistan ligger nederst på listen. Og mens gjennomsnittlig skår i Finland er 7,7 (skala 0-10), ligger gjennomsnittet for befolkningen i Afghanistan på 1,4.  

Figur 1. WHR rangering 2025.  

Den norske befolkningen ser ut til å være nesten like fornøyde i år som i fjor og ligger høyt i en global sammenheng (se Figur 1 og 2). Folkehelseinstituttets undersøkelser i fylkene Fylkeshelseundersøkelsene (FHUS) - FHI og SSBs nasjonale livskvalitetsundersøkelser Hvor fornøyde er vi med livet i Norge? – SSB tyder likevel på at både livstilfredsheten og andre sider av livskvaliteten har dalt noe de senere årene. Denne nedgangen sees både blant kvinner og menn, unge og eldre, og blant lavt så vel som høyt utdannede. Nedgangen kan skyldes en rekke faktorer som vanskeligere privat økonomi, økende sosial ulikhet og fremtidsuro, krig og ettervirkninger av pandemi (se avsnittet om utvikling i Norge). Gapet i livskvalitet er betydelig mellom dem som opplever økonomiske vansker og dem som oppgir god økonomi (stor effektstørrelse). Andelen som opplever dårlig livskvalitet i Norge, stiger med helse- og levekårsutfordringer og særlig med opphopning av slike belastninger som også skaper utenforskap.  

De politiske, økonomiske og helserelaterte utfordringene i verden understreker viktigheten av å fortsette å måle, analysere og bruke kunnskap om livskvalitet for å prioritere innsats og tilrettelegge for en positiv og bærekraftig utvikling med jevnere fordeling. Årets lykkerapport setter konkret søkelys på utvikling av målinger og politiske tiltak som adresserer omfanget og kvaliteten på mellommenneskelige relasjoner - og faktorene som ligger til grunn for dem. Lykke forstås ofte som et individuelt og subjektivt fenomen, og lykkeforskning har i stor grad fokusert på den enkeltes velvære. Mennesker flest er imidlertid dypt sosiale og prososiale. Våre individuelle liv er tett sammenvevd, integrerte og i konstant samspill. Årets lykkerapport understreker behovet for sosiale faktorer som folkehelseprioritet og politisk satsingsområde. I 2025 kommer en nasjonal strategi for livskvalitet i Norge. Den skal bidra til både god livskvalitet og jevn fordeling i tråd med hva befolkningen selv opplever som viktig for et godt liv (se avsnitt om livskvalitetsstrategi). Gode relasjoner er nettopp hva den norske befolkningen vurderer som det viktigste for et godt liv.  

Figur 2. Livsevalueringer i verden 2006-2024 

Nb. Tall for 2024 er basert på perioden 2022-2024. Linjene representerer land. 

Verdens lykkerapport 

Verdens Lykkerapport (World Happiness Report) har vært utgitt av FNs nettverk for bærekraftig utvikling hvert år siden 2012. Hensikten med rapporten er å gi en omfattende oversikt over livskvaliteten globalt, undersøke sentrale påvirkningsfaktorer og stimulere til en politikk som fremmer livskvalitet over hele verden. Årets rapport er publisert ved University of Oxford under et globalt partnerskap mellom Gallup, Oxford Wellbeing Centre og FNs Sustainable Solutions Network. Lykkerapporten i 2025 inneholder rangeringer av nasjonal fornøydhet basert på data fra 147 land i Gallup World Poll. Omtrent 1 000 personer fra hvert land deltar i denne undersøkelsen hvert år og blir bedt om å evaluere ulike sider av livskvaliteten. Subjektive vurderinger av livskvaliteten er viktige, blant annet fordi det vi tenker om livet og livsbetingelsene våre påvirker helse, levevaner og fremtidsvalg. Selve rangeringen er basert på ett spørsmål om fornøydhet med livet på en skala fra 0-10, hvor 10 er det best tenkelige livet og 0 er det verst tenkelige (Cantrils stige). Slike livsevalueringer reflekterer i større grad livskvaliteten som helhet, og varierer mer mellom land, enn det følelser gjør. Vektede gjennomsnitt blir brukt for å konstruere et representativt populasjonsutvalg for hvert land som deltar. I den offisielle rangeringen brukes et gjennomsnitt for de tre siste årene; det gir høyere utvalgsstørrelse og mer presise estimater. Årets rangering er altså basert på perioden 2022-2024. Både positive (latter, glede, interesse) og negative følelser (tristhet, sinne, bekymring) måles hver for seg med tre enkeltspørsmål. 

Resultater fra verdens lykkerapport 2025 

Årets lykkerapport rangerer livskvaliteten i 147 land. For åttende år på rad troner Finland øverst, etterfulgt av Danmark og Island, mens Libanon, Sierra Leone og Afghanistan ligger nederst. På spørsmål om fornøydhet med livet skårer befolkningen i Finland 7,74 på en skala fra 0 til 10 og befolkningen i Afghanistan 1,36. Norge havner for tredje år på rad på en 7. plass etter de andre nordisk landene, Nederland og Costa Rica, med en skåre på 7,26. Sverige har igjen klatret oppover på listen – til en 4. plass. Alle landene i toppen av listen har forholdsvis liten befolkning og 5 av 10 er nordiske. Forskjellen mellom Finland og Norge er forholdsvis moderat og utgjør en liten effekt i statistisk forstand. Forskjellen mellom de nordiske landene og det globale gjennomsnittet utgjør derimot en større statistisk effekt. 

For første gang rangerte ingen av de tradisjonelle industrimaktene blant de topp 20. Costa Rica (#6) og Mexico (#10) har klatret oppover på rangeringen og er nå blant topp 10 landene for aller første gang. Det er fortsatt en oppadgående trend for Litauen (#16), Slovenia (#19) og Tsjekkia (#20). Nasjonene som oppgir størst forbedring i livstilfredshet siden den første lykkerapporten i 2012 er Serbia (+2,04), Bulgaria (+1,67) og Georgia (+1,51). 

Årets rapport understreker også bekymringsverdige trender. Selv om vennligheten i verden er høyere enn før pandemien er det stadig flere som bor alene og som inntar sine måltider alene. Det er også en høy andel unge voksne som ikke opplever å ha noen å støtte seg til. I 2023 var denne andelen 19 %. Det tilsvarer en økning på 39 % sammenlignet med i 2006. Generelt ser det også ut til at befolkningen i vestlige industriland i dag er mindre fornøyde enn de var mellom 2005 og 2010. USA faller i årets rapport til sin laveste rangering noensinne med 0,5 poeng på skalaen (0-10). Mens høyeste plassering for USA var en 11. plass i 2012, rangeres USA i år på 24. plass med en gjennomsnittsskår på 6,72.  

Den tradisjonelle rangeringen i Verdens lykkerapport er basert på ett enkelt spørsmål hvor deltakerne evaluerer kvaliteten på livet sitt totalt sett. Rangering etter forekomst av positive og negative følelser gir et noe annet bilde enn evalueringen av livet som helhet. Ti på topp landene for positive følelser inkluderer seks fra Latin-Amerika, tre fra Sørøst-Asia og et fra Afrika. Afghanistan har den laveste forekomsten av positive følelser – og den høyeste forekomsten av negative følelser. På topp ti listen over negative følelser finner man sammen med Afghanistan tre land fra Midtøsten, fem afrikanske land og Armenia. Det er altså verdt å merke seg at rangering av nasjoners livskvalitet i vesentlig grad avhenger av hvordan livskvalitet defineres.  

Styrken i sterke og svake bånd 

Årets lykkerapport understreker det store omfanget av omtanke og solidaritet globalt og setter søkelys på betydningen av slik prososialitet for folkehelse og samfunnsutvikling. De siste årene har det vært en bemerkelsesverdig økning i prososialitet i verden. Tross noe nedgang fra 2023 til 2024 er nivået fremdeles 10% høyere enn det var før pandemien. Dette vitner om at omtanke og solidaritet er mer robust enn man kanskje skulle tro og kan styrkes i møte med nød og usikkerhet. 

I Gallup World Poll blir folk spurt om de i løpet av den siste måneden har gitt penger til veldedighet, deltatt i frivillig arbeid eller hjulpet en fremmed. På spørsmål om man i løpet av den siste måneden har gitt penger til veldedige formål, bidratt med frivillig arbeid eller hjulpet en fremmed, rangeres Norge henholdsvis som land nummer 11, 43 og 101. I 2019 ble deltakerne også spurt om de tror at andre mennesker ville hjulpet dem ved å returnere en tapt lommebok. Årets rapport trekker frem noen nøkkelresultater herfra. For det første ser det ut til at folk har for pessimistiske forventninger til andres vennlighet. For eksempel, er andelen returnerte lommebøker mye høyere enn det folk forventer. For det andre, avhenger livskvaliteten vår både av våre oppfatninger av andres vennlighet, så vel som deres faktiske vennlighet. Det er derfor mulig at kunnskap om andres faktiske vennlighet kan fremme livskvalitet. Årets rapport peker i tillegg på at de som tradisjonelt sett skårer lavt på «lykkeskalaen» har mest å vinne på et mer prososialt samfunn. Med andre ord kan vi se en positiv spiral der prososialitet ikke bare fører til økt lykke for den som gir og den som får, men også til jevnere fordeling av livskvaliteten. 

Vi kan være prososiale og dele på mange måter. Det mest universelle eksempelet er muligens å dele måltider. Årets rapport viser at å felles måltider er en svært sterk indikator for livskvalitet – på linje med inntekt og arbeidsledighet. De som deler flere måltider med andre, rapporterer signifikant høyere nivåer av livstilfredshet og positiv affekt, samt lavere nivåer av negativ affekt. Dette gjelder på tvers av aldersgrupper, kjønn, land, kulturer og regioner.  

Lykken ser også ut til å stige med husstandsstørrelse opp til fire personer. Personer som bor alene mye mindre lykkelige enn dem som bor sammen med andre. I Norge består nå 40,8 prosent av husholdningene av kun én person og over en million nordmenn, eller hver femte person, bor alene: Aleneboende må prioritere boligutgifter foran andre forbruksgoder – SSB.  

Behovet for fellesskap, sosial støtte og kontakt er grunnleggende og sterkt for de fleste. Både innenforskap (støttende relasjoner) og utenforskap (diskriminering) er tett forbundet med livstilfredshet og psykisk helse - også i Norske livskvalitetsundersøkelser: Mental health and environmental factors in adults: A population-based network analysis. Verdens lykkerapport 2025 understreker at prososialitet kan være et av de mest effektive verktøyene vi har i møte med vår tids største helse- og samfunnsutfordringer. Funnene i rapporten tjener også som en påminnelse om at hver enkelt av oss har en rolle å spille i å gjøre verden til et bedre sted gjennom dagligdagse valg og handlinger, både innad i våre egne familier og nettverk, lokalsamfunn og globalt.  

Utvikling over tid i Norge 

Den gjennomsnittlige livskvaliteten i Norge har variert noe det siste tiåret. I årene før pandemien har gjennomsnittsnivået basert på Gallup World Poll ligget mellom 7,4 og 7,6 (skala 0-10) helt fra årlige oversikter over verdens «lykkenivå» først ble publisert i 2012 (se Figur 2). 

Figur 3. Livsevalueringer (skala 0-10) basert på Gallup World Poll for utvalgte land 2006-2024.  

2024. NB. Tall for 2024 er basert på perioden 2022-2024.

I noen grad ser endringene ut til å ha fulgt nivået av smitteverntiltak under pandemien, samfunnskriser som krigsutbruddene i Ukraina og Gaza, samt dyrtid. Endringene tydeliggjør at det psykososiale klimaet i befolkningen følger dagsaktuelle utfordringer og betingelser. Finland og Danmark har ligget øverst på den internasjonale rangeringen de siste syv årene, mens Norge som eneste land i Norden har falt noe på den internasjonale rangeringen. Nedgangen i livskvalitet i Norge ser ut til å ha startet alt før pandemien og utviklingen kan reflektere en rekke samvirkende faktorer. Både norske og internasjonale undersøkelser tyder imidlertid på at nedgangen særlig gjelder de unge. Norsk Monitor-undersøkelsen har sannsynliggjort at lavere livstilfredshet kan ha sammenheng med lavere fremtidsoptimisme i form av økt bekymring om økonomi, arbeidsliv og bærekraft blant dem under 40 år.Ungdataundersøkelsene har også over tid vist nedgang i fremtidsoptimisme blant unge: Psychosocial well-being before, during and after the COVID-19 pandemic: a nationwide study of more than half a million Norwegian adolescents | Nature Mental Health. Tall fra den nasjonale livskvalitetsundersøkelsen i Norge i 2024 viser imidlertid at de yngste voksne (18-24 år) ikke lenger er de minst fornøyde voksne: Livskvaliteten øker blant unge – SSB. Dette er et brudd med trenden vi har sett de siste årene, men hvorvidt det er en ny og positiv trend blant de unge vet vi ikke før det foreligger flere målinger.  

Nedgangen i Norge har funnet sted samtidig som nasjonaløkonomien har styrket seg betydelig. Til tross for at en trygg og god økonomi er av betydning for livskvaliteten både på individ og samfunnsnivå understreker figur 4 at nasjonaløkonomien ikke nødvendigvis leder til en mer fornøyd befolkning. Figur 4 viser utviklingen i BNP per innbygger, i faste priser, og livstilfredshet i Norge basert på Gallup World Poll data (tallene er BNP pr innbygger, medregnet olje og gass, som forklarer den bratte veksten fra 2020). 

Figur 4. Utviklingen av BNP per innbygger og livstilfredshet 2006-2022.  

NB. Figuren er hentet fra utkast til nasjonal livskvalitetsstrategi og laget av Henrik Lindhjem, Menon Economics.

At lykke- og tilfredshetsnivået i Norge alt i alt har holdt seg forholdsvis stabilt tross økende velstand kan ha sammenheng med flere faktorer. Det er særlig fire forhold som blir trukket frem for å forklare generell stabilitet i livskvalitet over tid:  

• Tilvenning («den hedoniske tredemøllen») - folk flest har en tendens til å venne seg til nye og forbedrede levekår og heve forventningene sine i tråd med forbedringer. 

• Avtagende marginalnytte - det femte kakestykket gir mindre økning i tilfredshet enn det første. 

• Sosial sammenligning («keeping up with the Joneses») – folk flest har en tendens til å sammenligne seg med andre mennesker og ofte med dem som har det bedre. 

• Stabile personlighetstrekk og genetikk: Exploring the Biological Basis for Happiness | The World Happiness Report. 

Det forholdsvis stabile lykke- og livstilfredshetsnivået i Norge kan også ha sammenheng med forhold som har bidratt negativt («lykkedempere») og dermed utlignet den positive effekten av forbedrede økonomiske kår og velstandsutvikling over tid, som for eksempel en utvikling i verdipreferanser i form av økt materialisme eller økt sosial ulikhet: Rapid review of inequalities in health and wellbeing in Norway since 2014 - IHE. Endringer over tid, for eksempel som følge av politiske forhold, finanskrise, krig og pandemi viser at livskvaliteten kan endre seg for nasjoner og grupper i tråd med endringer i betingelser og miljø.  

Nasjonal livskvalitet: Livskvalitet som mål for og på samfunnsutviklingen 

Verdens lykkerapport ble opprinnelig initiert på bakgrunn av økt politisk søkelys på livskvalitet, og behovet for en mer inkluderende, rettferdig og bærekraftig politikk som bidrar til å redusere lidelse, fattigdom og ulikhet. Det dagsaktuelle verdensbildet understreker betydningen av arbeidet med å jobbe for god og jevnt fordelt livskvalitet. I 2022 konkluderte verdens lykkerapport med tre viktige utviklingstrekk det siste tiåret: i) at politikere over hele verden i økende grad ser livskvalitet som et overordnet mål for politikken, ii) at livskvalitet kan måles og iii) at vi nå vet mye om hva som påvirker den. Disse fremskrittene gjør oss bedre i stand til å tilrettelegge for gode liv i befolkningen.  

God livskvalitet er en ambisjon på tvers av politiske, verdimessige og faglige skillelinjer - et fremtidskompass vi alle kan ta eierskap til. God livskvalitet er også en drivkraft som fremmer menneskelige ressurser som mestring, deltakelse og innenforskap, innovasjon og produktivitet. God livskvalitet kan også forebygge stress, psykiske plager og fysisk sykdom og styrke motstandskraften i møte med belastninger. Befolkningens livskvalitet er dermed et viktig grunnlag for en positiv samfunnsutvikling og et fundament for en bedre fremtid. Kunnskapen vi nå har kan hjelpe oss selv, politikere og andre samfunnsplanleggere med å tilrettelegge for god livskvalitet og jevnere fordeling. Norge kan bli et foregangsland på dette feltet.  

Livskvalitet er en satsing for FN, OECD, EU, Norge og Folkehelseinstituttet. I 2021 annonserte regjeringen en nasjonal livskvalitetsstrategi. Den er forventet å lanseres våren 2025. Den nasjonale strategien skal bidra til et mer helsefremmende, bærekraftig og rettferdig samfunn. Et viktig fundament for denne strategien er livskvalitetsmåling. De fleste OECD-land har utviklet rammeverk for måling av livskvalitet som supplement til økonomiske indikatorer (BNP) for å veilede offentlige prioriteringer. Livskvalitetsindikatorer gir oss et verktøy for å prioritere innsats; et styringsverktøy for fremtidsberedskap og skreddersydde tiltak. Regelmessige målinger gir oss i tillegg muligheter for å evaluere effekt av politiske beslutninger og demografiske endringer – og utviklingen over tid. Hvem får det bedre, hvem sakker akterut? De subjektive livskvalitetsmålingene gir samtidig befolkningen en ekstra stemme, en mulighet for medborgerskap. Det kan bidra til at tiltak og beslutninger treffer behovene våre bedre. 

Fra 2018 har livskvalitetsmåling blitt fremmet som styringsverktøy for politikkutvikling i Norge og FHI og SSB gjennomfører nå helhetlige målinger (inkluderer ulike sider av livskvaliteten), lokalt og nasjonalt. Lokale og regionale målinger finnes særlig i folkehelseundersøkelsene i fylkene. I 2025 er det samlet inn tall fra 45 500 innbyggere i Oslo i FHUS. Resultatene publiseres 7. april 2025. En rekke andre fylker skal også gjennomføre nye livskvalitetsmålinger innenfor FHUS i 2025. 

Utfordringen fremover er å gå fra måling og kunnskap til utvikling og gjennomføring av politikk. Vi vet at samfunn som er livskvalitetsfremmende omfordeler velstand, de bidrar til sunne, jevne levekår, inkluderende arbeid og gode arbeidsvilkår, trygghet, lav korrupsjon og sosialt inkluderende nærmiljøer: De leverer godt i forhold til grunnleggende menneskelige behov for trygghet, autonomi og fellesskap.  

Konkrete grep for å styrke livskvalitet og psykisk helse 

I møte med dagens folkehelseutfordringer trenger vi både politiske tiltak og effektive intervensjoner som øker tilgangen på positive opplevelser, mestring, sosial støtte, tilhørighet og solidaritet. Årets lykkerapport vektlegger sosiale faktorer og trekker frem felles måltider som et konkret livskvalitetsfremmende tiltak med betydning på tvers av mennesker, kulturer og regioner. En gjennomgang av tilgjengelig forskningslitteratur i 2008 viste at det er fem temaer som særlig påvirker livskvaliteten. To av disse er nettopp sosiale. De fem er aktiviteter som er relevante for mennesker i alle aldre, konkrete og evidensbaserte. De kan flettes inn i egen hverdag så vel som a implementeres i politikk. De fem grepene er: Å knytte bånd (investere i relasjoner, fellesskap være en del av et miljø), å være aktiv (fysisk aktivitet, bevegelse i alle former og intensiteter), å være oppmerksomt tilstede (nærværende i øyeblikket), fortsette å lære (være nysgjerrig, utvikle seg) og å gi (bidra til at andre får det bedre og til et bedre samfunn): Hverdagsglede – fem kunnskapsbaserte grep for god livskvalitet. Funn fra årets lykkerapport understreker nettopp betydningen av disse temaene både for enkeltindividet og samfunnet som helhet.  

De fem kan benyttes som livskvalitetsfremmende aktiviteter av enkeltindivider og grupper. I mange kommuner tilbyr Frisklivssentraler og andre tjenester nå hverdagsgledekurs. De fem kan også brukes som inspirasjon for strukturelle tiltak, for eksempel i kommunenes planstrategi og i det lokale folkehelsearbeidet, i form av aktiv tilrettelegging for at kommunens innbyggere skal kunne bruke de fem aktivitetene (se figur 5). Skal en følge opp årets lykkerapport kan langbord og tilrettelegging for felles måltider utgjøre ett konkret tiltak.  

Figur 5. Hverdagsglede som tema for det lokale folkehelsearbeidet 

Det pågår flere forskningsstudier på effekter av ulike konkrete hverdagsgledetiltak. En ny artikkel viser at deltakerne i en enkel digital hverdagsgledeintervensjon, Hverdagsglede for alle, opplever økning i livskvalitet og færre psykiske plager sammenlignet med en kontrollgruppe, med størst effekt for dem med flest psykiske plager. Effektene er små i statistisk forstand (Cohens d: 0,20-0,49) men tiltaket kan likevel bidra til å flytte livstilfredsheten i befolkningen i positiv retning (se figur 6).  

Psykiske plager og mistrivsel er vanlig og vi kan ikke basere oss på at helsevesenet vil kunne gi en en-til-en oppfølging til alle med behov. Svært mange tiltak som er i bruk – både digitale og ikke-digitale – er ikke tilstrekkelig evaluert. Hverdagsglede for alle viser robust effekt, er fleksibelt, personellbesparende og kan skaleres for å nå mange. Det kan dermed utgjøre en enkel, rimelig, effektiv og bærekraftig metode for å levere helsefremmende tiltak på- Å øve på disse fem grepene kan gjøre oss mer tilfredse.  

Figur 6. Fordeling av livstilfredshet før og etter digitalt hverdagsgledetiltak 

Nb. SWLS=Satisfaction With Life Scale