Mestring i mottak og kommuner (MiMK)
Artikkel
|Oppdatert
UngKul-forskere undersøker om det manualbaserte lavterskeltilbudet "Teaching Recovery Techniques" kan redusere traumerelaterte psykiske plager blant barn og unge med fluktbakgrunn.
Deltakerne i studien er enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, og barn i følge med asylsøkende foreldre. Studien er et samarbeid mellom Children and War Foundation og Folkehelseinstituttet.
Bakgrunn
Forskning har vist at barn og ungdom som kommer til Norge som asylsøkere har vært utsatt for ulike typer traumatiske hendelser som bidrar til et høyt nivå av psykiske plager blant dem, slik som for eksempel posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og depresjon. Dette gjelder både barn som kommer alene (enslige mindreårige asylsøkere), og barn i følge med asylsøkende foreldre.
Tiden i mottak innebærer også store belastninger knyttet til spenning om utfallet av asylsøknaden. Tidligere UngKul-undersøkelser viser at for mange av barna vedvarer de psykiske belastningene etter at de har fått opphold og er bosatt i Norge. En tidlig intervensjon for å redusere traumerelaterte psykiske plager allerede i mottaksfasen kan ikke bare ha umiddelbar positiv innvirkning på barnas psykologiske fungering - den kan i tillegg ha positive effekter på psykisk helse over tid.
Det er mangel på forskningsbaserte lavterskeltilbud for denne gruppen. Teaching Recovery Techniques (TRT) er utviklet av Children and War Foundation, og har vært effektiv og implementert med gode resultater blant barn og unge i krigs- og katastrofeområder (Barron, Abdallah, & Smith, 2013; Giannopoulou, Dikaiakou, & Yule, 2006). Det er første gang TRT blir tatt i bruk for å hjelpe unge asylsøkere og flyktninger i Norge.
Mål
Den ene målsettingen med MiMK er å undersøke om TRT kan redusere psykiske plager og øke livskvaliteten blant barn og unge med fluktbakgrunn. Vi er særlig interessert i om effekten er forskjellig for enslige mindreårige i asylmottak, sammenliknet med bosatte enslige mindreårige og barn i følge med foreldrene sine. Den andre målsettingen er å undersøke hvilke faktorer som fremmer og hemmer implementering av TRT-manualen i asylmottak, omsorgssentre og kommuner som bosetter alenekommende mindreårige flyktninger.
Metode og deltakere
MiMK har en flermetodisk tilnærming, og benytter både spørreskjema, observasjoner og intervjuer. Studien har et eksperimentelt venteliste/kontrollgruppe-design, med testing av psykiske plager før og etter intervensjonen. Ungdommene i målgruppen ble kartlagt for PTSD-symptom før TRT. De som hadde høgt symptomnivå fikk tilbud om å delta i prosjektet. Til sammen 170 asylsøkende barn og ungdommer, samt bosatte enslige mindreårige flyktninger har gjennomført TRT, besvart spørreskjema og deltatt i intervjuer. De var fordelt på følgende institusjoner:
- Enslige mindreårige asylsøkere (EMA) under 15 år i barnevernets omsorgssentre
- Enslige mindreårige asylsøkere over 15 år i UDI-regulerte EMA-mottak
- Barn i følge med asylsøkende foreldre i ordinære mottak
- Bosatte enslige mindreårige flyktninger
De fleste ungdommene er fra Afghanistan, Eritrea, eller Syria. Gjennomsnittsalderen er 16 år.
Vi har også intervjuet lederne og ansatte i de ulike institusjonene, og TRT-kursledere.
Status per juni 2019 og pågående aktiviteter
All datainnsamling i forbindelse med prosjektet ble avsluttet våren 2018. En rapport med resultater fra undersøkelsen er levert til Bufdir, IMDi, Hdir og UDI. Med bakgrunn i de positive funnene fra MiMK, anbefaler vi i rapporten at TRT bør tilbys til alle enslige mindreårige flyktninger og barn og unge i familier med fluktbakgrunn.
Nå jobber vi med å planlegge en større utrulling av TRT, med å kvalitetssikre resultatene fra undersøkelsene gjennom vitenskapelige publikasjoner, og spre informasjon om funnene. Vi samarbeider også med Children and War Foundation om å tilpasse TRT-manualen til det stresset enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre og mottak opplever.
For å sikre at resultatene fra MiMK skal være nyttige for målgruppene våre, har vi etablert en brukergruppe som består av seks ungdommer og unge voksne tidligere enslige mindreårige asylsøkere som har fått opphold i Norge.
Medarbeidere på prosjektet er: Seniorforsker Brit Oppedal, prosjektleder, seniorforsker Guido Biele, og doktorgradskandidat Anne Kristine Solhaug.
Kollegaer fra Children and War foundation, universitetet i Oslo, Universitetet i Berge, Uppsala universitet, Kings College og University of Manchester er samarbeidspartnere i prosjektet.
