Hjelpe- og velferdstjenester under covid-19-pandemiens første fase: familiers behov, udekkede behov og hjelpesøkende atferd
Artikkel
|Publisert
Mange familier hadde behov for hjelp og kontakt med familievernkontorene, men hjelpen var ikke tilgjengelig.
Forestill deg at du har problemer i relasjonen til partneren din. Dere krangler mye, og dere finner ikke noen vei ut av de slitsomme konfliktene. Partneren din har også vært mye trist og nedstemt det siste året, og du er redd for at han kan ha blitt deprimert. I løpet av noen uker rammer covid-19-pandemien Norge, og samfunnet stenger helt ned. Familien din er tvunget til å være mer hjemme og sammen enn tidligere, hjemmekontor må kombineres med hjemmeskole for barna, og konfliktene eskalerer. Du kjenner at du og familier har behov for hjelp, men du skammer deg litt over all kranglingen, og du kjenner på at du ikke vil at samfunnet skal bruke hjelperessursene sine på deg, når det er midt i en alvorlig pandemi. Du er også usikker på om familievernkontoret, hvor dere har vært til et par samtaler til for noen år siden, i det hele tatt er åpent. Mannen din tar imidlertid kontakt med fastlegen sin, og får hjelp hos en psykolog.
Tiltakene som ble satt i verk for bremse spredning av Covid-19 våren 2020 førte til store omveltninger for mange familier, og nedstengningen førte til redusert tilgang til mange helse- og omsorgstjenester. I en artikkel som er publisert i Tidsskrift for velferdsforskning har forskerne i FamilieForSK-studien undersøkt hvilke relevante hjelpetjenester familiene hadde behov for og var i kontakt med i nedstengningsperioden, og hva som hang sammen med familienes hjelpebehov og hjelpesøkende atferd. Det er i alt foreldre fra 689 familier som har svart på spørsmål.
Til sammen svarte 32,1% av familiene at de hadde behov for hjelp fra en eller flere psykologiske omsorgs- eller hjelpetjenester i perioden april og mai 2020 (utenom fastlege og NAV), men mange av familiene som hadde et hjelpebehov fikk ikke dekket dette fra relevante tjenester. For eksempel svarte hele 55,4% av de familiene som hadde et hjelpebehov fra Familieverntjenesten at de ikke fikk dekket hjelpebehovet fra denne tjenesten i den aktuelle perioden. Forskerne synes det er bekymringsverdig at en så stor andel av familiene som trengte hjelp opplevde at hjelpen ikke var tilgjengelig i pandemiens første fase.
Høyere nivå av psykiske vansker og mer destruktive konflikter hos foreldrene hang sammen med om familiene hadde behov for hjelp. Det er kanskje ikke så overraskende. Det som kanskje er mer overraskende er at det var større sannsynlighet for at familiene med mer destruktive konflikter, mindre sosial støtte og mindre positivt samspill i familien ikke tok kontakt med hjelpeinstansene, selv om de hadde behov for hjelp fra disse instansene. Det at økte belastninger i familien og lite positivt samspill i familien kjennetegner familiene som ikke tar kontakt, til tross for at hjelpebehovet er til stede, forteller oss at vi må være særlig oppmerksomme på disse familiene. Forskerne mener at tjenestene bør være mer aktivt oppsøkende overfor disse familiene ved fremtidige kriser.
Referanse: Holt, T., Helland, M.S., & Larsen, L. (2021). Behov for velferdstjenester under Covid-19 –pandemien. Familiers behov for og bruk av hjelpetjenester under nedstengingen av Norge. Tidsskrift for velferdsforsking, 2, 1-18, DOI: https://doi.org/10.18261/issn.2464-3076-2021-02-03
