Fysisk helse og aldring

Aldring

Høgare levealder og lågare fødselsratar fører til ein større del eldre. Avdelinga nyttar livsløpsdata og data frå befolkningsstudiar og register for å studera trendar og finna årsaks- og vernefaktorar for ein frisk og sjølvhjelpt alderdom.

Demens

Norske tal peikar på at ein høgare del enn forventa har demens eller forstadium til demens. Vi bidreg til å kartleggja utbreiinga av demens over tid. Avdelinga bidreg også til kunnskap om biologiske og sosiale årsaks- og vernefaktorar for demens.

Høyrsel

Høyreevna blir svekt med aukande alder, og med fleire eldre forventar vi fleire høyrselshemma. Avdelinga arbeider med å kartleggja endringar i førekomst og få fram ny kunnskap om underliggjande risikofaktorar for, og konsekvensar av, nedsett høyrsel.

Osteoporose og brot

Noreg er på verdstoppen i førekomst av hoftebrot, og framskrivingar viser at dette helseproblemet vil auka med fleire eldre. Vi følgjer utvikling over tid i førekomst av nye hoftebrot og overdøying etter hoftebrot i befolkninga, og studerer årsaksforhold knytt til mellom anna årstid, geografi, sosiale faktorar og levevanar.

Smerte

Samla sjukdomsbyrde av smerte er stor i både ung og høg alder, og er ei dominerande årsak til legemeldt sjukefråvær i Noreg. Avdelinga har i forskinga og formidlinga si hovudfokus på langvarig smerte og forståing av moglege årsaksmekanismar. Utvikling av innovative og brukarvennlege metodar for å kartleggja smerte er også ein del av satsinga.

Skadar og ulukker

Avdelinga driv epidemiologisk forsking på demografiske, sosioøkonomiske og geografiske forskjellar i førekomst av skadar, årsaker til og konsekvensar av ulukker og analyse av datakvalitet på skadefeltet.

Overvekt og fedme

Avdelinga forskar på overvekt og fedme i befolkninga, og korleis det påverkar folkehelsa.

Kosthald og ernæring

Eit variert kosthald er viktig for å fremja god helse og førebyggja sjukdom. Avdelinga forskar på ulike aspekt ved kosthald og ernæring som salt, jod, vitamin D, berekraftig kosthald og evaluering av tiltak for å betra kosthaldet. Fleire forskarar er også involverte i Senter for berekraftig kosthald og Senter for evaluering av folkehelsetiltak.

Metode

Avdelinga nyttar ofte store registerkoplingar i forskinga og har høg kompetanse om analysemetodar og ulike studiedesign. Avanserte statistiske metodar blir nytta i forskinga og i effektevalueringar.

Kommunikasjon og formidling

Forskinga i avdelinga blir formidla til departement og direktorat, gjennom mellom anna temarapportar, og vi bidreg til kapittel i Folkehelserapporten. Forskinga blir formidla gjennom fagfellevurderte vitskaplege artiklar i nasjonale og internasjonale tidsskrift, gjennom populærvitskaplege artiklar på nettsidene til Folkehelseinstituttet og i media. Avdelinga har også nært samarbeid med ulike sektorar og aktørar, som helsesektoren, pasientorganisasjonar osv.

Prosjekt i avdelinga

• Friske arbeidsår: Gir økt levealder grunnlag for flere år i arbeid blant eldre? (Cristin.no)
• Tidstrender i funksjonsfriske leveår blant eldre i Norge (Cristin.no)
• AtWork (Cristin.no) – Samanheng mellom kognitive funksjonar, psykiske symptom, arbeidsfunksjon og terapirespons
• TRILL (Cristin.no) Sosioøkonomiske forskjellar i aldring
• NORSE-studien er ei representativ undersøking om helse og levekår i befolkninga 60 år og eldre i Oppland
• Aldring og funksjonsnivå i Tromsø (Cristin.no)
• REFAWOR Changing Lives Changing Brains (Cristin.no) - Livsløpseffekter av familie og arbeid i vaksen alder og risiko for demens