Senere skolestart reduserer risikoen for ADHD, og gir bedre skoleresultater

Studien er publisert i tidsskriftet European Sociological Review:

• The later the better? A novel approach to estimating the effect of school starting age on ADHD and academic skills 

Redusert risiko for ADHD og bedre resultater på nasjonale prøver

I Norge begynner barn på skolen det året de fyller seks år. Noen er seks og et halvt første skoledag, andre er nettopp fylt seks, mens enkelte kun er fem og et halvt år. Mellom den yngste og den eldste skolestarten er det som regel cirka ett år forskjell.

Resultatene viser at å begynne på skolen når man er ett år eldre, fører til 59 prosent lavere sannsynlighet for å få en ADHD-diagnose. For de yngste skolestartene er det 9,9 prosent sannsynlighet for å få ADHD sammenlignet med kun 6,2 prosent for de eldste skolestarterne.

Barna med senere skolestart oppnår i gjennomsnitt høyere resultater på nasjonale prøver.
På nasjonale prøver i matte og lesning på 5. trinn så forskeren at det var 3,6 poeng forskjell i matte og lesing allerede i 5. trinn, noe som tilsvarer nesten ett år med læring, og fortsatt merkbare gevinster i 9. trinn.

–    Dette kan tyde på at noen av barna som blir født på slutten av året kunne ha fått en bedre tilpasset start på sin skolegang ved å vente ett år. Det er potensielt stor forskjell i modning på barn født i desember og januar ved seksårsalder, sier Kathryn Christine Beck, postdoktor på Senter for fruktbarhet og helse, ved Folkehelseinstituttet. 

Desemberfødsler utsettes til januar

Forskeren valgte å bruke termindatoer som en ny metode for å beregne effekten av skolestartsalder. Dette vil gi en riktigere estimering av effekten av alder ved skolestart mener forskeren. Hun så nemlig at omtrent 10 % av fødslene som var ventet i den siste uken av desember, ble flyttet til den første uken i januar. 

– Jeg så at planlagte keisersnitt og igangsettelser av fødsler som kunne skyves på, gjerne ble utsatt til januar. Denne tendensen til å utsette fødsler var mer vanlig blant foreldre med høyere utdanning og ble mer utbredt på slutten av 1990-tallet med innføringen av seksårsreformen, bekrefter Beck. 

Denne utsettelsen påvirker alder ved skolestart og gjør dermed at man ikke kan sammenligne januarbarn med desemberbarn når man vil finne effekten av skolestartsalderen. 

– Dette er fordi både barna født i januar og foreldrene deres er forskjellige fra de som blir født i desember. Blant annet har foreldrene til januarbarna i gjennomsnitt høyere utdanning enn desemberbarnas foreldre.

Mulige implikasjoner for skolesystemet

Forskeren fremhever at funnene kan ha implikasjoner for hvordan skolesystemet er satt opp, og at beslutningstakere som ønsker å redusere forskjeller innen helse og utdanning kan vurdere et mer fleksibelt system for skolestart. 

– Å utsette skolestart for barn født sent på året kan være fordelaktig for spesielt sårbare barn og barn med senere utvikling. Dette kan gi barna en bedre tilpasset start på sitt utdanningsløp, fastslår forskeren.

Om studien og metode

Studien bruker termindatoer for alle barn som var forventet å bli født mellom 17. desember og 15. januar mellom 1999–2004 for analysen av ADHD-diagnose og perioden 1999–2007 for analysene av nasjonale prøver. Resultatene er basert på de som har termindato rundt 1. januar.

Denne tilnærmingen er basert på antakelsen om at termindatoer innenfor dette intervallet er tilfeldige og ikke kan påvirkes av foreldrene etter unnfangelsen. Forskningen viser at jo senere termindato innen dette intervallet, jo høyere er sjansen for å begynne på skolen ett år senere. Deretter kunne forskeren se på effekten av ett år senere alder ved skolestart på sannsynligheten for å få en ADHD-diagnose og prestasjon på nasjonale prøver gjennom instrumentvariabelmetoden.  
 
I studien er det brukt data fra primærhelsetjenesten (Kontroll- og utbetaling av helserefusjoner (KUHR), spesialisthelsetjenesten (Norsk pasientregister (NPR), Medisinsk fødselsregister (MFR), og Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB).